Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: www.colourbox.no)
ATC
ATC er en forkortelse for automatic train control.
Barriere mot sammenstøt mellom tog. Inntrer hvis tog ikke følger normal nedbremsing inn mot signal som viser stopp.
Passerer toget rødt lys vil ATC utløse nødbremsene.
Enkelte tog krever lang bremselengde. Det kan i noen få tilfeller være slik at toget likevel ikke stanser før det kan komme i konflikt med spor for annet tog. Dette jobbes det systematisk for å hindre.
Lokomotivførere trenger bedre hjelp til å oppfatte uventede signalendringer, ifølge ny rapport fra fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Særlig hvis føreren står overfor en uvanlig eller kompleks situasjon, øker risikoen for at det uventede signalet overses. Sikkerhetsbarriere brytes
Dybdeintervjuer med 10 lokførere er grunnlaget for kartleggingen av faktorer som spiller inn når lokførere ikke ser at et signal endrer seg.
En av fire lokførere svarte at de har oversett et forsignal i løpet av det siste året, med den konsekvens at togets automatiske kontrollsystem (ATC) grep inn, skriver TØI på sin nettside.
Å passere forsignalet betyr at en av sikkerhetsbarrierene brytes, ikke at en ulykke skjer - men faren for det øker. Farten inn mot stoppsignaler kan bli for høy, og risikoen for at man ikke klarer å stoppe i tide blir større.
Andelen som oppga at de hadde kjørt forbi et stoppsignal var svært lav. Av 95 besvarelser samlet over ett år oppga bare én lokfører å ha kjørt forbi et signal i stopp, opplyser arbeidspsykolog Ross Owen Phillips til forskning.no.
Når noe ekstraordinært skjer
TØI-forskeren sier at lokførere faktisk oppfatter det som et stort problem å kjøre på samme strekning kanskje tusenvis av ganger uten at lyssignaler endrer seg.
- Hvis omstendighetene rundt er normale ville lokføreren likevel nesten alltid få med seg endringen, for eksempel hvis grønt uventet blir til rødt.
- Men hvis det skjer noe ekstraordinært samtidig med signalendringen, som at lokføreren må håndtere en telefonsamtale fra lederen, øker risikoen for at endringen bli oversett, sier arbeidspsykologen.
Ross er tilknyttet sikkerhets- og miljøavdelingen på TØI, og med seg på rapporten har han kollega Fridulv Sagberg.
Snakke sammen en begynnelse
- De fleste lokførerne mente rutinebaserte antagelser er det viktigste sikkerhetstemaet som bør studeres nærmere, forteller Phillips.
Han mener at førerne med ganske enkle grep kan stå bedre rustet til å håndtere uventede skifter i lyssignaler de kjører forbi dag ut og dag inn.
- Å snakke sammen er en bra begynnelse. Lokførerne er også opptatt av skiftmønster og trøtthet som sentrale sikkerhetsfaktorer.
- I noen tilfeller kan man bare si fra til lokføreren før han begynner på skiftet, at man må kunne forvente et avvik. Så litt briefing i forkant kan fungere fint, sier Phillips.
Bevisstgjøring i grupper
Som oftest er det ikke mulig å forutsi at avvik kan skje, og TØI-forskeren mener at bevisstgjøring av lokførerne i grupper kan bedre sikkerheten.
- Førerne kan diskutere i grupper hvilke strekninger de blir vant til å kjøre uten å tenke bevisst over at de faktisk befinner seg der. Å drøfte og bevisstgjøre seg hvilke deler av traseer det er snakk om, kan være til stor hjelp, sier han.
Annonse
I tillegg kan opplæring være aktuelt, i form av mestringsteknikker.
- For eksempel kan vi tenke oss at vi legger inn noen påminnelser i lokførerens ukeplan, som kan trigge oppmerksomheten, slik at de tenker over problemene med rutinemessige farer, fortsetter Philips.
Godt inntrykk av norske lokførere
Selvsagt hadde det beste vært at lokførere var helt feilfrie til enhver tid, men i likhet med andre mennesker gjør også de feil.
Forskere og fagfolk jobber derfor stadig for å utvikle bedre sikkerhetssystemer som fanger opp feilene tidlig nok, slik at man unngår ulykker.
- Jeg har fått inntrykket av at norske lokførere gjør en veldig god jobb, de forholder seg til veldig mange signaler.
- Vi som forskere anbefaler et enda tryggere system, men det eksisterende kan også kalles trygt. mener Phillips.
