Mindre sykmeldt i utrygg jobb

Sykefraværet falt betydelig i kommunene som ble rammet av Terra-skandalen. Frykt for å miste jobben kan bidra til mindre sykefravær, slår forskere fast.

Publisert
Narvik var en av fire Nordlandskommuner som ble direkte berørt av Terra-skandalen i 2007. Kommunene hadde investert fremtidige kraftinntekter i fondsprodukter med høy risiko i USA. (Foto: Shutterstock)
Narvik var en av fire Nordlandskommuner som ble direkte berørt av Terra-skandalen i 2007. Kommunene hadde investert fremtidige kraftinntekter i fondsprodukter med høy risiko i USA. (Foto: Shutterstock)

Fakta

Førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal ved Universitetet i Bergen har ledet prosjektet «Health, work and society: Multi-disciplinary studies of determinants of sickness absence and disability» der forskere fra flere fagdisipliner har studert årsaker til sykefravær og uføretrygding. Prosjektet har hatt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets program for Sykefravær, arbeid og helse i perioden 2008–2013.

Se også artikkelen til Espen Bratberg og Karin Monstad: «Worried sick? Worker responses to a financial shock», Rokkan-notat nr. 7–2013.

Forskningsprogram

Forskningsrådets program for sykefravær, arbeid og helse (SYKEFRAVAER) har som mål å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og -helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om feltet.

Terra-krisen slår ned som lyn fra klar himmel i oktober 2007. Åtte små vannkraft-kommuner har «gamblet med arvesølvet» og investert 850 millioner kroner i råtne amerikanske lån, skriver Finansavisen. Etter hvert eksploderer den negative mediedekningen, også internasjonalt.

Den finansielle krisen som oppstår, medfører stor uro og frykt for å miste jobben blant de ansatte i kommunene. For å dekke tap må kommunene kutte i utgiftene. I november krever Fagforbundet «at ikke en eneste av de ansatte mister lønn eller jobb, som følge av at ledelsen i kommunene har gått inn i hodeløse spekulasjoner i utlandet. De må ta ansvaret — og ikke laste det over på de ansatte».

– Den såkalte Terra-skandalen kom som et sjokk for de ansatte i kommunene. Det er unikt at noe sånt kunne skje. Faren og frykten for nedbemanning var reell, sier førsteamanuensis Astrid Grasdal ved Universitetet i Bergen.

Terra-sjokk senket sykefravær

Det fins ulike teorier om hvordan økonomisk uro og usikkerhet på arbeidsplassen virker inn på ansattes oppførsel. Grasdal har ledet et femårig forskningsprosjekt om årsaker til sykefravær og uføretrygding.

I et av delprosjektene undersøker økonomene Karin Monstad og Espen Bratberg hvordan Terra-sjokket påvirket sykefraværet i de åtte kommunene som ble rammet.

– Den kanskje vanligste teorien er at sykefraværet går opp, siden utrygg jobbsituasjon har en negativ helseeffekt. Andre derimot, hevder at fraværet kan gå ned, fordi de ansatte frykter at høyt fravær kan telle negativt dersom arbeidsgiver må nedbemanne eller omstille, sier Grasdal.

Forskerne sammenlignet sykefraværet i Terra-kommunene fra januar 2006 og ut 2008 med øvrige 167 kraft-kommuner her til lands, som ikke ble rammet av Terra-sjokket.

Karin Monstad ved Uni Rokkansenteret. (Foto: Uni Rokkansenteret)
Karin Monstad ved Uni Rokkansenteret. (Foto: Uni Rokkansenteret)

– Sykefraværet sank betraktelig blant de kommunalt ansatte i Terra-kommunene det påfølgende året. Nedgangen er på hele 10 prosent for kvinner, sammenlignet med året før skandalen.

–Blant menn er nedgangen enda større, men ikke så entydig dokumentert, forteller Karin Monstad som er forskningsleder ved Uni Rokkansenteret.

Forskerne finner ingen tilsvarende nedgang i de andre kraft-kommunene, heller ikke blant dem som jobbet i privat sektor i Terra-kommunene. Konklusjonen er derfor at Terra-sjokket, og den økonomiske usikkerheten som fulgte, førte til nedgangen i sykefravær i Terra-kommunene.

Kortvarig disiplinering

Forskere ved Frischsenteret har imidlertid vist at usikker jobbsituasjon og nedskjæringer kan øke sykefraværet, i en studie av norske hjelpe- og sykepleiere. Monstad understreker at dette ikke er i strid med deres funn av nedgang i fraværet i 2008.

– Siden ingen jobber var lagt ned ennå, er det forventingen eller frykten for nedbemanning som kan ha bidratt til mindre fravær i Terra-kommunene, ikke nedbemanning i seg selv, sier Monstad.

– Det kan samtidig være slik at faktisk nedbemanning eller langvarig usikkerhet knyttet til jobbens innhold, bidrar til mer sykefravær, slik sykepleie-studien indikerer.

Monstad understreker at nedgangen i sykefravær i Terra-kommunene er på kort sikt. Forskerne har ikke sjekket langsiktige effekter av Terra-sjokket ennå, men ser heller ikke bort fra at disiplineringseffekten kun er midlertidig.

– En mulig mekanisme er at trusselen om fremtidig nedskalering gir arbeidstakere insentiver til å holde seg på jobb på kort sikt. Samtidig kan langvarig usikkerhet gi økt stress og ha negative helseeffekter som dominerer i det lange løp, sier Monstad.

Mindre hevnlyst enn jobblyst

En annen vanlig teori om ansattes adferd er at de straffer «dårlige arbeidsgivere» med mer sykefravær og belønner «gode arbeidsgivere» med mindre sykefravær.

Sykefraværet sank kraftig blant de ansatte i kommunene som ble rammet av Terra-skandalen. (Foto: Shutterstock)
Sykefraværet sank kraftig blant de ansatte i kommunene som ble rammet av Terra-skandalen. (Foto: Shutterstock)

– Ifølge en gjengjeldelsestanke burde jo også fraværet økt blant de kommune-ansatte. Det er interessant at dette ikke skjer. Nedgangen i fraværet i Terra-kommunene viser at hevn-lysten ikke nødvendigvis vinner over andre motiver for å gå på jobb. Økonomiske insentiv spiller en rolle, sier Grasdal.

Hun viser også til at sykefraværet kan svinge litt fra år til år. Mange hevder at sykefraværet følger økonomiske konjunkturer, hvor økonomisk nedgang gir mindre sykefravær.

En forklaring kan være at de sykeste, som har mest fravær, forsvinner først ut av arbeidslivet i nedgangstider.

Forskerne finner imidlertid ingen slik sammenheng for kvinnene i Terra-kommunene, og bare delvis for mennene.

– Mennene som forlot jobben etter Terra-sjokket, hadde høyere sykefravær året før enn de som ikke sluttet. Samtidig ser vi en nedgang i sykefraværet blant mennene som ble i jobben hele tiden. Sånn sett ga Terra-sjokket en reell nedgang i sykefraværet, både blant kvinner og menn, sier Monstad.

Langt unna sykefraværsmålet

Norge har lenge ligget i verdenstoppen i sykefravær. Hvert år er 800 000–900 000 nordmenn sykmeldt. Alle arbeidstakere har krav på sykepenger fra dag én og i opptil ett år.

Jakten på årsaker til sykefravær er derfor høyt prioritert, både av hensyn til enkeltindividet så vel som samfunnet i stort.

Astrid Grasdal ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Astrid Grasdal ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

Studien av Terra-kommunene bidrar til å styrke hypotesen om at folk disiplineres til å gå på jobb ved økonomisk usikkerhet og frykt for arbeidsledighet. Nøyaktig hvorfor dette skjer, er likevel uklart.

– Det kan også være at arbeidsgiver legger mer vekt på å motivere eller legger mer til rette for å unngå sykefravær.

– Det kan også være at de ansatte står opp for hverandre og kommunen sin eller at man kommer på jobb for å vise at man er der, av frykt for å miste jobben eller komme uheldig ut ved omstillinger. Dette sier ikke dataene våre noe om, forklarer Monstad.

Det er likevel ikke her hovedsvaret på den norske sykefraværsutfordringen ligger, ifølge Grasdal.

– Norge har veldig generøse sykelønnsordninger. Så lenge vi har valgt å ha disse ordningene, og lite grad av kontroll, så tror jeg ikke sykefraværet vil synke mye. Etter ti år med IA-avtalen er vi fortsatt langt unna sykefraværsmålet på 5,6 prosent, påpeker hun.