Lavt utdannede mødre taper rettigheter

- Arbeidstakere med lav utdanning skvises ut av fast tilsetting og blir erstattet av vikarbyråer hvor midlertidige ansettelser er mer vanlig.

Publisert

Denne tendensen er svært tydelig over hele Europa, ifølge professor Suzan Lewis fra Manchester Metropolitan University i England.

Forskere fra åtte europeiske land: England, Frankrike, Nederland, Slovenia, Portugal, Bulgaria, Sverige og Norge samarbeider i prosjektet Transitions: Gender, Parenthood and the Changing European Workplace.

De åtte landene er svært ulike både økonomisk, sosialt og demografisk. Man sammenligner hvordan unge voksne i disse europeiske landene håndterer å bli foreldre og se på grensene mellom arbeid og familie, i en tid hvor arbeidsmarkedet og arbeidsplassen endrer seg.

Prosjektet bygger videre på studien “The Young Europeans, Work and Family” fra 2001 som fokuserte på unge mennesker mellom 18 og 30 år i fem europeiske land og deres ferd mot voksenlivet.

Omfattende outsourcing

Forskerne sier at de er overrasket over hvor omfattende outsourcingen av lavt utdannede og ufaglærte er over hele Europa.

- Vikarbyråer overtar mer og mer av de deler av arbeidsmarkedet som omfatter for eksempel rengjøring, sekretærarbeid og andre oppgaver som tidligere ble ivaretatt av fast ansatte arbeidstakere. Slikt arbeid blir i økende grad satt ut på anbud til firmaer hvor korttidskontrakter er normen heller enn unntaket.

I mange land fører dette til at rettigheter for kvinner i forbindelse med svangerskap og småbarnsperiode svekkes.

Arbeidstakere forsvinner

Professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Ann Nilsen, deltar i prosjektet sammen med Lewis. I følge henne ser det ut til at en hel gruppe arbeidstakere mer eller mindre forsvinner fra de lavere nivåene i bedrifter og organisasjoner.

I sin studie fokuserte de på bedriften som enhet, og fikk da store problemer med å finne arbeidstakere fra denne gruppen. Et annet funn som peker seg ut så langt i studien er en tendens til at gode politiske intensjoner ikke alltid gjennomføres i praksis. Ann Nilsen forklarer:

- Selv om man fra politisk hold har lagt opp til ordninger som skal legge til rette for god balanse mellom arbeid og familieliv, har mange trøbbel med å få ledere med på dette.

Sjefen har makten

I følge Nilsen og Lewis blir nærmeste overordnede leder ofte nøkkelen. Signaliserer denne at arbeidstakeren kan benytte seg av rettigheter som fleksibel arbeidstid, perioder med deltid etc, som han/hun har krav på, er det uproblematisk.

Om lederen og klimaet på arbeidsplassen derimot for eksempel signaliserer at deltidsansatte ikke er fullverdige arbeidstakere, kan det gi problemer i forhold til både lønnsforhold og karriereutvikling.

Nilsen sier videre at slike problemer kanskje er mer vanlig for arbeidstakere i land utenfor Norden, men de finnes også her.

Engelskmennene diskuterer utvidet permisjon

- Sverige og Norge ligger jo “streets ahead” i arbeidet med å legge til rette for at foreldre skal kunne delta i arbeidslivet, skyter Lewis inn.

Hun forteller at i England er forholdet mellom foreldrerollen og rollen som arbeidstaker et svært aktuelt politisk spørsmål. Fødselstallet er nokså lavt. Foreldre sender i økende grad barna til barnehager, og det er kommet inn forslag om økning i svangerskapspermisjonen. Men fremdeles er det vanskelig for kvinner å bidra fullt i arbeidslivet.

- Og det ville være merkelig om ikke et hardere press i arbeidslivet skulle påvirke reproduksjonen negativt, sier Lewis.

De to vil imidlertid ikke gå med på at arbeidende foreldre over hele Europa klager over stress.

- Det vi har dekning for å si er at over hele Europa rapporterer foreldre som deltar i arbeidslivet at de jobber hardere enn før og at jobben spiser seg inn i fritid og familieliv.

- Mange bør si at de har for mye arbeid. I stedet sier de at det er deres egen skyld at de ikke får gjort alle arbeidsoppgavene når realiteten er at de faktisk har altfor mange oppgaver, mener Lewis.

Et annet trekk som er blitt mer utbredt, er at alt i større grad enn før er opp til den enkelte, til individet. Arbeidstakere står ofte alene i forhandlinger med arbeidsgiver om rettigheter og plikter.

Kvinner deltar lite i Nederland og England

Statistikk som er samlet inn som en del av prosjektet viser at tallet på deltidsarbeidende kvinner er klart høyest i land som Nederland og England.

I Nederland jobber rundt nitti prosent av mødre med to eller flere barn deltid, mens 80 prosent av kvinner med ett barn og 45 prosent av dem uten barn jobber deltid.

I Portugal som er et relativt sett fattigere land, er andelen deltidsarbeidende kvinner svært lav, uansett hvor mange barn man har.

I Norge jobber opp mot førti prosent deltid når de har to eller flere barn, mens det tilsvarende tallet i Sverige er tjue prosent. I Frankrike jobber tretti prosent av flerbarnsmødre deltid.

Objektivt sett er Sverige og Norge, og til dels Frankrike med sine godt utbygde offentlige barnehager, de landene i undersøkelsen der man har best balanse mellom arbeids- og familieliv - og altså kvinner kan delta aktivt i yrkeslivet samtidig som de får relativt mange barn. Likevel kan man ikke si noe om kjønn uten å snakke om klasse.

Store forskjeller også i Norge og Sverige

- Også i Sverige og Norge er det stor forskjell på de med høy utdanning og de med lav, sier Ann Nilsen. Hun er ansvarlig for den omfattende intervjudelen av studien som omfatter biografiske dybdeintervjuer med arbeidstakere mellom 25 til 39 år.

I følge de to professorene er det relativt lite sammenlignende forskning på forholdet mellom familie og arbeidsliv i Europa. Det meste av forskningen ser vanligvis bare på familien eller bare på arbeidslivet.

- I denne studien ser vi på komplekse sammenhenger mellom mange ulike nivå. I tillegg til at vi har åtte deltakerland er studien også svært tverrfaglig: både psykologer, antropologer, demografer og sosiologer deltar.

Studien vil munne ut i en rapport med anbefalinger til EU-systemet i tillegg til flere bøker og artikler.