Når eldre arbeidstakere nå kan få pensjon fra de er 62 år, er det blitt lettere for bedrifter å ansette dem. (Foto: ALPA PROD / Shutterstock / NTB scanpix)
Bedrifter ansetter flere over 55 år
Pensjonsreformen i 2011 har gjort det lettere for private bedrifter å «bli kvitt» eldre ansatte. Slik er det også blitt lettere å ansette dem, viser en ny studie.
Hele 30 prosent av alle ledere vil ikke en gang tenke på å innkalle en søker over 55 år til intervju, viste Norsk Seniorpolitisk Barometer i 2014.
Nå viser en ny studie gjort av en doktorgradsstipendiat ved Frischsenteret i Oslo at eldre arbeidstakere får hjelp fra helt uventet hold: Det nye pensjonssystemet vårt.
– Dette er en gevinst av pensjonsreformen som planleggerne og politikerne bak den neppe så for seg, sier Trond Vigtel.
Måtte før bli til 67 år
Et sentralt element i den svært omfattende reformen i 2011 var å gjøre pensjonsalderen helt fleksibel. Du kan nå pensjonere deg fra du er 62 år, om du godtar å få lavere pensjon. Bare de to tredeler av oss som er privatansatte er omfattet av denne delen av reformen.
– Etter reformen er risikoen arbeidsgivere i bedrifter opplever om de ansetter eldre, blitt noe mindre. Om du tidligere ansatte en 55-åring, måtte du regne med at hun eller han ble til de fylte 67. Slik er det ikke lenger.
Trond Vigtel er stipendiat ved Frischsenteret i Oslo og ville, som en del av doktorgraden sin, granske om pensjonsreformen har gjort noe med eldre sine jobbmuligheter.
Pensjonsreformen i 2011 reduserte pensjonsalderen med fem år – fra 62 år til 67 år.
For å kunne undersøke hvilken effekt dette har på arbeidsgiveres vilje til å ansette arbeidstakere mellom 50 og 61 år, har Vigtel regnet på effekten av å redusere pensjonsalderen med ett og ett år.
– Resultatene indikerer at om tidligste pensjonsalder reduseres med ett år, så fører det til at bedrifters sannsynlighet for å ansette eldre arbeidstakere øker med mellom 3,2 og 4,2 prosent.
Trond Vigtel finner at effekten er størst for arbeidstakere med lav utdanning. Det vil si gruppen som antakelig sliter mest med å få seg en ny jobb som eldre.
Trond Vigtel er doktorgradsstipendiat ved Frischsenteret i Oslo. Senteret ble opprettet av Universitetet i Oslo og driver samfunnsøkonomisk forskning. Det er oppkalt etter Ragnar Frisch, som i 1969 ble den aller første nobelprisvinneren i økonomi. (Foto: Privat)
Stipendiaten har ikke kunnet regne seg fram til noe samlet tall for hvor stor betydning pensjonsreformen har hatt på bedrifters vilje til å ansette eldre arbeidstakere. Men den effekten han finner av bare ett års lavere pensjonsalder, er ikke ubetydelig.
– Bedriftene er etter reformen blitt mer tilbøyelige til å ansette eldre arbeidstakere, konkluderer Vigtel.
Mulig å slutte ved 62 år
Annonse
Stipendiaten ved Frischsenteret har undersøkt private bedrifter uten AFP-ordning. Dette er gjerne små bedrifter der mange ansatte har lav utdannelse og lav lønn.
Vigtel forklarer funnet:
– Før reformen var det kanskje slik at bedriften unngikk å ansette seniorer, ettersom man anså at eldre ansatte potensielt er mer utsatt for helseproblemer eller man antok at de ble mindre produktive på jobben. Mange arbeidsgivere har nok fryktet at de skulle bli sittende igjen med en lavproduktiv arbeidstaker helt fram til vedkommende fylte 67 år, fordi han eller hun ikke fikk alderspensjonen sin før da.
– Nå kan arbeidstakere som får helseproblemer, og ikke får innvilget uføretrygd, tre ut av arbeidslivet fem år tidligere.
Trond Vigtel ser ikke bort fra at pensjonsreformen på denne måten også kan ha bidratt til å redusere uførepensjoneringen av eldre arbeidstakere.
Fleksibel pensjonsalder
Det hører med at pensjonsreformen i 2011 generelt har ført til at flere ansatte i privat sektor nå jobber lenger opp i årene enn de gjorde tidligere – akkurat slik planleggerne og politikerne bak reformen håpet på.
Samtidig er det overraskende mange – spesielt menn – som velger å ta ut full eller delvis offentlig pensjon, ved siden av at de fortsetter å jobbe.
Dette er helt OK for staten, som ikke taper noe på at de gjør det. Det nye pensjonssystemet er nemlig slik at du selv må betale for å bli tidlig-pensjonist, i form av lavere offentlig pensjon resten av livet.
