DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Ansatte i avfallsbransjen utsettes for et høyt antall luftbårne muggsoppartikler i forskjellige størrelse og form.
(Foto: Renovasjons- og gjenvinningsetaten)
Sopp-partikler kan påvirke helsa til ansatte i avfallsbransjen
For første gang har forskere beskrevet hvordan soppsporer og sammensettningen av sopparter virker på immunforsvaret til ansatte i sorterings- og gjenvinningsanlegg.
Norsk industri for avfallssortering og gjenvinning har
viktige oppgaver i samfunnet. De samler inn, sorterer og gjenvinner avfall til
energiproduksjon og nye materialer.
Ansatte i denne bransjen utsettes for et høyt antall luftbårne
muggsoppartikler i forskjellige størrelse og form. De kan stamme fra diverse
sopparter. Det kan føre til luftveisproblemer.
Slike problemer starter
vanligvis med aktivering av to viktige immunreseptorer: TLR2 og TLR4. Immunreseptorer er proteiner som vanligvis sitter i cellemembranen og som kan binde stoffer som forårsaker en respons i immunsystemet.
Utsettes for partikler fra
mikroorganismer
Nå har forskere fra STAMI undersøkt hvordan antall
soppsporer og artssammensetting i støv fra gjenvinningsanlegg for avfall påvirker
aktivering av TLR2 og TLR4.
Det er første gang denne sammenhengen er beskrevet
for støv fra avfallssortering og gjenvinningsanlegg.
I samarbeid med kolleger fra Universitetet i Oslo (UiO) har forskerne sortert og klassifisert sopparter som finnes i luftprøver fra tre norske gjenvinningsanlegg. I disse anleggene sorterer og gjenvinner de papp, plast, gipsplater, møbler, gamle vinduer og
hageavfall.
– En rekke oppgaver
ved avfallsbehandling gjør at de ansatte utsettes for luftbårne partikler fra mikroorganismer,
inkludert muggsopp. Mengden luftbårne muggsoppartikler måler vi gjennom å tallfeste soppsporer, sopp-DNA eller kolonidannede enheter ved dyrking, forklarer forsker Anani
K. Afanou på STAMI.
– Deretter kan vi gi råd om tiltak basert på antall soppsporer per kubikkmeter luft,
legger han til.
Høy verdi
I denne
studien viste det seg at middelverdien av antall muggsoppsporer per kubikkmeter
var fire ganger høyere enn det som er veiledende grenseverdi for soppsporer i arbeidsmiljø. Denne grenseverdien er på 100.000 sporer per kubikkmeter.
Afanou forteller videre at mykobiomet – eller artssammensettingen
– er et annet viktig faktor knyttet til eksponering.
Mykobiomet beskriver sammensetting av
forskjellige sopparter som finnes i arbeidsmiljøet og som er kilde til de luftbårne
soppartiklene.
Betennelsesreaksjon
Når celler i lungene kommer i kontakt
med sopp-partikler eller bakterier, blir TLR2 og/eller TLR4 aktivert.
Disse cellene skiller ut signalstoffer som setter i gang en betennelsesreaksjon i lungene. Slike reaksjoner
er viktige for å fjerne soppartikler og bakterier.
Men denne reaksjonen bør
ikke vare lenge eller pågå hele tiden.
– Hvis arbeidere eksponeres daglig for sopp-partikler og denne betennelsesreaksjon
varer lenge, så har de økt risiko for utvikling av allergi og astma eller
unormal reduksjon i lungekapasitet, forklarer STAMI-forsker Anne Straumfors.
I den nye studien testet forskerne om støvet fra
arbeidsplassluften hadde evne til å aktivere TLR2 eller TLR4 i spesielle egenproduserte lungemodeller.
De fant en høy aktivering av begge reseptorene. Mens økende soppsporenivå bidro
til en økende TLR2- og/eller TLR4-aktivering, fant de motsatt respons med flere sopparter.
Altså ble immunreseptorene mindre aktivert når det var
flere typer soppsporer i støvet.
Gir bedre forståelse av sykdomsrisiko
– Kunnskap om hvordan soppsporer og sammensetning av sopparter påvirker aktiveringen, bidrar til en bedre forståelse av eventuell risiko for sykdom. Denne kunnskapen kan bidra til å øke forståelsen av underliggende
mekanismer bak helseeffekter som følge av å bli utsatt for soppartikler, oppsummerer
Straumfors.
Referanse:
Komlavi Anani Afanou mfl.: Divergent TLR2 and TLR4 activation
by fungal spores and species diversity in dust from waste-sorting plants. STAMI, 2022. (Sammendrag)
Disse artene fant forskerne
Samlet sett var sopparter
tilhørende Ascomycota mest tallrike (55 prosent), etterfulgt av Basidiomycota (33 prosent)
og Mucormycota (3 prosent). Støvet inneholdt også sopparter som Aspergillus fumigatus, A. flavus, Rhizopus microsporus og Candida glaebosa.
Alle disse artene
sorterer under risikogruppe 2 (klassifisering av smitterisiko for
mikroorganismer).
I tillegg fant forskerne allergifremkallende
arter som Penicillium, Cladosporium og Wallemia.
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER