DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.

Ansatte i avfallsbransjen utsettes for et høyt antall luftbårne muggsoppartikler i forskjellige størrelse og form.

Sopp-partikler kan påvirke helsa til ansatte i avfallsbransjen

For første gang har forskere beskrevet hvordan soppsporer og sammensettningen av sopparter virker på immunforsvaret til ansatte i sorterings- og gjenvinningsanlegg.

Norsk industri for avfallssortering og gjenvinning har viktige oppgaver i samfunnet. De samler inn, sorterer og gjenvinner avfall til energiproduksjon og nye materialer.

Ansatte i denne bransjen utsettes for et høyt antall luftbårne muggsoppartikler i forskjellige størrelse og form. De kan stamme fra diverse sopparter. Det kan føre til luftveisproblemer.

Slike problemer starter vanligvis med aktivering av to viktige immunreseptorer: TLR2 og TLR4. Immunreseptorer er proteiner som vanligvis sitter i cellemembranen og som kan binde stoffer som forårsaker en respons i immunsystemet.

Utsettes for partikler fra mikroorganismer

Nå har forskere fra STAMI undersøkt hvordan antall soppsporer og artssammensetting i støv fra gjenvinningsanlegg for avfall påvirker aktivering av TLR2 og TLR4.

Det er første gang denne sammenhengen er beskrevet for støv fra avfallssortering og gjenvinningsanlegg.

I samarbeid med kolleger fra Universitetet i Oslo (UiO) har forskerne sortert og klassifisert sopparter som finnes i luftprøver fra tre norske gjenvinningsanlegg. I disse anleggene sorterer og gjenvinner de papp, plast, gipsplater, møbler, gamle vinduer og hageavfall. 

– En rekke oppgaver ved avfallsbehandling gjør at de ansatte utsettes for luftbårne partikler fra mikroorganismer, inkludert muggsopp. Mengden luftbårne muggsoppartikler måler vi gjennom å tallfeste soppsporer, sopp-DNA eller kolonidannede enheter ved dyrking, forklarer forsker Anani K. Afanou på STAMI.

– Deretter kan vi gi råd om tiltak basert på antall soppsporer per kubikkmeter luft, legger han til.

Høy verdi

I denne studien viste det seg at middelverdien av antall muggsoppsporer per kubikkmeter var fire ganger høyere enn det som er veiledende grenseverdi for soppsporer i arbeidsmiljø. Denne grenseverdien er på 100.000 sporer per kubikkmeter.

Afanou forteller videre at mykobiomet – eller artssammensettingen – er et annet viktig faktor knyttet til eksponering.

Mykobiomet beskriver sammensetting av forskjellige sopparter som finnes i arbeidsmiljøet og som er kilde til de luftbårne soppartiklene.

Betennelsesreaksjon

Når celler i lungene kommer i kontakt med sopp-partikler eller bakterier, blir TLR2 og/eller TLR4 aktivert. 

Disse cellene skiller ut signalstoffer som setter i gang en betennelsesreaksjon i lungene. Slike reaksjoner er viktige for å fjerne soppartikler og bakterier.

Men denne reaksjonen bør ikke vare lenge eller pågå hele tiden.

– Hvis arbeidere eksponeres daglig for sopp-partikler og denne betennelsesreaksjon varer lenge, så har de økt risiko for utvikling av allergi og astma eller unormal reduksjon i lungekapasitet, forklarer STAMI-forsker Anne Straumfors.

I den nye studien testet forskerne om støvet fra arbeidsplassluften hadde evne til å aktivere TLR2 eller TLR4 i spesielle egenproduserte lungemodeller.

De fant en høy aktivering av begge reseptorene. Mens økende soppsporenivå bidro til en økende TLR2- og/eller TLR4-aktivering, fant de motsatt respons med flere sopparter.

Altså ble immunreseptorene mindre aktivert når det var flere typer soppsporer i støvet.

Gir bedre forståelse av sykdomsrisiko

– Kunnskap om hvordan soppsporer og sammensetning av sopparter påvirker aktiveringen, bidrar til en bedre forståelse av eventuell risiko for sykdom. Denne kunnskapen kan bidra til å øke forståelsen av underliggende mekanismer bak helseeffekter som følge av å bli utsatt for soppartikler, oppsummerer Straumfors.

Referanse:

Komlavi Anani Afanou mfl.: Divergent TLR2 and TLR4 activation by fungal spores and species diversity in dust from waste-sorting plants. STAMI, 2022. (Sammendrag)

Disse artene fant forskerne

Samlet sett var sopparter tilhørende Ascomycota mest tallrike (55 prosent), etterfulgt av Basidiomycota (33 prosent) og Mucormycota (3 prosent). Støvet inneholdt også sopparter som Aspergillus fumigatus, A. flavus, Rhizopus microsporus og Candida glaebosa.

Alle disse artene sorterer under risikogruppe 2 (klassifisering av smitterisiko for mikroorganismer).

I tillegg fant forskerne allergifremkallende arter som Penicillium, Cladosporium og Wallemia.

Powered by Labrador CMS