– Det skjer en maktoverføring fra menneske til teknologi hver gang en maskin overtar noe vi pleide å gjøre selv. Denne prosessen har foregått i tusenvis av år. Oppfinnelser flyttes ut i samfunnet gjennom innovasjon, og slik blir de en del av hverdagslivet vårt, sier professor Lars Nyre ved Universitetet i Bergen.
Dette er tydelig blant annet i mediebransjen som Nyre selv forsker på. Det forgår en permanent innovasjon med stadig nye sosiale medier, stadig mer kompleks automatisk skriving av nyheter, og fortellinger formidlet med såkalt virtual og augmented reality.
– Vi som skal undervise i medieproduksjon føler oss tidvis overkjørte, men vi får bare gjøre så godt vi kan for å håndtere teknologiflommen, sier han.
Teknologi bedre enn mennesker
– Teknologien er bedre enn menneskene på en rekke viktige områder. Kunstig intelligens har ført til ytterligere vekst i oppgavene og funksjonene som blir tatt over av teknologi, sier Nyre.
Vi kjøper billetter via smarttelefon, bruker selvbetjeningskasser i butikkene, selvbetjeningskafeer på ferjene, og behovet for funksjonærer reduseres. Snart kommer selvkjørende kjøretøy. Stadig flere arbeidsprosesser automatiseres som del av denne maktoverføringen.
– Moderne teknologi er så utrolig nyttig, praktisk og presis og kan gjøre det så bra. Derfor får de et voldsomt gjennomslag i samfunnet, forklarer han.
– Vi som skal undervise i medieproduksjon føler oss tidvis overkjørte, men vi får bare gjøre så godt vi kan for å håndtere teknologiflommen, sier Lars Nyre.(Foto: UiB)
– Må holde teknologiutviklingen i sjakk
– Det er vanlig blant humanister å mene at mennesker styrer teknologiutviklingen gjennom kreativitet og konkurranse i markedet, forteller han og fortsetter:
Bare mennesker kan være moralske agenter, går argumentet, og derfor bør ikke selvkjørende kjøretøy tillates. De kan jo verken ha moralsk ansvar eller vise omsorg.
En kan si at menneskene er dyktigere sjåfører enn automatiske agenter og at vi risikerer å erstatte noe som fungerer godt med noe som fungerer dårligere. Menneskene må derfor holde teknologiutviklingen i sjakk.
– Men dette er rett og slett urealistisk og er derfor ikke et holdbart utgangspunkt hvis man ønsker å forstå det som faktisk skjer i samfunnet.
Teknologisk imperativ
– Kampen om norske arbeidsplasser vinnes ikke med å motarbeide roboter, selvkjørende bybanevogner og annen ny teknologi, men ved å utnytte mulighetene disse bringer med seg til det som er best for oss her i vår geografiske og kulturelle sammenheng, fortsetter han.
Det finnes et imperativ i hele samfunnet som sier at teknologisk innovasjon er uunngåelig.
– Vi har rett og slett ikke noe valg. Vi må følge teknologistrømmen. Vi må satse på de teknologiske kreftene som allerede er sterke og som styrker seg globalt, sier Lars Nyre.
Han mener det er vanskelig for oss her i Norge å stanse eller snu utviklingen. Vi må akseptere en stadig økende automatisering i arbeidslivet og gjøre det beste ut av den.
Lars Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og underviser i medieteknologi i Media City Bergen. Han er også professor II ved Institutt for medie- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger.
Annonse
Hør Nyre argumentere for at teknologiutviklingen er ustoppelig, og at vi i Norge må akseptere den og bruke den mest mulig kløktig for å holde tritt med utviklingen globalt:
Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen Offentlige Bibliotek, Høgskulen på Vestlandet og Norges handelshøyskole.
