Yngstemann gjør det dårligst

De yngste i søskenflokken gjør det dårligere enn sine eldre søsken. Mindre utdanning, lavere lønn og større sjanse for deltidsarbeid er konsekvensene av å komme sist til verden, viser ny forskning fra NHH.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er en tendens til at barn fra store familier har mindre utdanning enn barn fra små familier. Den rådende forklaringen har vært: Desto flere familien må fordele midlene på, desto mindre på hver.

De nye forskningsfunnene til NHH-professor Kjell G. Salvanes og samfunnsøkonomene Sandra Black og Paul Devereux fra University of California Los Angeles, bryter med tidligere etablert forskning om at det er familiestørrelsen som har avgjørende betydning for barnets fremtid.

Ikke størrelsen som teller

- Vår forskning viser det er ikke familiestørrelsen som er avgjørende, men fødselsrekkefølgen, sier professor Salvanes ved Institutt for samfunnsøkonomi.

- Når fødselsrekkefølgen tas som forklaringsfaktor forsvinner den negative effekten av å komme fra en stor familie. Barn nummer fire og fem har i gjennomsnitt ett år mindre utdannelse enn barn nummer en. Noe som er et veldig sterkt resultat, sier han.

Forskningen bygger på folketellingsdata og registerdata for foreldre som inkluderer store deler av den norske befolkningen fra 1912 til 1975.

Sistfødte oftere tenåringsmødre

Forskerteamet finner at førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien. De påfølgende barna gjør det så gradvis dårligere. Og det gjelder ikke bare utdanning - både lønnsnivå og sannsynligheten for å ha heltidsjobb synker i takt med nummeret barnet har i fødselsrekkefølgen.

Det er vel etablert at tenåringsmødre gjør det dårligere i utdannings- og arbeidsmarkedet. Forskningen viser også at kvinner som er født sist oftere blir tenåringsmødre enn sine førstefødte medsøstre.

Formidlingsevne er viktig

Hvorfor det er slik har Salvanes og hans kolleger ikke forsket spesielt på i dette forskningsprosjektet, men han mener formidlingsevnen hos barna kan være viktig.

- En vanlig oppfatning har vært at de yngste barna lærer av de eldre. Men en kan også snu det på hodet og si at det er de eldre barna som lærer de yngre. De er dermed vant til å formidle kunnskap, og evnen til å formidle ser ut til være en avgjørende faktor for suksess senere i livet. Dette har støtte i sosialpsykologisk forskning.

"- Førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien, sier Kjell G. Salvanes."
"- Førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien, sier Kjell G. Salvanes."

Salvanes mener også forskningsfunnene får betydning for familiepolitikken.

- Hvis det var familiestørrelsen det kom an på, kunne man gi økt støtte til store familier i form av økt barnetrygd etc. Når det er rekkefølgen som er avgjørende, må man vurdere andre tiltak som for eksempel prioritert barnehageplass til de sistfødte barna.

Internasjonal oppmerksomhet

Forskningen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Nylig holdt Kjell G. Salvanes en forelesning om forskningsfunnene på London School of Eonomics - det endte med intervju på BBC og oppslag i storavisen Daily Telegraph.

Foruten medieinteressen er artikkelen med tittelen “The more the merrier? The effects of family composition on children’s education” antatt for publisering i det meget anerkjente tidsskriftet Quarterly Journal of Economics, som står på NHHs liste over tidsskrifter som gir publikasjonsbonus.

Powered by Labrador CMS