Høye lønninger og gode vilkår lokket mange dyktige medarbeidere til jobb i oljeindustrien. Bildet viser ansatte på vei til Edvard Grieg-plattformen og oljefeltet i Nordsjøen vest for Stavanger. (Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Oljeindustrien tømte markedet for talent

I gode tider sugde norsk olje- og gassindustri til seg arbeidskraft fra andre bedrifter. En forsker advarer mot å la en industri dominere i en region.

Fra 2004 til 2011 vokste den norske oljeindustrien kraftig. De oljerelaterte bedriftene, de som for eksempel utvikler maskineri og annen maritim teknologi til oljeindustrien og som tilbyr konsulenttjenester, opplevde også vekst.

Men ikke i like stor grad.

Forsker Bram Timmermans har studert samspillet mellom disse bedriftene i denne perioden. Alle skrek etter arbeidskraft. Særlig etter ingeniører.

– Oljeindustrien og de relaterte bedriftene var ute etter samme type kompetanse. Men det er begrenset hvor mye ny kompetanse du kan hente i én og samme region, så vi kunne forvente å finne at oljeindustrien ville suge kompetanse fra andre industrier, sier han.

Nettopp dette ble resultatet. Studien viser at det ikke alltid er så positivt å samle mange bedrifter som er like hverandre på et lite geografisk område.

Førsteamanuensis Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole har sett hvordan en dominerende industri kapret den beste arbeidskraften. (Foto: NHH)

Tok de beste ingeniørene

Oljesektoren hentet i stor grad arbeidskraft fra de oljerelaterte bedriftene. De fikk de mest kvalifiserte.

– Oljesektoren var mer attraktiv. De kunne tilby langt høyere lønninger og de fikk de aller beste medarbeiderne fra de relaterte industriene, sier Timmermans.

De relaterte industriene slet med å tiltrekke seg like gode medarbeidere som de mistet.

Når forskeren snakker om industrier relatert til oljesektoren, mener han gjerne bedrifter med ingeniører. Eller bedrifter som bygger på samme kompetanse som bedrifter i olje- og gassindustrien.

Han forklarer at det også er mange fordeler med mange relaterte bedrifter i nærheten til hverandre. Det blir enklere å flytte arbeidskraft mellom dem. Slik mobilitet bidrar gjerne til innovasjon og regional utvikling.

Noe norsk industri kan lære av

Timmermans mener at politikere og norsk industri bør lære av disse resultatene.

Når de skal legge til rette for at nye industrier kan etablere seg, bør de vite at en bransje kan bli så dominant at de tømmer relaterte industrier for arbeidskraft.

Forskeren har undersøkt effektene i en periode med høykonjunktur. Han tror det vil komme en oppfølging av forskningen.

Det vil komme en tid for å undersøke en periode med fallende oljepriser og nedbemanning.

Beveger arbeidskraften seg da fra olje og gass og tilbake til relatert industri? Har relatert industri kapasitet til å ta imot denne arbeidskraften?

– Vi venter på en oppdatering av data for å kunne svar på slike spørsmålet, avslutter Timmermans.

Referanse:

Rune Dahl Fitjar og Bram Timmermans: Relatedness and the Resource Curse: Is There a Liability of Relatedness? Economic Geography. 2019.

Powered by Labrador CMS