Andelen sykepleiere som jobber deltid seks år etter fullført utdannelse er gått ned til 25 prosent. (Foto: Shutterstock)
Fakta om prosjektet
Navn: Qualifying for Professional Careers Prosjektperiode: 2010–2014 Ansvarlig institusjon: Senter for profesjonsstudier ved HiOA Prosjektleder: Jens Christian Smeby Finansiering: 15 millioner kroner fra Forskningsrådet
Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Volda og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
Se også prosjektets hjemmeside hos Høgskolen i Oslo og Akershus.
Ingen høyskoleutdannede har arbeidet mer deltid enn sykepleierne. Seks år etter fullført utdanning arbeidet halvparten av de kvinnelige sykepleierne deltid, viste undersøkelser blant dem som var ferdigutdannet henholdsvis i 1977 og 1992.
Så skjedde det store endringer på kort tid. Blant dem som ble ferdige med utdannelsen i 2003, var deltidsandelen gått ned til 25 prosent.
Nå har det også skjedd store endringer i sykepleiernes forventninger og ønske om deltidsarbeid: I 2001 sa 75 prosent av sykepleierstudentene at deltidsarbeid var viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb, mot bare 35 prosent i 2012. Med andre ord: Mindre enn halvparten så mange ser for seg en deltidsjobb. Og endringen har skjedd på bare ti år.
Vil jobbe heltid
I tillegg til holdningene er også praksis i ferd med å endre seg.
Utviklingen i retning av stadig mindre deltidsarbeid blant kvinner, slår inn for fullt blant sykepleiere også, om enn noe seinere enn i andre yrkesgrupper.
– Forklaringen handler både om inntekt og det at heltid blir mer og mer vanlig blant alle kvinner i det norske samfunnet, sier forsker Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Dessuten vil mange oppleve at det er like slitsomt å jobbe deltid og ta ekstravakter på kort varsel.
– Vi ser en betydelig endring i interessen for deltidsarbeid blant unge sykepleiere etter 2000. For andre grupper av høyt utdannede kvinner så vi en tilsvarende endring på 1980-tallet, sier Abrahamsen.
Det er likevel fortsatt et stykke igjen til andre yrker som krever høyskoleutdanning, hvor rundt 10 prosent av kvinnene jobber deltid seks år etter fullført utdanning.
Andelen mannlige sykepleiere er fremdeles lav – rundt 10 prosent.
– Flertallet av unge sykepleiere med egne barn arbeider heltid. Det gjelder også de som er positive til deltidsarbeid, sier Abrahamsen.
– Problemet er ikke lenger at kvinnelige sykepleiere setter familien foran jobben. Nå gjelder det å møte deres etterspørsel etter heltidsarbeid.
Hun har forsket på sykepleieryrket i 25 år, og understreker at ufrivillig deltid har vært et stort problem for sykepleiere i nærmere 15 år. Arbeidsgiverne er fremdeles på etterskudd.
Annonse
Mer tradisjonelle?
I dag jobber rundt 40 prosent av alle kvinner deltid. Sykepleierne ligger høyere, med rundt halvparten i deltidsjobb. Ifølge Abrahamsen er det ikke noen enkel forklaring på hvorfor sykepleierne jobber mer deltid enn andre.
Siden sykepleieryrket tradisjonelt har rekruttert flere deltidsorienterte kvinner enn andre yrker med samme utdanningsnivå, tyder det på at sykepleiere har vært mer tradisjonelle i sine holdninger til arbeidstid.
De aller fleste starter sin yrkeskarriere med heltidsarbeid. Tidligere var det gjerne første fødsel som utløste deltidsarbeid. I dag har dette blitt forskjøvet til det å bli mor for andre gang.
Abrahamsen tror deltidskulturen fortsatt er levende i sykepleieryrket, men at det også varierer ut fra hvor i helsesektoren sykepleierne jobber. På sykehusene er normen om heltid sterk, også for sykepleiere.
Få heltidsstillinger
– Det er liten tvil om at prosentstillinger spiller en viktig rolle, sier Abrahamsen.
– Sykepleierne må gis muligheten til å få heltidsstillinger. Det har ikke alltid vært tilfelle. De siste årene har det vært for få heltidsstillinger i forhold til etterspørselen.
Dermed fungerer prosentstillinger som en brems på utviklingen mot mer heltidsarbeid i denne yrkesgruppen.
Abrahamsen mener både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i helsesektoren, inkludert Sykepleierforbundet, må ta sin del av ansvaret for at denne situasjonen er oppstått.
– Det haster med å tilby heltidsstillinger til alle pleiere som ønsker det, sier forskeren.
Selv om studentene vektlegger deltidsarbeid når de velger yrke, betyr ikke det at de har planer om å stå i deltidsjobb store deler av yrkeslivet.
Bente Abrahamsen er seniorforsker ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Privat)
Førsteårsstudentene ved sykepleierutdanningen i 2012 svarte også på spørsmål om hvor sannsynlig det er at de arbeider deltid om 10 år. Her er det 18 prosent som finner det svært sannsynlig – altså langt færre enn de som jobber deltid i dag.
Samtidig er det også på dette punktet stor variasjon mellom utdanningsgrupper. De tilsvarende tallene for lærere er 11 prosent som forventer deltid om 10 år, førskolelærere 10 prosent, sosialarbeidere 8 prosent, og 6 prosent for fysioterapeuter, økonomer og politi.
Det ser altså ut til at sykepleiere kommer til å fortsette å jobbe noe mer deltid enn andre høgskoleutdannede kvinner, men mye mindre enn før.
– Om noen år vil sykepleiere med ønske om heltidsarbeid utgjøre en langt større andel av alle sykepleiere enn de gjør i dag, sier Abrahamsen.
Eldre sykepleiere som har arbeidet deltid nesten hele yrkesløpet, vil snart være pensjonister. Tall for alle norske kvinner fra Statistisk sentralbyrå, viser at 64 prosent av kvinner med barn under 16 år jobber heltid, og bare 36 prosent jobber deltid.
Småbarnsmødre jobber altså ikke mindre enn andre kvinner generelt. Men her er ikke forskerne sikre på om det samme gjelder for sykepleiere.
Deltid like slitsomt
Omfanget av deltidsarbeid blant sykepleiere har ofte vært begrunnet med slitsomt turnusarbeid. Men Abrahamsen har vist tidligere at deltid oppleves like slitsomt som heltid for kvinnelige sykepleiere med familieforpliktelser.
– Tyngre vaktbelastning for sykepleiere i deltidsstilling er en viktig forklaring, sier forskeren.
Turnus blir mye mer brukt blant dem som jobber deltid enn blant dem som jobber heltid.
Annonse
Enkelte norske sykepleiere skjermes for ubekvemme vakter, og arbeider innenfor vanlig arbeidstid. Det betyr at kveldsvakter og natt- og helgearbeid må deles på færre. Avdelingenes løsning er å tilby ekstravakter, som gjerne fylles av sykepleiere i deltidsstillinger som ønsker å arbeide mer.
Det er en klar sammenheng mellom det å arbeide turnus og rapporter om tidskonflikter mellom arbeid og familie.
– Uregelmessig arbeidstid gjør det vanskelig å følge opp barna i deres fritidsaktiviteter, og være sammen med familie på ettermiddager og i helger, forklarer Abrahamsen.
– Sykepleiere i turnus må ofte avlyse eller endre planlagte familieaktiviteter. I tillegg blir de slitne av vaktbelastningen, slik at det er vanskelig å få gjennomført oppgavene hjemme.
