Bedrifter ønsker, ifølge Sintef-forsker, at Arbeidstilsynet er mer åpen og utadvendt, at de tar hensyn til kontekst, tør å bruke skjønn og har fokus på langtidseffekter for bedrifter i forhold til læring, utvikling og forbedring. (Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen, NTB scanpix)
Bedrifter ønsker, ifølge Sintef-forsker, at Arbeidstilsynet er mer åpen og utadvendt, at de tar hensyn til kontekst, tør å bruke skjønn og har fokus på langtidseffekter for bedrifter i forhold til læring, utvikling og forbedring. (Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen, NTB scanpix)

Ny rapport kritiserer Arbeidstilsynet

NHO-bedrifter vil i dialog med Arbeidstilsynet, men møtes med sjekklister og et regelverk det er vanskelig å oversette til egen virkelighet. Dette er noe av kritikken i ny rapport.

Publisert

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av arbeidsmiljøloven, blir overholdt. Finnes det nødvendig for vern av arbeidstakeres liv og helse, skal arbeidstilsynet gi pålegg om at en virksomhet helt eller delvis skal stanses inntil tilfredsstillende vernetiltak er iverksatt. Ved overhengende fare skal arbeidstilsynet kreve vernetiltak iverksatt straks. Arbeidstilsynet består av Direktoratet for arbeidstilsynet og det lokale arbeidstilsyn.

(Kilde: Store norske leksikon)

Etter å ha mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra medlemsbedriftene sine har NHO fått Sintef til å granske Direktoratet for Arbeidstilsynets metoder.

Resultatet er en rapport som konkluderer med at tilsynet ikke kommer næringslivet i møte, er en lukket instans og gjemmer seg bak tilsynsmetodikk.

Forskerne har blant annet gjennomført spørreundersøkelse i NHOs medlemsbedrifter, intervjuet ledere og inspektører i Arbeidstilsynet og gjort casestudier i bedrifter.

Mange av bedriftene er fornøyde med Arbeidstilsynet og synes de håndterer møtene på en god måte, men så mange som én av to sier de lærer lite nytt gjennom tilsyn, og hver tredje mener det er bortkastet tid.

– Det må anses som en sterk kritikk, spesielt når vi vet av 20 års forskning at NHO-bedrifter antakelig er mer positive til Arbeidstilsynet enn helheten, sier Sintef-forsker Thale Kvernberg Andersen.

Hun mener rapporten viser det er på tide at Arbeidstilsynet fornyer arbeidsmetodene.

– Gapet mellom Arbeidstilsynets ideal og praksis er for stort. De feiler blant annet i sitt mål om å ha langsiktig påvirkning og være enhetlig i budskap, fremtreden og reaksjonsbruk, kommenterer Andersen.

Ønsker mindre kontroll og mer dialog

Bedriftene som i undersøkelsen forteller at de ikke lærer noen ting under tilsyn, tror dette skyldes at inspektørene først og fremst har en kontrollfunksjon.

I stedet for kontroll og det mange opplever som mistenkeliggjøring, forteller bedriftene at de har behov for mer veiledning, dialog og samarbeid. Ikke i form av generelle lovparagrafer og presentasjoner, men gjerne innenfor rammen av tilsyn, samt når bedriftene selv tar initiativ til det.

Slik det er i dag styres tilsynet av pålagte sjekklister som forskeren mener ofte ikke treffer.

– Arbeidstilsynets fokus på ferdigdefinerte problemstillinger heller enn reell kontekst, er naturligvis et stort problem, sier Andersen.

Hun forklarer at dette skyldes til dels at inspektørene er eksperter på lovverk, men ikke bransje.

– Arbeidstilsynets strategi sikrer først og fremst dem selv. Fokuset på kvantitet gjør at Arbeidstilsynet primært mater sitt eget system, samtidig som det store fokuset på lovverk beskytter Arbeidstilsynet mot å bli tatt på feil. Kompetanse på regelverk hjelper lite når bedriftene sliter med å forstå lovteksten og å oversette den til egen virkelighet.

Denne spenningen mellom kontroll og veiledning er ikke ny, den har blitt debattert så lenge Arbeidstilsynet har eksistert, kommenterer forskeren.

Etterlyser læring

Mange bedrifter opplever i tillegg å bli avvist når de prøver å kontakte Arbeidstilsynet for bistand. 

– De blir ofte henvist til regelverk når de spør om noe, men regelverket kan være vanskelig å tolke ettersom det ikke er tilpasset alle type bedrifter, forteller Andersen.

Bedriftene ønsker ifølge Sintef-forskeren at Arbeidstilsynet er mer åpen og utadvendt, at de tar hensyn til kontekst, tør å bruke skjønn og har fokus på langtidseffekter for bedrifter i forhold til læring, utvikling og forbedring.

– Mange bedrifter lærer ikke og utvikler seg ikke, slik Arbeidstilsynet driver i dag.

– Men dette blir vanskelig i og med at Arbeidstilsynet er opptatt av å ikke sitte på begge sider av bordet. De ønsker ikke å gi pålegg med den ene hånden og hjelpe til å løse dem med den andre. Vi stiller spørsmål ved hvorfor de ikke vil dette, sier Andersen.

Kvantitet foran kvalitet

I undersøkelsen forteller dessuten så mange som halvparten av bedriftene at de opplever at like tilfeller blir behandlet ulikt og at useriøse aktører slipper unna. De har inntrykk av at de mest problematiske, og dermed tidkrevende, bedriftene systematisk blir unngått.

Dette bekrefter flere av Arbeidstilsynets inspektører i intervjuer med forskerne. De forteller at krav om å gjennomføre et visst antall tilsyn i løpet av ett år påvirker hvilke tema som tas opp og hvilke bedrifter de velger å besøke.

– Fokuset hos Arbeidstilsynet på kvantitet påvirker hvem de undersøker og går i tillegg utover kvaliteten ved at de ikke har tid til å være grundige. Flere av inspektørene innrømmer at de velger bort de mest kompliserte tilfellene, og det er naturligvis svært alvorlig for arbeidslivet om de useriøse ikke får tilsyn, sier Andersen.

– Skal ikke slutte med tilsyn

Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet understreker at Arbeidstilsynet og NHO er enige om at hovedresultatet i rapporten er bra.

Tre av fire NHO-bedrifter mener at tilsynet ble gjennomført på en god måte. Sju av ti mener temaene var relevante for deres HMS-arbeid, og sju av ti synes inspektørene viser tillit til bedriftens innsats for god HMS.

– Det er svært positivt, spesielt med tanke på at disse bedriftene mener at de ikke trenger tilsyn, skriver hun i en kommentar til rapporten.

– Men vi kan – og skal ikke – slutte å gjøre tilsyn. Mellom 40 og 50 arbeidstakere dør på jobb hvert år. Det er 90 000 yrkesskader hvert år, og 20 prosent av sykefraværet skyldes arbeidsmiljø. Det seriøse arbeidslivet er også en del av denne statistikken, sier Svendsen.

Arbeidstilsynet skal lytte både til arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i tilsynet.

– Sintef har i sin rapport bare intervjuet arbeidsgiversiden. Og det er viktig å være klar over at det ikke alltid er slik at partene har lik oppfatning av hva som er utfordringer i bedriften, sier direktøren.

Hun er ikke enig i at de useriøse og kompliserte virksomhetene velges bort.

– Jeg registrerer at bedriftene oppfatter det slik, men det er ikke riktig. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har vært en av våre soleklare hovedprioriteringer de siste årene. Arbeidstilsynet bruker om lag 50 prosent av ressursene her, sier Svendsen. 

Hun synes det er overraskende av forskerne hevder at Arbeidstilsynet «gjemmer seg» bak regelverket.

– Vi har et samfunnsoppdrag gitt i arbeidsmiljøloven som innebærer å føre kontroll med regelverket. Og vi gjør effektmålinger som viser at bedrifter som har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet, jobber bedre og mer systematisk med arbeidsmiljøet sitt enn bedrifter som ikke har hatt tilsyn, sier Svendsen.

Referanse:

Andersen og Solem: NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet, rapport Fra Sintef Teknologi og samfunn, november 2015.