Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Gjennom å feile tester vi ut ulike fremgangsmåter og blir sikrere på at resultatet er det best mulige, forklarer Ingeborg Stana.
– Gjennom å feile tester vi ut ulike fremgangsmåter og blir sikrere på at resultatet er det best mulige, forklarer Ingeborg Stana.

Du må lære å feile for å bli kreativ

Frykt for å mislykkes og for høye forventninger blokkerer det kreative arbeidet.

– Å gjøre feil hjelper oss til å lære og bli bedre, og det er gjennom å gjøre det at vi finner nye ideer. I kreativt arbeid finnes ingen fasit. Du må finne svarene selv, sier Ingeborg Stana.

Hun er professor i visuell kunst på OsloMet og har skrevet flere fagartikler om kreativitet. Stana er også billedkunstner og underviser studenter i tegning.

– Gjennom å feile tester vi ut ulike fremgangsmåter og blir sikrere på at resultatet er det best mulige.

Stana er spesielt bekymret for kreativiteten hos unge i dag. Forskning tyder på at den oppvoksende generasjonen er mindre risikovillig enn tidligere generasjoner.

– Det kan komme til å bli en hemsko for dem, sier Stana og mener at moderne arbeidsmiljøer og undervisningsinstitusjoner er for lite opptatt av å dyrke feil.

Ingeborg Stana er professor i visuell kunst ved OsloMet.
Ingeborg Stana er professor i visuell kunst ved OsloMet.

Råutkastet er langt fra perfekt

Professoren forklarer at det avgjørende er hvordan du tenker i de forskjellige fasene av arbeidet.

– For å si det enkelt er det i den tidlige fasen viktig med lite kritikk og høy grad av innfall. Kritikeren er ikke velkommen i de første fasene.

Derfor kalles det for «The Shitty First Draft», som oversatt til norsk betyr et elendig førsteutkast. Det er når du setter deg ned for å skrive eller skissere den første versjonen av teksten eller bildet, vel vitende om at førsteutkastet blir dårlig.

Denne holdningen har hjulpet mange med å bli komfortable med tanken om at råutkastet er langt fra perfekt.

– I de senere fasene blir den kritiske og analytiske sansen helt nødvendig. Det er da du begynner å lete etter gull blant sand og småstein, sier hun.

Dette gjelder uansett sjanger, enten du jobber med musikk, tegning, fotografering eller tekst.

Handler om å glemme seg selv

Målet for Stana når hun underviser, er å ruste opp kunststudentene til å være modige nok. Til å stå i kaotiske arbeidsprosesser og tørre å slippe løs også de dårlige ideene.

Redselen for å gjøre feil er rett og slett et hinder og en brems i det kreative arbeidet.

– Betyr dette at det kan være vanskeligere for en perfeksjonist å være kreativ?

– Mange store kunstnere og forskere er perfeksjonister, så det er ikke nødvendigvis vanskeligere for en perfeksjonist å være kreativ. Men det er viktig at man vet når man skal være kritisk og ikke.

Stana mener det først og fremst handler om å glemme seg selv. Hun nevner fotball som et eksempel.

– Sønnen min er fotballspiller, og vi snakker en del om hvordan man kan være kreativ på banen. Ofte handler det om hans umiddelbare evne til å lese spillet og se de beste mulighetene på et øyeblikk.

– Hvor er det han fokuserer? Jo, han har oppmerksomheten på ballen og sine medspilleres plassering på banen. Han glemmer seg selv.

Redselen for å gjøre feil kan være en brems i det kreative arbeidet. Her er det Jannicke Krøvel som tegner.
Redselen for å gjøre feil kan være en brems i det kreative arbeidet. Her er det Jannicke Krøvel som tegner.

Når du er i flyt-modus

Stana påpeker at de kreative ikke er en egen elite eller de med originale personligheter.

– Kreativitet er et potensial som ligger i de fleste av oss, og det er noe man kan lære.

– Dessuten er utholdenhet og disiplin viktige egenskaper når du skal jobbe med kreativt arbeid, for det er ikke slik at de gode ideene er gitt med en gang. Du må være åpen og eksperimentell underveis, og du må tørre å ta en risiko.

Fra forskning vet vi at det er frykt for å mislykkes og for høye forventninger, som står i veien for å komme i flyt-modus og kreativ utfoldelse.

Med flyt-modus mener vi en tilstand der et menneske er helt oppslukt av en aktivitet og glemmer tid og sted. Man opplever en slags tidløshet fordi man er fullstendig til stede i øyeblikket.

Det var sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi som utviklet flyt-teorien og som beskriver dette fenomenet. Han forsket på kreativitet og jobbet med både kunstnere, sportsutøvere og vitenskapsfolk, og han identifiserte og ga navnet til den psykologiske tilstanden flyt i 1975.

Csikszentmihalyi var opptatt av den tilstanden hvor du glemmer deg selv. Han mente også at folk er mye lykkeligere når de går inn i en tilstand av «flyt».

Stana forklarer at dette kan ha sammenheng med at du da er mindre opptatt av hva som er riktig og feil.

Tidlig kritikk er som gift

Så hva skjer hvis man ikke tør å eksperimentere og vil at alt skal bli perfekt med en gang?

– Tidlig perfeksjonisme er som gift for kreativiteten, sier Stana.

Hun mener det avgjørende er å erkjenne at resultatet blir bedre når vi ikke har for høye forventninger for tidlig.

Stana forteller om et interessant feltarbeid av forskeren Xiaodong Lin-Siegler ved Columbia University's Teachers College.

I studien hennes som heter «Even Einstein Struggled», kan vi lese at blant elever i naturfag, ble karakterene bedre etter at de lærte om arbeidsprosessen til kjente forskere som Albert Einstein og Marie Curie.

For eksempel lærte de at veien frem til viktige vitenskapelige funn er basert på mange mislykkede forsøk og feil, og at forskerne opplevde å feile en god del i sin forskning.

I en annen gruppe derimot lærte elevene kun om hva forskerne var kjent for av resultater og ikke hvordan de kom frem til resultatene. Disse elevene fikk dårligere karakterer enn det de hadde.

Må lære å håndtere feilsteg

For å lykkes må vi altså tørre å feile. Mange ganger.

– Dessverre er vi ikke flinke nok til å oppfordre og tilrettelegge for prøving og feiling, verken som enkeltmenneske, i undervisningssammenheng eller på arbeidsplassen, sier professoren.

– Og det er synd, for vi er avhengige av å lære å håndtere feilsteg og bommerter for å lykkes. Mange av oss er i et miljø hvor det å feile blir lite verdsatt eller i verste fall straffet. Da blir det naturlig nok lite attraktivt å eksperimentere.

Hun forteller om forskningen til hennes kollega, professor Eva Lutnæs ved OsloMet, som peker mot at det i faget kunst og håndverk ofte legges mest vekt på sluttresultatet og ikke den kreative og eksperimenterende delen når karakterene skal settes.

– Det forklarer jo også hvorfor ikke elevene tør å eksperimentere for mye, for de får jo ikke uttelling for det på karakteren.

Ingeborg Stana mener det trenes for lite på dette med å håndtere feilsteg og at det er forbausende lite kunnskap om kreative prosesser.

– Her har vi et ubrukt potensial. Det er et stort behov for den oppvoksende generasjonen i dag som kan ha godt av å ta litt mer risiko.

Referanser:

Howard Gardner og Katie Davis: The App Generation: How Today´s Youth Navigate Identity, Intimacy and Imagination in a Digital World. New Haven, London: Yale University Pres., 2013.

Fredrik Ullén mfl.: Proneness for psychological flow in everyday life: Associations with personality and intelligence. Personality and Individual Differences, 2012. DOI:10.1016/j.paid.2011.10.003

Mihaly Csikszentmihalyi: Beyond Boredom and Anxiety: Experiencing Flow in Work and Play. San Francisco: Jossey-Bass, 1975. ISBN 0-87589-261-2

Eva Lutnæs: Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk – læreres forhandlingsrepertoar. Doktorgradsavhandling ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo, 2011.

Powered by Labrador CMS