Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Sterke og mer varierte arbeidsmarkeder utenfor storbyene kan begrense tilstrømningen mot sentrale strøk, sier forsker.
– Sterke og mer varierte arbeidsmarkeder utenfor storbyene kan begrense tilstrømningen mot sentrale strøk, sier forsker.

Det lønner seg for kvinner å flytte fra bygda

Storbyene gir kvinner lettere tilgang til heltidsjobber og flere typer av arbeid, ifølge en ny studie.

For mange er det å flytte fra bygda til byen nødvendig for å skaffe seg jobb og en bedre økonomi.

– En viktig grunn til at kvinner flytter og til at de klatrer på inntektsstigen, er at de flytter vekk fra regioner med dårlig arbeidstilbud, forklarer professor Lena Magnusson Turner. Hun er forsker ved NOVA på OsloMet.

Turner står bak den nye studien sammen med professor Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Forskningsrådet har finansiert studien.

Ved hjelp av registerdata fra over 50 000 mennesker født i 1974 har de undersøkt om den økonomiske effekten er den samme for kvinner og menn. Forskerne har fulgt dem til de er 40 år.

Resultatene deres viser at inntektseffekten av å flytte fra bygda til byen er større for kvinner enn for menn, gitt at man måler effekten over flere tiår.

Kvinner som blir igjen på hjemstedet, har færre muligheter til å arbeide fulltid og til å velge mellom ulike typer arbeid, ifølge Lena Turner.
Kvinner som blir igjen på hjemstedet, har færre muligheter til å arbeide fulltid og til å velge mellom ulike typer arbeid, ifølge Lena Turner.

Har færre valgmuligheter

Dette kan henge sammen med at mange kvinner på bygda ikke har de samme yrkesmulighetene som kvinner i byene. De som blir igjen på hjemstedet, har færre muligheter til å arbeide fulltid og til å velge mellom ulike typer arbeid.

– Også menn har større muligheter i byene, men her er forskjellen mellom by og bygd mindre, sier Turner.

Arbeidsmarkedet på mindre steder har et større innslag av jobber som er attraktive for menn, for eksempel innenfor industri, håndverk, transport, fiskeri og havbruk.

Samtidig er det slik at inntektsfordelen kvinner oppnår kun gjelder hvis flyttingen skjer før fullført utdanning.

Senere i livet er bildet snudd. Det vil si at flytting fra bygd til by har en noe større langsiktig effekt på menns inntekt enn på kvinners. Ved 40 års alder har menn utlignet det meste av fordelen som kvinner oppnår ved å flytte i utdanningsfasen.

Forskerne har ikke undersøkt hvorfor effektene utjevnes i det lange løp, men det er kjent fra utenlandsk forskning at karriereorientert flytting gir større lønnsvekst for menn enn for kvinner.

Bakgrunnen er at slike flyttinger ofte skjer fordi mannen i familien får en ny jobb.

For kvinnene er Oslo mest gunstig

Effekten av å flytte henger også sammen med stedet de flytter til.

– Kvinner har størst nytte av å flytte til Oslo, kanskje fordi det er flere stillinger innenfor tjenesteytende næringer i hovedstaden, sier forskeren.

Derimot lønner det seg mer for menn enn kvinner å flytte til byer med mange jobber innen petroleumssektoren, som for eksempel Stavanger og Bergen.

– Arbeidsmarkedene i disse byene er mer «maskuline» og i litt større grad tilpasset menn.

– Kvinner som flytter fra bygd til by har en klart høyere arbeidsdeltakelse enn de som blir igjen på bygda, sier Terje Wessel.
– Kvinner som flytter fra bygd til by har en klart høyere arbeidsdeltakelse enn de som blir igjen på bygda, sier Terje Wessel.

Flere kvinner i fulltids jobb i byen

Ett av funnene som overrasket forskerne mest, var at flytting i ung alder, før fullført utdanning, hadde større betydning for kvinner enn menn når det gjaldt klatring i inntekt. Dette gjelder selv når man tar hensyn til at utdanning gir høyere inntekt.

Terje Wessel påpeker igjen betydningen av arbeidstid og muligheter for jobbskifte.

– Kanskje er det slik at kvinner som flytter til byen, kommer inn i et mer arbeidsorientert livsmønster. Vi fant i hvert fall at kvinner som flytter fra bygd til by har en klart høyere arbeidsdeltakelse enn de som blir igjen på bygda, sier han.

Den tilsvarende forskjellen for menn er svært liten. Her er det fulltid som gjelder, enten man flytter eller ei.

– Våre funn tyder på at regionalpolitikken burde støtte utviklingen av sterke og mer varierte arbeidsmarkeder utenfor storbyene. En slik politikk kan begrense tilstrømningen mot sentrale strøk, sier Terje Wessel.

Referanse:

Terje Wessel og Lena Magnusson Turner: The migration pathway to economic mobility: Does gender matter? Population Space Place, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1002/psp.2419

Powered by Labrador CMS