Annonse
Kvinner bærer flere av kostnadene ved dagens velferdskutt i Europa, og forskere mener dagens økonomiske system må lytte mer til perspektiver fra feministisk økonomi. (Foto: Colourbox)

- Klart vi kan jobbe mindre

Både finanskrisen og den pågående debatten om sekstimersdagen kan lære av feministisk økonomi, mener forskere.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Debatten om sekstimersdagen har gått i flere kanaler de siste månedene.

Nylig viste SSB-beregninger at det er mulig å oppnå både fordoblet kjøpekraft, mer fritid og samtidig bevare en velferdsstat på dagens nivå.

‒ Dagens økonomer må ta med i sine beregninger at ulønnet arbeid er svært viktig for at markedsbasert økonomi skal fungere, sier Margunn Bjørnholt, seniorforsker ved Policy and Social Research AS.

– Ikke bare skal det produseres varer, men barn, maskiner, relasjoner og miljø trenger omsorg og pleie.

Feministen og økonomen Marylin Waring

Bjørnholt har vært redaktør for den nye antologien Counting on Marylin Waring: New advances in feminist economics. Boka har bidrag fra forskere fra hele verden, og gir innspill både til diskusjoner om økonomisk nedgang og kortere arbeidsdag.

Den newzealandske politikeren og feministen Marylin Waring vakte stor oppsikt for sin kritikk av systemet for nasjonalregnskap med boka If Women Counted fra 1988. Waring er nå professor i offentlig politikk, og hennes arbeid har inspirert til tidsbruksstudier i flere land.

Dette har også ført til utviklingen av alternative indikatorer for beregning av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Blant annet ble FNs Human Development Index (HDI) utviklet i kjølvannet av Warings kritikk.

Likevel ser vi fortsatt i stor grad bort fra ulønnet arbeid når vi måler og sammenlikner lands økonomiske aktivitet, påpeker forfatterne i den nye boka.

Marilyn Warings 25 år gamle kritikk om at global økonomi ignorerer kvinners ubetalte arbeid er like aktuell i dag, mener sosiolog Margunn Bjørnholt, redaktør av ny bok om feministisk økonomi. (Foto: Anita Haslie)

‒ Vi ønsket å sjekke tilstanden i feltet, et kvart århundre etter at Waring ga ut sitt verk. Boka speiler den omfattende påvirkningen fra Warings arbeid og forskning innen feministisk økonomi, sier Bjørnholt.

Omsorg er en del av økonomien

Feministisk økonomi tar utgangspunkt i feministisk teori, og stiller blant annet spørsmål ved grunnleggende antakelser, verdier og menneskesyn i dagens rådende økonomiske tenkning.

Å verdsette kvinners ubetalte husholdsarbeid er en del av dette.

– I motsetning til ideen om at mennesket er en isolert aktør som bare tenker på seg selv og maksimerer sin egennytte, tar feministisk økonomi utgangspunkt i at mennesker er sosiale, forteller Bjørnholt.

– Omsorg ses som en grunnbetingelse, også for økonomien.

Fagretningen er videre opptatt av hvordan kjønnslikestilling i eiendomsforhold og bedre rettigheter for kvinner har betydning for den økonomiske utviklingen i fattige deler av verden.

Feministisk økonomi er et kjent begrep og fagområde internasjonalt, men lite brukt i Norge.

‒ En forklaring kan være at norsk kjønnsforskning i liten grad har fokusert på økonomi og fordelingsspørsmål, mens økonomifaget på sin side ikke har brydd seg særlig om kjønn, sier forskeren.

– Dermed faller feministisk økonomi mellom stolene i det norske akademiske landskapet.

Flere likheter med miljøbevegelsen

I den nye boka blir temaer som verdien av ulønnet husholdningsarbeid, nasjonale og internasjonale politiske prosesser, fokus på likestilling i stats- og kommunebudsjetter, ulønnet omsorgsarbeid og hiv/aids-politikk satt i sammenheng med Warings ideer.

Forsker i Statistisk sentralbyrå Julie Aslaksen er blant bokas bidragsytere, og har blant annet sett på likheter mellom feministisk og økologisk økonomi.

Hun mener at disse perspektivene i mye sterkere grad kan bidra til å utfordre debatter rundt klimakrisen – som preges av sterk tiltro til klimaeksperter i stedet for politiske diskusjoner.

‒ Fellesnevneren er at de begge setter fokus både på omsorgsverdier, naturen og jordklodens bærekraftevne og stiller spørsmål ved den egennyttetankegangen som preger dagens rådende økonomitenkning, sier Aslaksen.

– I dag tar mange økonomer for gitt at det knapt er noen grenser for hvor effektive mennesker kan bli, og at teknologien ikke setter grenser for hvor mye som kan produseres og forbrukes, utfra jordklodens ressurser.

Hun tror begge fagretningene kan bli sterkere hvis de går sammen for å få sine felles mål om livskvalitet og samfunnsansvar tydeligere frem i den offentlige debatten.

Samfunnsøkonom Julie Aslaksen i SSB mener tanker fra både feministisk og økologisk økonomi burde komme tydeligere frem i offentlige debatter om bærekraftig fremtid. (Foto: SSB)

‒ Det gjelder for eksempel i diskusjoner om kortere arbeidsdag og omsorgsarbeid, om miljøkonsekvenser av stadig større forbruk, og i spørsmål rundt finanskrise og regulering av finansmarkedene i en tid med stadig økende ulikheter og maktkonsentrasjon.

Verdifulle tidsbruksstudier

Innen feministisk økonomi har forskere lenge vært opptatt av å utvikle flere metoder for å beregne verdien av ulønnet produksjon i husholdningen.

På denne måten vil de kunne vise at mye av aktiviteten som skjer utenfor markedet er både økonomisk viktig og gunstig.

I Norge finnes et unikt datamateriale i denne sammenheng.

Allerede på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det gjennomført beregninger av verdien av kvinners ulønnede arbeid i husholdet. Lignende beregninger ble også gjort i Sverige og USA.

På begynnelsen av 1950-tallet la man imidlertid om til den nye internasjonale standarden for nasjonalregnskap og beregning av BNP.

Likevel kan vi gjennom SSBs tidsbruksstudier – som har blitt gjennomført hvert tiår siden 1971 – beregne anslag for verdien av det ulønnede husholdsarbeidet.

‒ Hovedutfordringen er å anvende denne kunnskapen i den økonomiske planleggingen, for å synliggjøre disse aktivitetene som en del av en bærekraftig utvikling, sier Aslaksen ved SSB.

Hun skriver i et kapittel i den nye boken om kvinners inntog i arbeidslivet, særlig i helse- og omsorgssektoren, og at dette ikke nødvendigvis har gjort at man produserer mye mer.

‒ Selv om produksjonen er blitt mer effektiv, er mye av økningen bare en flytting av arbeidsoppgaver fra hjemmet ut til arbeidsplassene. Deler av den økonomiske veksten skyldes at produksjonen er flyttet dit den kan måles, sier hun.

Aslaksen mener det ubetalte arbeidet som gjøres i samfunnet bør bli mye mer synlig.

‒ Ulønnet husholdsarbeid utgjør en betydelig del av de økonomiske verdiene samfunnet skaper. Men fortsatt er det en utbredt oppfatning i økonomifaget at det kun er lønnet arbeid som bidrar til økonomisk verdiskaping.

SSBs tidsbruksstudier viser at kvinner og menn nå jobber like mye – når man legger sammen lønnet og ulønnet arbeid. (Foto: (Illustrasjon: SSB))

Kvinner særlig utsatt i økonomiske nedgangstider

Mye tyder på at den økonomiske nedgangen etter finanskrisen ennå ikke har nådd bunnen. Flere land vasser i gjeld, varsler om kutt i stillinger og offentlige utgifter florerer, og fattigdommen i Europa stiger.

Stadig flere europeere arbeider for lønninger de ikke kan leve av. 12 millioner flere kvinner enn menn i EU-landene lever i fattigdom, har EU-kommisjonen nylig slått fast.

Økonomisk ser det derfor dystert ut, særlig for kvinner.

‒ Kvinner har ulike posisjoner både innen betalte og ubetalte sektorer i økonomien, sier Bjørnholt.

‒ Dette gjør kvinner mer sårbare i nedgangstider, og kvinner bærer i uforholdsmessig grad kostnadene ved dagens velferdskutt i Europa.

Hovedtyngden av innstrammingstiltakene rammer kvinner hardere enn menn.

‒ Kvinner rammes hardest av kutt i offentlig sektor både fordi de jobber der, og fordi de er hyppigere brukere av tilbudene enn menn. Når for eksempel tilbudet til omsorg for barn og eldre kuttes, faller oppgavene tilbake til husholdet, sier forskeren.

‒ Der blir de del av kvinners ulønnede arbeid.

Snever debatt om sekstimersdagen

Et viktig argument innen feministisk økonomi er at det ulønnede arbeidet må bli synlig i samfunnsdebatten og politikken.

‒ Det enkleste eksempelet er det store arbeidet foreldre legger ned i omsorg og oppdragelse av barn. At barn får nødvendig omsorg og oppfølging er en forutsetning for at de kan bli gode arbeidstakere, ledere, politikere og blant annet bidra til den formelle økonomien, sier Bjørnholt.

Bjørnholt og Aslaksen mener debatten om sekstimersdagen fortsatt er for snever, fordi diskusjonen kun dreier seg om at mindre arbeid skaper mindre vekst.

De mener de store spørsmålene om livskvalitet og bærekraftig utvikling overskygges.

‒ Man glemmer verdiskapningen som skjer i uformell sektor, og at vi faktisk har tilgang til slike tall. Man overser også at tid vi bruker på andre ting enn lønnsarbeid, er aktiviteter som skaper verdier også for samfunnet, sier Bjørnholt.

‒ Hvilken retning går vi og hva slags samfunn ønsker vi egentlig? Disse debattene om hva som er forutsetningene for det gode liv blir ofte kvalt altfor raskt. Man ender gang på gang opp med en sammenligning om situasjonen på 1950-tallet med hjemmeværende mødre, legger Aslaksen til.

‒ Er det mulig å få til sekstimersdag i Norge?

‒ Om mange nok vil, får man det til. Jeg mener man må ta med i regnestykket de potensielle fordelene og den økonomiske verdien av at folk får mer tid til andre aktiviteter, til å være sammen og leve et rolig liv, sier Bjørnholt.

‒ Her kan det være gevinster både når det gjelder helse, produktivitet, kreativitet og livskvalitet.

Referanse:

Margunn Bjørnholt og Ailsa McKay (red.): Counting on Marilyn Waring: new advances in feminist economics, Brunswick books, 2013.

Powered by Labrador CMS