Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Inger Haukenes og Silje Mæland leder en forskningsgruppe som skal forske mer på kvinnehelse og arbeidsliv.

Helseplager ved overgangsalderen kan være en viktig årsak til at mange kvinner i 50-årene fases ut av arbeidslivet

– Det trengs politiske tiltak for å holde flere kvinner i arbeid, sier forskerne Inger Haukenes og Silje Mæland. De ønsker politisk handling for å gi flere kvinner mulighet til å bli værende i arbeid.

Publisert

Koblingen mellom overgangsalder, kvinnehelse og arbeidsliv er lite forsket på i Norge. I Alrek helseklynge er det derfor etablert en tverrfaglig forskningsgruppe for å få mer kunnskap om dette.

– Generelt vet vi lite om hvordan overgangsalderen hos kvinner virker inn på arbeidsdeltakelse. Men vi vet at uspesifikke muskel- og skjelettplager er en av de viktigste årsakene til sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i kvinnedominerte yrker. Disse plagene kan oppstå eller forverres i overgangsalderen, sier Silje Mæland.  

Hun forteller at de vet også at rundt regnet 30 prosent av kvinner i overgangsalderen får betydelige plager. Det kan helt klart innvirke på deres kapasitet til å stå i arbeid. 

Mæland og kollega Inger Haukenes er forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og representanter i Alrek helseklynge ved Universitetet i Bergen. 

– Men feltet har store kunnskapshull. Den økonomiske gevinsten ved å bidra til at kvinner med betydelige plager står i arbeid gjennom overgangsalderen, kan være enorm, påpeker Mæland. 

Hun viser blant annet til helse- og omsorgssektoren der alle framskrivninger tyder på at behovet for arbeidskraft vil bli kritisk høyt når eldrebølgen skyller inn.

Blir ofte oversett

– De historiene vi får er dramatiske. Det er mye skam og stigma knyttet til denne typen plager, og kvinner snakker ikke om det. Dette er et felt som er både underkommunisert og «underforsket», sier Inger Haukenes.

Haukenes legger til at typiske kvinnehelseplager ofte er forbundet med lav status og sjelden blir satt høyest på prioriteringslisten.

Forskerne mener det er stor sannsynlighet for at fastlegen ikke vurderer overgangsalderen som mulig årsak dersom kvinner midt i livet går til konsultasjon med diffuse eller uspesifikke helseplager.

– Dette kan igjen føre til at kvinner ikke får prøvd ut de behandlingsalternativene som viser seg å være effektive for plager i overgangsalderen. De står dermed i fare for å bli sykemeldt i kortere eller lengre perioder.

Forskerne mener norsk arbeidsliv ikke er nok oppmerksom på det betydelige tapet av ressurssterke kvinner som velger å gå ut av arbeidslivet, redusere stillingsprosent eller bli sykemeldt på grunn av plager ved overgangsalder.

– Kvinnehelseutvalgets rapport (NOU) påpeker at det trengs mer forskning for å fastslå hvilken rolle overgangsplager spiller i kvinners frafall fra arbeidslivet i denne alderen, sier Haukenes. 

– Samfunnet må forstå mer

Ifølge en undersøkelse blant 4.000 kvinner i Storbritannia viste at 44 prosent opplevde at deres arbeidsevne ble negativt påvirket av overgangsplager. 

Imidlertid er det også undersøkelser som ikke viser noen negativ effekt av overgangsalder på arbeidsevne. Det viser behovet for grundig og nyansert forskning. 

Tilsvarende undersøkelser i Norge finnes ikke per i dag.

– Noen bedrifter i USA og England har en bedriftspolicy som beskriver hvordan kvinner med betydelige plager i overgangsalderen kan få særlige rettigheter. Det gjør at de kan opprettholde sin arbeidsevne til tross for plagene. Dette er positivt og kan diskuteres i en norsk sammenheng også, sier Mæland. 

Hun sier at de aller fleste kvinner imidlertid vil vegre seg for å snakke med arbeidsgiver om overgangsalder. Det er forståelig ifølge forskeren med tanke på det stigma som per i dag er forbundet med plager i overgangsalderen. 

– Her har vi en jobb å gjøre – overgangsalderen er normalt, naturlig og nødvendig. De som får betydelige plager, må få god behandling både i helsetjenesten og i arbeidslivet, sier Silje Mæland.

Forskerne mener det er behov for at politikerne setter kvinnehelse og arbeidsliv på dagsorden. Det er stor slagkraft i et politisk budskap som henvender seg til alle kvinner, sier Mæland.

– Vi tror den politiske dreiningen er mulig. 

I mars 2023 kom det nasjonale kvinnehelsutvalget med med en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og betydningen av kjønn på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Referanse:

Helse- og omsorgsdepartementet:  NOU 2023: 5, Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Regjeringen.no.

Powered by Labrador CMS