Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Ifølge forskerne er det viktig at kartlegging av flyktningenes kompetanse og identifisering av rett asylmottak og bosettingskommune gjennomføres tidlig.
Ifølge forskerne er det viktig at kartlegging av flyktningenes kompetanse og identifisering av rett asylmottak og bosettingskommune gjennomføres tidlig.

Kompetansen til flyktninger er underutnyttet

Flyktninger kommer ikke raskt nok i jobb. En årsak er manglende oversikt over behovet for arbeidskraft i kommunene, viser en ny studie.

Publisert

For å fremme integrering av flyktninger i Norge er det viktig å tilrettelegge for at de kommer raskt i jobb. De bør derfor bosettes i kommuner som har behov for deres arbeidskompetanse.

Manglende oversikt over kommunenes arbeidsmarked skaper utfordringer for Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi), viser ny forskning fra OsloMet.

– Mottakssystemet har bedre oversikt over flyktningenes kompetanse enn over kommunenes behov for arbeidskraft. IMDi trenger bedre oversikt over kommunenes behov for å kunne gjøre en god match, slik at flyktningene kommer raskt i jobb, sier Marie Louise Seeberg, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Seeberg er prosjektleder for en ny studie om treffsikker bosetting av flyktninger i kommunene.

«Treffsikker bosetting» er definert slik: «Bosetting som øker sannsynligheten for utdanning, kvalifisering og arbeid.»

Bidrar til bedre integrering

– Målet for studien var å undersøke hvordan man kan oppnå best mulig integrering gjennom bosetting av flyktninger. Da er det viktig å legge til rette for at flyktninger kan få en jobb eller gjennomføre en utdannelse i kommunen de flytter til, sier Seeberg.

Det er flere hensyn som skal tas samtidig: bosettingen skal helst både gå raskt, bidra til høyere sysselsetting blant nyankomne flyktninger, unngå segregering og fremme integrering.

For å få tilgang til bedre oversikt over lokale arbeidsmarkeder anbefaler forskerne at IMDi samarbeider tettere med NAV.

– God integrering betyr blant annet at folk kommer seg i jobb og kan forsørge seg selv. Hvis en flyktning for eksempel har kompetanse som snekker, vil det være en fordel om hun bosettes i en kommune som har behov for snekkere, forklarer Seeberg.

Hva er et integreringsmottak?

  • Et integreringsmottak tilbyr tjenester til beboerne sammen med kommunen mottaket ligger i, det lokale karrieresenteret og NAV-kontoret.
  • Tjenestene er en del av et fulltidsprogram som beboerne forplikter seg til å delta i. Kommunen har hovedansvaret.
  • Integreringsmottak er et frivillig tilbud, og man må søke om å få plass.
  • Målgruppen er voksne og familier som har søkt om beskyttelse i Norge og har fått oppholdstillatelse eller har stor sannsynlighet for å få det.

Kilde: UDI

Bør fortsette med integreringsmottak

I 2016 ble det opprettet fem integreringsmottak for flyktninger som har fått oppholdstillatelse eller asylsøkere som har stor sannsynlighet for å få det. I disse mottakene får beboerne opplæring mens de venter på å flytte til en kommune.

I år blir forsøket med integreringsmottak avsluttet. Forskerne mener at det er viktig å benytte erfaringene fra disse mottakene.

Ifølge forskerne har slike mottak flere fordeler. Blant annet blir flyktningene oftere bosatt i nærområdet når de har fått innvilget asyl sammenlignet med flyktninger fra andre mottak. Dermed blir det lettere for flyktningene å bygge sosiale nettverk og de får et mer sammenhengende løp i Norge.

– Integreringsmottak er en modell som vi anbefaler at IMDi fortsetter med. Vi ser at samarbeidet rundt den enkelte flyktning fungerer godt og at de legger stor vekt på å kartlegge og utvikle flyktningenes kompetanse, i motsetning til ordinære asylmottak som dessverre ligner mer på ren oppbevaring. Dette bidrar til raskere integrering, sier Seeberg.

Prioriterer rask bosetting

Seeberg forklarer at et viktig mål for integreringen også er at flyktninger skal kunne delta i demokratiske prosesser. Hvis det tar for lang tid før flyktningene blir plassert i en kommune, tar det også lang tid før de kan handle som selvstendige individer og opplever den friheten de har søkt.

– Lange, usikre venteperioder kan slite på menneskers fysiske og psykiske helse. I dette perspektivet kan man si at rask bosetting er vel så viktig som treffsikker bosetting, sier hun.

Ifølge forskerne er det viktig å kartlegge flyktningenes kompetanse og å finne rett asylmottak og bosettingskommune tidlig.

Flyktninger som blir boende i samme område over tid og som bosettes i nærheten av asylmottaket de kommer fra, kan få bedre kontinuitet i språkopplæring, bedre kvalifisering og arbeidstrening, og inkluderes lettere som en del av lokalsamfunnet. Dermed kan det også bli enklere for dem å finne jobb.

Varierende arbeidskompetanse

Forskerne poengterer at å bruke flyktningers kompetanse er viktig for både samfunnet og den enkelte, men at den ofte er underutnyttet.

Ifølge Seeberg kan flyktningenes kompetanse deles i tre kategorier ut fra behovet i det norske arbeidsmarkedet:

– Den første kategorien er flyktninger som ansees som veldig kompetente og som har kvalifikasjoner som det er stort behov for, for eksempel innen helse eller IT. I den motsatte enden av skalaen, i kategori tre, er flyktninger med ekstremt lite formelle kvalifikasjoner. De mangler ofte skolegang og har kanskje arbeidserfaring fra et yrke som ikke finnes i Norge. Den andre kategorien favner flest, og er mennesker som har en del generell kompetanse og som sannsynligvis kan få jobb i mange kommuner, sier Seeberg.

Ifølge Seeberg kan det ta flere år uavhengig av hvor de bosettes før flyktninger med lav formell arbeidskompetanse får seg en jobb. For dem vil integreringen gjerne bli bedre om de bosettes i en kommune med et godt opplæringstilbud som er tilpasset deres behov.

Kan ikke bestemme egen hjemkommune

Treffsikker bosetting er viktig for samfunnet. For det krever store økonomiske ressurser av samfunnet om flyktninger ikke kan forsørge seg selv eller blir integrert i sitt lokalmiljø.

Flyktninger kan ikke bestemme hvor de skal bo så lenge de mottar offentlig støtte. Dette kan være spesielt utfordrende for familier.

Seeberg forteller at det i mange tilfeller kan være utfordrende å finne en kommune der både mor og far kan få jobb eller tilpasset opplæring, og der også eventuelle barn får dekket sine behov.

– IMDi tar et viktig valg for flyktningene når de bestemmer bosettingskommune, og dette vedtaket kan utgjøre en stor inngripen i folks liv. Asylsøkere og flyktninger har lite valgfrihet, og det er en pris de må betale for hjelpen, støtten og tryggheten de får i det norske systemet, sier Seeberg.

Fakta om studien

  • Studien «Strategisk mottaksplassering og treffsikker bosetting: tidlige grep for integrering av flyktninger i kommunene» er ledet av Marie Louise Seeberg, og gjennomført av forskerne Berit Aasen, Justyna Bell, Christer Hyggen og Ida Tolgensbakk fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og By- og regionsforskningsinsituttet NIBR.
  • Treffsikker bosetting defineres som «bosetting som øker sannsynligheten for utdanning, kvalifisering og arbeid», og skal bidra til høyere sysselsetting blant nyankomne flyktninger gjennom bedre kobling mellom bosetting, kompetanse, kvalifisering, utdanning og kommunenes arbeidskraftsbehov.
  • Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra IMDi (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet), og ser blant annet på samarbeidet med UDI (Utlendingsdirektoratet) i bosettingen av flyktninger på mottak og i kommuner.
  • Forskerne har gått gjennom eksisterende forskningslitteratur, gjennomført en spørreundersøkelse og gjort intervjuer.

Referanse:

Marie Louise Seeberg mfl: Strategisk mottaksplassering og treffsikker bosetting: Tidlige grep for integrering av flyktninger i kommunene, NOVA Rapport 2/20, 2020.