Professoren mener at koronaviruset har lært oss ei viktig lekse.

– Pandemien skaket hele systemet. Migrantarbeidere slapp ikke inn. Produksjonen ble redusert og det oppsto frykt for at åkrene hverken ble sådd eller høstet. En rekke skritt ble tatt for å begrense effektene, blant annet egne innreiseregler for landbruksarbeidere, sier Johan Fredrik Rye, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Han mener at dette demonstrerte den viktige rollen arbeidsinnvandrere har i den europeiske matindustrien.

I Norge ville staten stimulere gårdbrukere til å lokke hjemlig arbeidskraft til å ta våronna og høste årets avling. I Storbritannia sto prins Charles i spissen for å få engelskmenn til å gå ut i åkeren.

Begge forsøk lyktes dårlig.

Jobber nordmenn ikke vil ha

– Utfordringen er at arbeidsinnvandrere gjør jobben som landets egen befolkning ikke vil gjøre lenger. Dette er jobber som ofte er dårlig betalt, svakt regulert, monotone, skitne og av og til farlige, sier Rye.

Når arbeidsinnvandrere tar over de manuelle jobbene, faller statusen ytterligere og gjør dem enda mindre attraktive for lokale folk. Vekten ligger mer på arbeidsgiverens behov, enn på arbeidstakerens rett til en anstendig jobb, ifølge migrantforskeren.

Sammen med Karen O’Reilly er Rye redaktør for den ferske boken International labour migration to Europe’s Rural Regions. En rekke forskergrupper har studert arbeidsmigrasjon i Europa på nært hold, blant annet dette:

• Russere og polakker i norsk fiskeindustri.
• Polske sesongarbeidere i containerbrakker hos tyske bønder.
• Thailandske bærplukkere i svenske skoger.
• Ukrainske gårdsarbeidere på jobb i Polen.
• Østeuropeiske jordbærplukkere i Norge og England.
• Albanere i gresk landbruk og gjetere i middelhavslandene.

To kapitler sammenligner amerikansk og europeisk landbruk.

Dårlige arbeidsbetingelser og lav status

Rye og O’Reilly er tydelige på hva forskningen viser: Arbeidsinnvandrere og sesongarbeidere blir marginalisert, usynliggjort og utnyttet.

– Dårlige arbeidsbetingelser og lav status preger mange næringer i norske distriktssamfunn, kanskje mer enn før og vil trolig fortsette å gjøre det. Arbeidsinnvandrerne er ofte i randsonen av det regulerte arbeidsmarkedet, både i Norge og ellers i Europa, sier sosiologen.

– Mange forsøker å endre på det, men det er vanskelig, også når man prøver å vedta lover for å regulere arbeidslivet. Problemene ligger mer i organiseringen av den globale matvareproduksjonen enn i manglende vilje hos den enkelte arbeidsgiver.

– Hvorfor er det vanskelig å endre?

– Gårdbrukerne må ha lønnsomhet og da må lønnsnivået holdes nede.

– Forbrukerne svarer gjerne ja når de blir spurt om de er villige til å betale litt mer for maten hvis den produseres på en mer forsvarlig måte, men når de handler i butikken kjøper de helst den billigste varianten. Ikke lett å gjøre noe med, sier professoren.

God arbeidskraft – dårlig behandling

Ifølge Rye forventes det at arbeidsinnvandrere jobber hardt – og tar til takke med lite.

Polakker i Norge skal være ideal-arbeidstakere til tross for at de ofte bor dårlig og lever isolert. Det samme finner man over hele det europeiske kontinentet. For eksempel blir rumenske jordbærplukkere i Andalucia installert på rom med to til seks andre. De befinner seg langt hjemmefra og integreres i liten grad.

Myndighetene i vertslandene overser migrantenes dårlige arbeids- og levekår. Rekrutteringsselskapene minsker muligheten for at arbeidstakerne deltar i kollektive ordninger.

– Er ikke norsk arbeidsliv godt nok regulert?

– Arbeidslivet i Norge er blant de mest regulerte i Europa. Det er et godt utgangspunkt. Men samtidig har statens oppmerksomhet vært mindre rettet mot deler av arbeidslivet i distriktene. Dessuten kan det synes som arbeidsmarkedet i rurale områder er mer immunt mot forsøk på statlig regulering. Graden av organisering blant arbeidsinnvandrere er da også veldig lav, sier Rye.

«Trippel gevinst»

Spesielt matvareproduksjonen er avhengig av arbeidsinnvandrere. Arbeidsgiverne forsvarer lave lønninger med at migranter tjener mye bedre enn de ville gjort i hjemlandet.

– Det opprettholdes et idyllisk bilde av en trippel gevinst ved arbeidsinnvandringen: Arbeidsgiveren får billig og god arbeidskraft, arbeidstakeren tjener bedre enn hjemme, og familien og hjemlandet tjener på det, sier Rye.

Mange årsaker til arbeidsinnvandringen

Bak arbeidsinnvandringen i Europa ligger tunge geopolitiske endringer, påpeker han. Kommunismens fall, utvidelsen av EU, globalisering og nedbygging av nasjonale grenser. Alt dette har gjort en omfattende arbeidsinnvandring mulig.

Billige flyreiser har gjort det enkelt å forflytte seg. I teorien kan du fint bo i Gdansk og ukependle til Norge.

I boken viser forskerne til at det er 5,5 millioner arbeidsinnvandrere i Europa og sier at tallet trolig er høyere.

Fra gårdsdrift til industri

I USA er landbruket sterkt industrialisert. Landets to millioner bønder produserer like mye som ti millioner i EU. Det amerikanske arbeidslivet er også langt mindre regulert og svakere fagorganisert. Og velferdsordningene er mye dårligere enn i Europa.

Johan Fredrik Rye sier at store deler av landbruket og matproduksjonen i Europa er på full fart inn i en lignende industrialisering.

– Dette er tydeligst i den arbeidsintensive frukt- og grønnsakproduksjonen i middelhavslandene. I Sør-Spania finnes et 450 kvadratkilometer stort område med plast for grønnsakdyrking, sier han.

Forskeren forteller at også i Norge foregår det en kraftig sentralisering av landbruket. Små bruk legges ned og store enheter vokser seg større. Denne utviklingen legger til rette for flere landbruksarbeidere fra utlandet.

Håp er drivkraften til innvandrerne

Arbeidsinnvandring har mye med følelser å gjøre, påpeker Rye. Drivkraften er oftest håpet om et bedre liv for seg og sine. Men for mange blir det en krevende tilværelse, selv om de tjener mer penger enn hjemme.

Arbeidssøkeren bryter opp hjemmefra og har ofte delt hushold. Kanskje er det ikke noe problem at en ung svenske bruker noen måneder på å renske krabbe på norskekysten, mener Rye. Noe annet er det for en familiefar med tre barn hjemme i Polen.

– Arbeidsinnvandrere lever et slags skyggeliv. Ikke er de hjemme og heller ikke del av samfunnet de har kommet til. I Europa ser vi at høyrepopulismen har sin styrke på landsbygda, og det rammer nok arbeidsinnvandrere i noen land.

– Hovedinntrykket i norsk debatt er imidlertid at man ser positivt på arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, sier Rye.

Forskernes definisjon av «arbeidsinnvandrer» er vid. Den omfatter polakker som har jobbet ti år i fiskeforedling på Frøya og thailandske bærplukkere som tråler nordiske skoger i noen uker.

En god del av dem som kommer til Norge som flyktninger, havner også i lavtlønnede jobber i landbruket eller i matindustrien i distriktene. Det er vanskelig å få jobb uten norsk utdanning og med dårlige språkferdigheter.

Referanse:

Johan Fredrik Rye og Karen O.Reilly: International labour migration to Europe’s Rural Regions, Routledge, 2020. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.