Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi vil styrke innsatsen for å få flere innvandrerkvinner ut i jobb eller utdanning. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)
Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi vil styrke innsatsen for å få flere innvandrerkvinner ut i jobb eller utdanning. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

Seks av ti innvandrere i jobb fem år etter introduksjonsprogrammet

Av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for innvandrere i 2011, var 63 prosent i arbeid eller utdanning etter fem år. Færrest kvinner er i jobb.

Published

57 prosent av kvinnene som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2011, var i jobb og/eller i utdanning fem år senere. Blant menn var det tilsvarende tallet 66 prosent, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

De fleste som er i jobb, har fått stillinger innen salg- og service eller som renholdere og hjelpearbeidere.

– Overkvalifisert

– Så mange som 90 prosent av dem med universitets- eller høyskoleutdanning kan være overkvalifisert til jobben sin, ved at de er ansatt i yrker uten krav til høyskoleutdanning, sier seniorrådgiver Harald Lunde i SSB.

Definisjonen av jobb eller sysselsetting er at man er i inntektsgivende arbeid minst én time i uka.

Det nasjonale målet for slik sysselsetting er at minst 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller i utdanning innen ett år etter at de har avsluttet programmet.

I oktober viste tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet at under halvparten av alle deltakerne i introduksjonsprogrammet gikk direkte ut i arbeid eller utdanning i 2017. Mens over halvparten alle menn gikk direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt program, gjorde kun tre av ti kvinner det samme.

Behov for fornyelse

Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mente da at det er behov for å fornye introduksjonsprogrammet.

– Særlig må vi få flere av kvinnene ut i jobb og utdanning, sa hun.

En brukerundersøkelse blant deltakere i programmert, utført av Fafo på vegne av direktoratet, viste at flyktninger som ønsker å komme i arbeid raskt, kan kaste bort verdifull tid i kommunenes introduksjonsprogram ettersom det er for standardisert.

Flyktninger med høyere utdanning føler at de ikke fikk god nok progresjon og kaster bort verdifull tid. Mange av disse ønsker også å fortsette med sine gamle yrker fra hjemlandet.

De må som regel ta ekstra utdanning i Norge, men rådes ofte til å finne seg andre jobber i det ufaglærte markedet i stedet for å ta en slik utdannelse, var konklusjonene i Fafo-rapporten.