- Den viktigste faktoren for å komme tilbake i arbeid er at den uføre har en positiv forventning om å lykkes, sier Magnussen videre.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, og forsker på hvordan en kan hjelpe uføretrygdede med ryggplager tilbake i arbeid.

Undersøkelsen viser at hele åtte av ti blant de uføre med slike plager ikke hadde tro på at de noen gang kunne jobbe igjen. Her ligger også mye av kjernen til problemet, ifølge forskeren.

Forsøk med uføretrygdede

Halvparten av de 89 som deltok i Magnussens forskningsprosjekt fikk gå på et arbeidsrettet rehabiliteringskurs.

I løpet av kurset hadde de blant annet en motivasjonssamtale med psykolog, hvor det ble fokusert på den enkeltes styrker og hva som gjorde at de ikke var i jobb.

Den andre halvparten - kontrollgruppen - fulgte det vanlige opplegget som tar sikte på å få uføre ut i jobb.

Personlig oppfølging virker

Resultatet viser tydelige forskjeller mellom gruppen som fikk personlig oppfølging gjennom kurs, og de som ikke fikk det.

Året etter kunne nemlig dobbelt så mange i førstnevnte gruppe fortelle at de var i ferd med å skaffe seg jobb sammenlignet med de som ikke fikk kurs.

Felles for de som var i en arbeidsrelatert prosess var at de hadde noe bedre helse enn de andre, og at de var positive til å arbeide til å begynne med.

- Det kan jo tyde på at det virker med motivasjonsarbeid og personlig oppfølging. Vi må huske på at disse menneskene trenger masse støtte for å komme seg ut i jobb. Det er lett å miste troen på seg selv og sin arbeidsevne når man er ufør, sier Liv Heide Magnussen.

Hardt i arbeidslivet

Norske bedrifter kan gjøre mye mer for å tilrettelegge for uføre med ryggplager slik at de kan fungere i jobb, mener Magnussen.

Det kan gjøres i form av utstyr og fleksibel arbeidstid, og effektivitetspresset må ned. Det beste er om dette blir gjennomført før de faller utenfor arbeidslivet, ifølge forskeren.

- Arbeidslivet er tøft, og 100 prosent stillinger passer ikke for alle. En mulighet er å se på hvordan attføringsbedrifter jobber og hvilke suksessfaktorer de har som gjør at de får folk til å fungere i arbeidslivet, sier Magnussen.

- Noen av de jeg har intervjuet foreslår for eksempel at flere som har redusert arbeidskapasitet på grunn av dårlig rygg kan dele på samme stilling, sier hun.

Kostbart fravær

Mer enn 330.000 personer i Norge er uføretrygdet i dag, ifølge NAV. Muskel- og skjelettplager er årsaken til at én tredel av disse ikke er i stand til å jobbe, og dette koster samfunnet flerfoldige milliarder kroner hvert år.

- Før man kan vite hvordan man får uføre tilbake i arbeid, må man skaffe seg en oversikt over hva som hindrer tilbakeføringen. Det aller viktigste er nok å hindre at folk faller ut av arbeidslivet til å begynne med, for det er vanskelig å komme tilbake, sier Magnussen, som disputerte for doktorgraden på temaet i fjor.

Blir behandlet som en case

For mange er det en barriere å skulle forholde seg til NAV og andre etater, viser forskningen. Mange kjenner det som en enorm påkjenning å gjøre forsøk på å komme ut i arbeid, for så å mislykkes, forteller Magnussen.

- De uføre føler at myndighetene behandler dem mer som en case enn som en person. For de fleste blir det lettere å finne seg til rette i den situasjonen de har havnet i, og heller ta seg av familie og barnebarn enn å prøve å finne en jobb, sier hun.

Økonomi spiller også inn - mange har liten økonomisk gevinst på å prøve seg i jobb. Det finnes flere eksempler på at trygd gir bedre økonomisk uttelling enn arbeid, forteller forskeren.