Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Få klassiske sangere kan i dag skilte med faste jobber. Oppdragene er ofte prosjektbaserte og tidsbegrenset.
Få klassiske sangere kan i dag skilte med faste jobber. Oppdragene er ofte prosjektbaserte og tidsbegrenset.

Klassiske sangere opplever en ekstrem vurderingskultur

14 profesjonelle sangere fra Skandinavia forteller om en tilværelse preget av sangglede, usikkerhet og et tøft vurderingsregime.

Regine Vesterlid Strøm er førstelektor i musikk ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet. I boka Det usikre sangerlivet har hun snakket med 14 profesjonelle klassiske sangere fra Skandinavia.

Gjennom livshistorieintervju får hun innblikk i hvilke muligheter og betingelser denne kunstnergruppen møter gjennom oppveksten, studietiden og gjennom yrket som sanger.

– Sangerne forteller om glede og mestringsfølelse, men også om konkurranse, prestasjonsangst, press, ensomhet, trakassering og hjemlengsel, sier Vesterlid Strøm.

Hun er opptatt av hva som driver sangere til å følge sine ambisjoner og drømmer, selv om de søker mot et usikkert, hardt og til tider utakknemlig liv.

– Profesjonelle klassiske sangere må prestere på høyt nivå hele tiden, forteller Regine Vesterlid Strøm ved Nord universitet.
– Profesjonelle klassiske sangere må prestere på høyt nivå hele tiden, forteller Regine Vesterlid Strøm ved Nord universitet.

Få faste jobber og knallhard konkurranse

Få klassiske sangere kan i dag skilte med faste jobber. Oppdragene er ofte prosjektbaserte og tidsbegrenset. Koronatiden har påvirket arbeidsbetingelsene til kunstnere og kulturutøvere. Men også før pandemien hadde sangerne krevende og usikre betingelser.

Det er en tøff kamp om jobber og antallet profesjonelle som konkurrerer om jobbene øker.

Vesterlid Strøm har selv lang erfaring som klassisk frilanssanger og er i sin forskning opptatt av de sosiale og kulturelle aspektene som sangerne møter i yrkesutøvelsen, både gjennom solosang og i korsammenheng.

Til tross for at klassiske sangere ofte har lengre utdanning enn befolkningen ellers, legges det veldig vekt på prestasjoner. Det betyr at tilgang til prøvesang, nettverk og støtteapparat blir avgjørende for å få oppdrag.

– De må prestere på høyt nivå hele tiden, forteller Vesterlid Strøm.

Fra høy status til legitimering

Profesjonelle klassiske sangere ble tidligere møtt med større respekt og status. De opplevde tilrettelegging og ivaretakelse.

Tiden da berømte sangere ble båret på gullstol er forbi. Bare noen få oppnår internasjonal karriere. I Norge fører fraværet av musikkritikker og konsertomtaler til at sangere sjelden får oppmerksomhet og tilbakemelding.

Å være profesjonell sanger oppfattes ikke alltid som et yrke.

– Hvis de på spørsmål om hva de jobber med svarer «sanger», så kommer oppfølgingsspørsmålet: Ja, men hva jobber du egentlig med? Sangere opplever ofte at de må legitimere yrket sitt, sier hun.

Yrkesvalget til sangerne er ikke motivert av penger. Sangutøvelsen handler om et behov – en form for kjærlighet som samtidig innebærer en kamp om anerkjennelse i feltet.

Blir vurdert fra topp til tå 24/7

Samtlige av sangerne forteller om stor sangglede i tidlige år. Men de blir tidlig del av en krevende vurderingskultur.

Stemmen og sangen er kun et kriterium sangere blir vurdert ut ifra. I tillegg vurderes du ut fra fysiske kvaliteter. Hvordan går du? Hvordan står du? Passer utseende ditt til rollen? Klarer du å ta armhevinger samtidig som du synger?

I tillegg til fysiske kvaliteter blir personligheten vurdert. Sist, men ikke minst, blir dine kvaliteter som entreprenør vurdert. Hvilket nettverk har du og klarer du å bygge og hvordan markedsfører du deg selv?

– Alle vurderer alt og alle hele tiden. Sangerne vurderer seg selv, men også andres væremåter, handlemåter, syngemåter, talemåter. Hvorfor sa hun det? Hvorfor ble han valgt og ikke jeg? Det er en omfattende vurderingskultur, sier Vesterlid Strøm.

Den nye sangertypen

Tidsånden vi er inne i, med sosiale medier og bygging av egen merkevare, passer de yngre sangerne i Vesterlid Strøms utvalg bedre enn de eldre.

– De behersker nye plattformer på en mer «naturlig» måte, og det er tydelig at den nye sangertypen må ha en rekke ferdigheter som entreprenør. Det holder ikke bare å være en god sanger.

Talenter pekes ut for tidlig

Tidsånden er også slik at talenter pekes ut tidlig. Talentprogram og konkurranser der barn og ungdom trekkes frem, får stor oppmerksomhet.

– Vi glemmer at vokalutvikling tar tid. Flere sangere i mitt utvalg begynte ikke med klassisk skolering før de nærmet seg 20 år.

Vesterlid Strøm opplyser om at det er en rekke stemmemessige forhold som skal på plass for å kunne synge akustisk. Talent er bare en liten del av pakken. Hardt arbeid er en annen. Det er mange dyktige sangere som betaler en høy pris for å oppnå karriere.

– Samtidig er det mange faktorer, tilfeldigheter og en porsjon flaks som skal til for at alt klaffer. Kunsten er kanskje ikke bare å nå et høyt utøvende nivå, men å forbli der, sier hun.

Tyskland en versting

Det å livnære seg som klassisk sanger er å leve livet på evig audition.

Tyskland trekkes frem som spesielt krevende av flere av de skandinaviske sangerne. Konkurransen er hard og presset stort. Dit kommer kunst- og kulturarbeidere fra land som ikke har et sosialt og økonomisk nettverk å falle tilbake på, og konkurransen om operarollene blir knalltøff.

Mange norske orker ikke kjøret i utlandet – det enorme presset. De beskriver en tilværelse med intriger, drama og konflikter.

– Operakompaniene tar lite hensyn til enkeltsangerens behov og innflytelse over egen arbeidshverdag. Sangerne uttrykker også en bekymring over at en utfasing av de få faste stillingene i skandinaviske operahus skal skape lignende forhold, forteller hun.

Home sweet home

Flere av de skandinaviske sangerne velger å dra tilbake til sine hjemland og kombinerer sangertilværelsen med undervisning eller strøjobber både i og utenfor kunstfeltet.

– Det å stå på de største scenene er ikke alle sangeres drøm. Mange trives best med å være konsertsanger i mindre formater. Noen synger mest i kirkemusikalsk sammenheng, i bryllup og begravelser eller på operapub, mens andre utvikler egne kreative prosjekter.

Dagens klassiske sangere bør gjerne beherske en potettilværelse og være sjangeroverskridende.

– Idealsangerlivet fins ikke og det er dessverre ikke plass til alle. De som ser ut til å ha gode sangerliv, har funnet den rette balansen mellom egne forhåpninger og det som i realiteten, er mulig. Kanskje banalt, men likevel krevende, sier Regine Vesterlid Strøm.

Referanse:

Regine Vesterlid Strøm: Det usikre sangerlivet – En livshistoriestudie på langs og på tvers i klassiske sangeres sosiale praksis. Cappelen Damm Akademisk (NOASP), 2021.

Powered by Labrador CMS