Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Det er et problem i bofelleskapet brukes det tvang og annen inngripende makt uten at det er faglig godt nok begrunnet, mener Stine Marlen Henriksen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Maktbruk mot personer med utviklingshemming skjer uten faglig begrunnelse
Ansatte ved bofelleskap mangler tydelig faglig begrunnelse når de utøver inngripende makt mot beboerne, viser en studie.
Stine Marlen Henriksen ved Nord universitet har forsket på bruk av makt overfor personer med utviklingshemming ved et norsk bofelleskap.
Henriksen har gjennomført over 200 timer med deltakende observasjon som del av et inngående feltarbeid på et bofelleskap.
De to beboerne med utviklingshemming har begrenset verbalt språk og lot seg derfor ikke intervjue. Hun har også intervjuet ansatte og analysert tvangsvedtak.
Stine Marlen Henriksen ved Nord universitet har forsket på bruk av makt overfor personer med utviklingshemming ved et norsk bofelleskap.(Foto: Stiftelsen SOR)
Studien viser et tydelig problem: I bofelleskapet brukes det tvang og annen inngripende makt uten at det er faglig godt nok begrunnet.
Maktbruk både fysisk og muntlig
Ansatte kan for eksempel si at beboerne er i god eller dårlig «form». Forskeren mener at bruken av begrepet «form» er problematisk når ansatte bruker det for å beskrive beboerne.
Med bakgrunn i dette utøver personalet ulike former for makt overfor beboere:
Varierende grad av fysisk maktbruk
Språklig makt som retoriske eller lukkede spørsmål
Truende blikk og skritt mot beboere
Innlåsing av beboere i leilighet
Studien viser også at:
Ansatte som ofte forstår beboerne som objekter har en større tilbøyelighet til å bruke makt.
Ansatte kontrollerer hvor beboeren skal sitte og bruken av varmt vann i kranen på badet.
De ansatte bruker kroppsspråk for å utøve makt.
Ordet «form» er problematisk
Bruken av det upresise begrepet «form» kan føre til store problemer for rettssikkerheten til beboerne, viser studien.
Alle inngripende former for makt skal være faglig forsvarlig. Og «form» er ikke et faglig begrep, ifølge forskeren. Derfor kan man ikke forsvare eller begrunne det man gjør med kun å si at beboeren er i dårlig «form», kommer det frem i studien.
– Jeg mener vi burde benytte et mye tydeligere faglig språk når man omtaler beboere. Begrepet «form» kan bety alt og ingenting, sier Henriksen.
Hun trekker frem noen eksempler:
I begrepet «form» inngår for eksempel det ansatte forstår som «autistiske trekk» eller ulike tvangshandlinger uten at beboerne er diagnostisert med autisme eller tvangslidelse.
Særlig betegnelsen dårlig «form» blir en sekkebetegnelse som kan fylles med hva som helst, og som så begrunner inngripende maktbruk.
Beboere som objekter
Henriksen sier at hvordan man forstår personer med utviklingshemming påvirker maktbruk.
Annonse
Hvis man forstår dem som personer som handler ut fra følelser, ønsker og vilje, fører dette til mindre inngripende maktbruk. Hvis man har en forståelse av personer med utviklingshemming som ligner på måten man forstår objekter, fører dette til mer inngripende maktbruk.
– Hvis man har muligheter til å få gjennom egen vilje, så har man makt. Det er en bred maktdefinisjon, og den er noenlunde verdinøytral, fordi makt kan også være positivt. Men med inngripende maktbruk mener jeg bruk av makt som går imot beboerens selvbestemmelse, sier forskeren.
Henriksen forteller også hvordan makt utøves i beboernes hjem ved at ansatte kontrollerer fysiske ting.
– For eksempel: De ansatte kontrollerer vannkranen på badekaret, slik at beboeren ikke kan bade når han vil. Kranen er vridd helt over til høyre, slik at det kun kommer kaldt vann. Og da bader selvfølgelig ikke beboeren. Slik kontrollerer de ansatte når han kan bade.
– Dette er vel for beboeren sin egen sikkerhet?
– Som regel handler det om at beboeren er tidlig oppe, og da er nattevakten alene på jobb. Dette er derfor mer et spørsmål om bemanning og organisatoriske forhold, sier Henriksen.
Leiligheten møbleres for å styre beboeren
Forskeren sier at også de fysiske omgivelsene påvirker hvordan mennesker handler. Både beboerne og de ansatte.
De ansatte bruker materiell, som møbler, på konkrete måter i maktbruken sin.
I en av leilighetene i bofelleskapet som Henriksen studerte, er stuen møblert slik at det blir enklere for ansatte å styre hvor beboeren befinner seg. Lenestolen får en bestemt plass fordi ansatte ønsker at beboeren skal sitte og være rolig.
– For å få til dette bruker ansatte makt på flere ulike måter. Til tider en del fysisk maktbruk. Men også det jeg kaller fysisk regulering. Dette begynner når ansatte går rundt omkring i leiligheten til beboeren, sier Henriksen og fortsetter:
– Hvis beboeren skal til å reise seg fra stolen, så hender det at en ansatt ser mot beboeren, og hvis han da ikke setter seg ned igjen, så tar en ansatt et skritt imot beboeren. Når en ansatt gjør dette, så vil beboeren som regel sette seg. Dette handler om forståelsen av beboeren, sier Henriksen og fortsetter:
Annonse
– De forstår han som preget av et eller annet medisinsk, for eksempel som preget av uro.
Henriksen mener at dette er en forståelse av beboerne som minner om måten man forstår objekter på. Det beboerne gjør blir dermed tolket som et resultat av noe medisinsk og ikke som et resultat av vilje.
Ulik måte å forstå en beboer på
Hun forklarer at ved å forstå beboeren som en person, så ville den ansatte kanskje heller tolket det at beboeren forsøker å reise seg som et ønske om noe, som kommunikasjon. Kanskje vil beboeren hente noe, gå på toalettet, eller rett og slett kjeder seg og bare vil at noe skal skje.
Hun mener at dette viser forskjellen i de ansattes forståelse av beboerne.
– Noen ansatte tolker det beboerne gjør som viljestyrte handlinger. Andre forklarer det beboerne gjør som resultatet av noe medisinsk, sier Henriksen.
Hun mener at ansatte som ser beboerne som objekter har en såkalt diagnostisk forklaring på hvorfor en beboer gjør det han gjør. De tenker altså at det handler om et eller annet medisinsk, at beboeren for eksempel er urolig på grunn av «indre uro».
– Dessverre er det få fortolkninger som handler om at beboeren ønsker noe, sier hun.
– Er det annen forskning som støtter opp om dine funn, eller som sier noe annet?
– Jeg har funnet bruk av «form» i andre studier, hvor dette begrepet nevnes som en del av deres empiriske grunnlag. Det betyr jo at ordet «form» brukes ved flere bofellesskap. Men jeg har ikke funnet forskning hvor det stilles spørsmål ved hva «form» egentlig betyr, sier Stine Marlen Henriksen.
Referanse:
Stine Marlen Henriksen: Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap. Doktorgradsavhandling, Nord universitet, 2022. (Nettside på nord.no med informasjon om avhandlingen)
