Mot en grønnere vasking

Norsk renholdsforskning startet hos de spedalske i Bergen. I dag har forskning på renhold bidratt til vasking uten vann, og og fremtiden er grønn og automatisert.

Publisert
Vannet er stort sett fraværende hos mange av dagens renholdere, og iPad er kommet inn som et nytt verktøy.  Lislin Bævre er blant dem som holder NTNU rent. (Foto: Ole Tolstad/NTNU)
Vannet er stort sett fraværende hos mange av dagens renholdere, og iPad er kommet inn som et nytt verktøy. Lislin Bævre er blant dem som holder NTNU rent. (Foto: Ole Tolstad/NTNU)

Renholdspersonalet gir gulvet blanke overflater. Det er de som holder støvet borte fra korridorene.

Vasketralla er fylt med ulike mopper og produkter på flaske.  En iPad viser vei gjennom alle kroker, og holder orden på hva som skal vaskes og når.

Men vann ser vi ikke mye til i renholdsutstyret.

– Trenden i renholdsbransjen er mindre bruk av vann og mer bruk av mikrofiber. Vi er på vei bort fra kjemikaler og beveger oss mot et grønnere renhold, sier Nora Johanne Klungseth.

Hun har blant annet forsket på hvordan vi har kommet fram til dagens renholdsmetoder. 

Offentlige toaletter

Visste du at renholdskostandene utgjør en langt større andel enn energikostnadene når det gjelder drift av kontorbygg?

Likevel hører vi langt mer om forskning på energi, energieffektivitet og lavenergibygg enn om forskning på renhold.

– Det handler kanskje om status, sier professor Nils Olsson.

– Innen energiomrtådet møter vi hightech, høystatus og mannlige ingeniører. Mens det innen renholdsområdet er lowtech, lavstatus og mest damer.

Han husker det første medieoppslaget om renholdsforskning i Sverige. Det handlet om vasking av offentlige toaletter.

– Folk var hoderystende til at man skulle forske på noe så dagligdags som renhold. Men nå har temaet blitt stuerent, sier Olsson.

Det startet hos de spedalske

Faktisk startet forskningen allerede på 1800-tallet, da myndighetene søkte etter årsaken til utbredelsen av spedalskhet.

I 1833 besøkte den kommende Kong Oskar I av Norge og Sverige spedalske pasienter i Bergen. Han ville ha en utredning om spedalskhet i Norge.

– Det ble antydet at manglende renhold var en årsak, og skylden for dette ble lagt på kvinnene og deres manglende evner til godt renhold, forteller Klungseth.

Viktigheten av god hygiene og renhold ble løftet opp og fram. Norges første helselov, Sundhetsloven, kom i 1860.

I tiden som fulgte kom også nye utredninger som skulle se nærmere på jenters oppdragelse, kvinnenes arbeid, matstell, husvask, klesvask, barne- og sykepleie med mer.

Opprettelse av husmorskoler fulgte i kjølvannet.

Den mer profesjonelle utviklingen av renhold som fag og forskningsfelt startet på 1900-tallet. To viktige institusjoner ble opprettet for å utdanne og opplyse kvinnene om blant annet riktig renhold: Statens lærerindeskole i husstell (1908) og Statens opplysningskontor i husstell (1939).

Mopp og maskin

Det moderne renholdet så dagens lys i etterkrigstiden. Da ble det slutt på å ligge på knærne og skure og bone for hånd.

I denne perioden begynte forskerne å forske på linoleum og kjemikalienes egenskaper – og hvor rent det ble av ulike metoder.

Det ble også forsket på hvor fort renholdere kunne gjøre rent og hvor slitne de ble.

PhD-stipendiat Nora Johanne Klungseth og professor Nils Olssen som er veileder. (Foto: NTNU)
PhD-stipendiat Nora Johanne Klungseth og professor Nils Olssen som er veileder. (Foto: NTNU)

– De nye metodene var bedre, gjorde jobben fysisk enklere for renholdere og medførte at renholdet kunne gjøre minst dobbelt så raskt som før, sier Klungseth.

Helse og arbeidsmiljø

På 1970-tallet kom renholdernes arbeidsmiljø for alvor på agendaen.

Forskerne undersøkte renholdernes ansettelsesforhold, jobbtilknytning, historiske fagorganisering og yrkesopplæring.

– Hvordan renholdernes arbeidshverdag påvirket familielivet ble studert, likedan virkningene av å gå over til renhold på dagtid, forteller Klungseth.

På 1980-tallet dreide forskningen seg mer over til renholdernes helse og kvinners likestilling på arbeidsmarkedet.

Ergonomi, belastningslidelser og sykdom blant renholdere fikk økt fokus, og det ble undersøkt hvorfor så mange renholdere var uførepensjonert.

– Dette tiåret så vi også på renholderes arbeidstid og arbeidstidsordninger, sier forskeren.

Kostander og kjemikaler

På 90-tallet skjøt den norske renholdsforskningen fart. Mange av de tidligere temaene ble videreført. Dessuten kom helse- og miljøkonsekvenser av kjemikalier for alvor på agendaen.

– Vi undersøkte barnefamiliers bruk av renholdshjelp i hjemmet og hvilken betydning renholdet hadde for inneklimaet. Vi fortsatte også å forske på effektivitet og metoder; nå var det oljemopper og mikrofiber som var i vinden, sier Klungseth. 

– Vi plukket også opp igjen dette med renholderes høye grad av uførhet.

Det ble forsket på faktorer som hadde betydning for økonomien: kostnader i forhold til kvalitet, momsens betydning i offentlig versus privat renhold og konsekvenser av outsourcing i bransjen. 

Mannfolkene på banen

Andre områder som kom i tillegg, var mental helse, psykososiale forhold, deltidsarbeid og språklige utfordringer.

– Vi utvidet likestillingsforskningen og undersøkte forskjellene mellom innvandrere og etnisk norske – i motsetning til tidligere da vi i hovedsak var opptatt av forskjellene mellom kvinner og menn, sier Klungseth.

I dag er det i overkant av 40 prosent menn i renholdsbransjen, ifølge Fafo-rapporten «Til renholdets pris» fra 2011.

I Oslo er det like så mange menn som kvinner.

Inn med morsmelken

Klungseth er nærmest født inn i renholdsbransjen. Moren driver renholdsfirma, og ettersom det er allergi familien, har hun vært opptatt av å teste ut i praksis teorier som er lansert i forbindelse med vaskemidler, støv og allergi.

Forskeren har selv renholdsfagbrev som fundament. Deretter er hun utdannet husøkonom fra HiOA.

Som første kull tok hun mastergrad i Eiendomsforvaltning ved Fakultetet for arkitektur og billedkunst, NTNU, hvor hun nå er i ferd med å avslutte doktorgraden.

– Det finnes et stort forbedringspotensial innen renhold. Bygg kan tilrettelegges bedre gjennom utformingen og utstyret kan forbedres. Høy arkitekturkvalitet kan bidra til å gjøre byggene mer driftsvennlige, konstaterer Klungseth.

Nils Olsson tror det i framtiden kommer økt automatisering med mer bruk av roboter.

– Dette preger ikke bransjen i dag – men det er et tema i forskningen knyttet til renhold, konstaterer han.

Referanse: 

Nora Johanne Klungseth og Nils Olsson: Norwegian cleaning research: an overview and categorization, Emerald Insites. 2013 DOI: 10.1108/02632771311317457