Kjekkaser i finansbransjen kan tjene 24 prosent mer enn de mindre enn middels kjekke, viser finsk forskning på amerikanske forhold.

Kjekke sjefer kan tjene millioner mer enn sine ordinære kolleger

Utseendet påvirker lønn betydelig. Pene bankdirektører får mye høyere lønninger enn mindre appellerende kolleger, viser en finsk studie.

Gir et pent ansikt mer penger på kontoen? Det ville økonomiforskere i Finland undersøke.

Ved hjelp av et dataprogram har de vurdert portrettbilder av toppledere i amerikanske banker og koblet det til deres lønnsbetingelser. 

Utseendet påvirker inntekten betydelig, fant de ut. 

Direktører med attraktive ansikter tjener én million dollar mer pr år enn mindre kjekke kolleger.

Det tilsvarer for tiden nesten elleve millioner norske kroner.

Skjønnhetstillegg

«Trynetillegget» som kjekke toppledere får, utgjør 24 prosent mer i inntekt pr år enn det mindre appellerende kolleger får, i snitt.

Forskerne kaller det en ekstra bonus eller premie for å være kjekk eller pen.

Bankdirektørers inntekt består som regel av mer enn vanlig lønn. I tillegg kommer ofte bonus, opsjoner og aksjer i bedriften.

Forskerne avdekket at smukkas-tillegget ikke kunne forklares med andre faktorer som alder, kjønn eller etnisk bakgrunn. 

Studien er utført ved Vaasa universitet og Hanken School of Economics og er publisert i Journal of Economics and Business.

Pene blir oppfattet mer positivt

– En lang rekke tidligere studier viser samme tendens, forteller professor i markedsføring Asle Fagerstrøm ved Kristiania. 

Individer blir behandlet forskjellig basert på hvor attraktive de bli oppfattet som. 

Det viser en metaanalyse fra 2000, hvor resultatene fra over 900 studier ble analysert, forteller han. 

Attraktive mennesker blir generelt oppfattet mer positivt enn mindre attraktive mennesker. Pene barn og voksne blir bedømt og behandlet mer positivt.

–Fordi vi oppfatter attraktive mennesker mer positivt, får dette betydning for for eksempel ansettelse og lønn, sier Asle Fagerstrøm, professor i markedsføring ved Kristiania.

Får lettere jobb

– Denne oppfatningen kan føre til at vi foretar feilaktige beslutninger, og benevnes ofte som «beautiful is good biases», forklarer Fagerstrøm.

Det kan oversettes til at skjønnhet fører til beslutningsskjevhet. 

– Fordi vi oppfatter attraktive mennesker mer positivt, får attraktivitet betydning i mange dagligdagse hendelser, som for eksempel ansettelse og lønn. Det er vist i flere studier, forteller han. 

Allerede på 70-tallet viste en studie at attraktive mennesker lettere får jobb, og de får ofte en høyere startlønn, forteller professoren.

Brukte maskinlæring

Deltakerne i den nye studien var 272 administrerende direktører i 167 amerikanske banker. 

Direktørenes utseende ble vurdert objektivt på en skala ved hjelp av maskinlæring.

Modellen de brukte var basert på et datasett med en rekke andre portrettbilder. De var evaluert av mange personers subjektive oppfatninger.

Portrettbildene ble så gruppert på en skala over utseende fra 1 til 5.

George Clooney

Forskerne fant også ut at administrerende direktører i amerikanske banker er en svært homogen gruppe: Hvite menn på rundt 50 til 60 år.

George Clooney fikk 4,2 til 4,5 poeng avhengig av hvilke bilde de brukte.

Bilder av skuespilleren George Clooney ble testet på maskinlærings-modellen. Han er betraktet som attraktiv, og er i denne aldersgruppen.

Modellen ga ham en score på 4,2 til 4,5 avhengig av hvilket bilde de brukte.

En gjennomsnittlig bankdirektør fikk en score på 2,7, forteller Emilia Vähämaa. 

Hun ledet studien og er førsteamanuensis i finansøkonomi ved Hanken School of Economics.

Men gjelder det samme i andre land? 

De fleste studier på effekten av attraktivitet er gjort i USA. 

– Gjelder denne fordelen av et godt utseende også i andre kulturer?

– Det er et betimelig spørsmål. Effekten av attraktivitet varierer mellom ulike kulturer, sier  Fagerstrøm.

Han forteller at en en tverrkulturell studie viser at beslutningsskjevhet på grunn av utseende er mer dominerende i kulturer hvor individualitet vektlegges, enn i kulturer hvor gruppeverdier vektlegges.

 – Basert på dette kan vi tekke konklusjonen at i kulturer hvor det vektlegges individualitet, som i USA, vil det være en stor markedsføringsmessig verdi å ha en leder i en bank med et attraktivt utseende, sier han. 

Men i kulturer hvor gruppeverdier vektlegges høyere, som i Japan, vil det være andre fakturer som har høyere verdi, slår han fast.

Godt kjent sammenheng

At pene, attraktive ansatte tjener mer enn snittet i samme stilling og yrke, er kjent fra en rekke tidligere studier.

Som i denne artikkelen på TV2: Pene menn tjener mest

Mange av disse studiene har dreid seg om selgere og andre med kundekontakt. 

– Vår studie viser at et godt utseende er lønnsmessig fordelaktig også for finansmenn, fastslår Emilia Vähämaa ved Hanken School of Economics i en pressemelding.

Forskningen er gjort ved Universitetet i Vasa og Hanken School of Economics i Finland. 

Høye mennesker tjener mer enn lave

Flere studier har også vist at høye menn tjener mer enn lavere menn. Ifølge en australsk studie tjente menn 3 prosent mer per 10 cm ekstra høyde.

– Vi har en tendens til å se på høye personer som smartere og sterkere, sa forsker Andrew Leigh i denne artikkelen på Dinside

At høyde gir høyere lønn gjelder også for kvinner, ifølge en britisk studie. 

Kvinner over 176 cm tjente vesentlig mer enn sine lavere medsøstre. 

– Ettersom høye folk må se ned når de snakker til dem som er lavere så blir det instinktivt oppfattet som de har mer autoritet og selvtillit. De får mer respekt av sine kolleger og sjefer, som igjen kan lede til mer suksess, forklarte Ariann Cohen i denne saken på E24.

Cohen har gitt ut boken:  The tall book, en feiring av livet i høyden.

Menn tjener mer enn kvinner

Det er også velkjent at kvinner tjener mindre enn menn. Ofte blir dette forklart med at kvinner velger andre yrker som er dårligere lønnet enn menn gjør. 

Men det er ikke hele forklaringen. Norske kvinner tjener 9 prosent mindre enn menn i samme jobb og yrke, viste en studie som vi skrev om her på forskning.no i 2022

Lønnsforskjellene er der selv etter at forskerne har kontrollert for forskjell i alder, utdanning, erfaring og om personen jobber fulltid eller deltid.

Flere europeiske land deltok i studien, samt USA og Canada, Japan og Sør-Korea. Fire land har mindre forskjeller enn Norge. Japan hadde størst forskjeller.

Referanser: 

S. Ahmed mf: Facial attractiveness and CEO compensation: Evidence from the banking industry. Journal of Economics and Business, januar 2023. 

 J. H. Langlois mf: Maxims or myths of beauty? A meta-analytic and theoretical review. Psychological Bulletin, 2000.

K. L. Dion mf: Belief in a just world and physical attractiveness stereotyping. Journal of Personality and Social Psychology, 1987.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

 

Powered by Labrador CMS