– Arbeidslivet behøver folk som kan løfte blikket og spørre «Hvorfor gjør vi dette?» Humanister har oftere denne evnen til å se helhetsperspektiver, mener rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder. (Illustrasjonsbilde: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix)
Kommuner og store bedrifter bør ansette sin egen filosof, foreslår humanister
Men kan humanister egentlig brukes til noe annet enn lærere?
Ingenting galt med å bli lærer eller administrativt ansatt ved et universitet eller en høyskole. Men kan humanister brukes til noe annet enn disse to stillingskategoriene, hvor mange av dem havner?
Det var temaet for en debatt under Arendalsuka. I regi av Universitetet i Agder.
Dårlig kontakt med arbeidslivet
Få vil være uenige i at kontakten mellom studenter i humanistiske fag og det norske arbeidslivet nok kunne ha vært bedre.
Mens andre fag jobber bevisst og aktivt med å forberede studentene sine for jobbene de en dag skal ut og søke, holder humanister ofte på med sitt. Enten det er som lingvister, historikere, filosofer, Midtøsten-eksperter eller Ibsen-forskere.
Dagens regjering har uttrykt en klar forventning om at også humanistene må knytte sterkere bånd til arbeidsliv og samfunn.
Forskningsrådet har oppfattet signalene og lover innen 2020 å gi humaniora-forskere tilgang til 5 prosent av alle milliardene sine – forutsatt at humanistene klarer å gjøre forskningen sin mer samfunnsrelevant.
Men spør du humanistene selv, er de langt fra enige i at det de holder på med ikke er samfunnsrelevant. Agder-humanistene som diskuterte under Arendalsuka mener at det heller må en bevisstgjøring til i arbeidslivet om hva slags kompetanse de kan tilby.
Sunniva Whittaker er fersk rektor ved Universitetet i Agder og selv professor i fransk lingvistikk.
Hun foreslår at alle styrer i store bedrifter bør ha en filosof med på laget.
– Arbeidslivet behøver folk som kan løfte blikket og spørre «Hvorfor gjør vi dette?». Humanister har oftere denne evnen til å se helhetsperspektiver, mener rektoren.
Sunniva Whittaker er fersk rektor ved Universitetet i Agder. Her sammen med historielærer Øyvind Tønnesson og historiestudent Helle Kirkhus. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Kan humanister være ledere?
Samtidig oppfordrer rektoren i Kristiansand flere humanister til å skaffe seg en tilleggskompetanse på felt som økonomi.
– Selv begynte jeg arbeidskarrieren som vanlig humanist, før jeg så behovet for tilleggskompetanse og tok flere fag innenfor ledelse og økonomi. Sånn må flere humanister tenke fremover.
Whittaker peker også på det paradoksale i at alle nærmest tar for gitt at en ingeniør kan bli en god leder. Men ingen tar for gitt at en humanist kan bli det samme, til tross for den menneskekunnskapen mange humanister har fått gjennom utdanningen sin.
Kunnskap Whittaker forteller at hun selv har god bruk for dette i sin nye jobb som universitetsrektor.
Annonse
Å kikke gamle damer i rumpa
Andreas Aase som forsker og underviser i religion ved Universitetet i Agder, er opptatt av humaniora-fagenes lave status og hvorfor i all verden det er så mye mer prestisjefylt å bli lege:
– Er det virkelig mer gøy å kikke gamle damer opp i rumpa enn det er å lese en vanskelig bok?
Og hvorfor er det blitt så viktig å ta prestisjefylte utdanninger framfor å studere noe man virkelig brenner for og har lyst til, undret Aase.
– Historie er mest gøy
Kai Steffen Østensen er fylkespolitiker for Arbeiderpartiet i Agder og selv humanist.
Han peker på at mange i dag ikke vet hva humanister holder på med. Dette kan være en viktig årsak til at humaniora-studier har så lav status når videregående-elever på studieforberedende skal velge utdanning.
Helle Kirkhus, selv humaniora-student ved Universitetet i Agder, fortalte om hvordan hun på videregående hadde fått høre hvor viktig det er at hun tar en utdanning der hun «blir til noe.»
– Jeg var kjempedårlig i matte og skjønte at rådet jeg fikk om å bli økonom ikke var særlig lurt for meg. I stedet tenkte jeg gjennom hva jeg synes er aller mest gøy. Svaret var historie. Så da begynte jeg å studere historie.
Ny humaniora-satsing ved UiA
På møtet under Arendalsuka fikk deltagerne også høre om nysatsingen Humanister i praksis ved Universitetet i Agder, der studentene nettopp lærer å rette blikket mot samfunnet og arbeidslivet.
I løpet av en måned er det først en uke med intens undervisning (6 timer hver dag), før studentene blir sendt tre uker ut på en relevant arbeidsplass.
Annonse
– Siden jeg begynte å undervise i 1983 har jeg aldri vært i nærheten av å få så gode tilbakemeldinger på et fag som dette, reklamerte universitetslærer Andreas Aase. Som fikk støtte fra Helle Kirkhus i at faget oppleves som relevant av studentene.
