Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Politifolkene forsker Mariann Stærkebye Leirvik har intervjuet forteller at de får kommentarer knyttet til sin etnisitet, både fra nære kollegaer og kollegaer de kjenner mindre godt.
(Foto: Javad Parsa / NTB)
Rasisme eller bare manglende folkeskikk? Minoriteter i politiet opplever ubehagelige kommentarer fra kollegaer
Én politibetjent forteller at en kollega forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes.
En annen fikk tilbakemeldingen: «Faen, du skriver jo bra norsk!». Han sier videre: «Da tenkte jeg inni meg: Hvorfor i all verden skal du si at jeg skriver bra norsk? Det er jo på en måte gitt at jeg skriver bra norsk, jeg er jo nordmann, jo.»
Episodene beskriver hverdagen til politifolk med minoritetsbakgrunn i østlandsområdet, fortalt til forsker Mariann Stærkebye Leirvik ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Hun har undersøkt om politifolk i patruljetjeneste opplever rasisme fra egne kollegaer.
Blant annet har hun vært med politipatruljer på jobb, og hun har intervjuet politifolk med etnisk minoritetsbakgrunn som jobber i patruljetjeneste.
– De jeg snakket med, forteller at de trives med å jobbe som politi, og at kollegaene er mye av grunnen til det. Samtidig har de erfaringer med at kollegaene ser på dem som annerledes, sier Leirvik.
Kommentarer om manglende lojalitet
Politifolkene hun har intervjuet, forteller at de får kommentarer knyttet til sin etnisitet, både fra nære kollegaer og kollegaer de kjenner mindre godt.
En betjent sier for eksempel at fordi hun er muslim, har noen av kollegaene litt rare forventninger til hvem hun er: «Noen av de litt eldre regner jo med at jeg ikke har stått på ski før, eller at vi ikke feirer jul, at vi ikke drikker alkohol, at jeg liksom er gift.»
En annen av de forskeren snakket med forteller at en av kollegaene hans forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes.
Andre fortalte om erfaringer med å få spøkefulle kommentarer om de er infiltratører fra kriminelle miljøer. Flere opplevde at kollegaer på ulike måter satte spørsmålstegn ved deres lojalitet. En politimann opplevde å bli spurt om hvor hans lojalitet lå på et jobbintervju, fordi det ble antatt at det at han var muslim, kunne by på lojalitetsutfordringer.
Krevende synlighet
Studien viser også at en typisk erfaring for politifolk med minoritetsbakgrunn er at de opplever å være veldig synlige. Derfor må de vise at de er veldig gode i jobben sin. Aller helst bør de være flinkere enn de andre.
– Hvis de ikke presterer godt nok eller gjør en feil, er de redde for å «bli en historie» i politietaten, og dermed gi alle etniske minoriteter et dårlig rykte. Og slike rykter fins, sier Leirvik.
Hun understreker at det selvsagt er enkelte politifolk med minoritetsbakgrunn som fungerer dårlig i jobben sin på samme måte som enkelte politifolk med majoritetsbakgrunn.
– Problemet er at når én med minoritetsbakgrunn ikke fungerer, fører det til økt skepsis overfor alle med minoritetsbakgrunn. Det skjer ikke med de som har majoritetsbakgrunn, sier hun.
Lag på lag med ydmykende erfaringer
Noen forteller om utbredte praksiser i kollegiet, mens andre opplever at det skjer mer vilkårlig og av enkelte kolleger.
– Erfaringene deres oppleves også ulikt. Noen ser på det som humor, andre som skepsis, fordommer eller manglende folkeskikk. Svært få oppfatter slike opplevelser som ren rasisme, sier Leirvik.
Men kan politibetjentenes erfaringer likevel forstås som rasisme?
Leirvik mener det.
Forskningen hennes viser at selv om politifolk med minoritetsbakgrunn sjelden opplever kollegaer som rasister, som sier og gjør ting som bunner i rasisme som ideologi, kan handlingene deres likevel forstås som såkalte mikroaggresjoner og derfor som rasistiske.
I forskningen brukes gjerne begrepet mikroaggresjoner for å fange opp mer subtile former for rasisme.
– Hensikten med begrepet er å fange opp ytringer og handlinger som kan framstå som harmløse og trivielle sett fra utøvers side. Likevel kan de oppleves som skadelige, ydmykende og nedverdigende for mottakere, sier Leirvik og legger til:
– Hver enkelt hendelse er i seg selv ikke nødvendigvis problematisk, men når det skjer gjentatte ganger og på ulike måter, dannes det lag på lag med nedverdigende og ydmykende erfaringer.
Rasisme eller bare manglende folkeskikk?
Begrepet mikroaggresjoner viser til kortvarige og hverdagslige væremåter som markerer et sosialt hierarki og bekrefter etablerte stereotypier.
– Jeg har vært opptatt av mikroaggresjoner som er koblet til folks etnisitet, kultur, religion eller hudfarge, og de stereotypiske forestillingene som er knyttet til disse kategoriene, sier Leirvik.
Mikroaggresjoner kan både være gjort eller sagt med mening, men også mer utilsiktede. De kan være rettet mot enkeltindivider eller en gruppe. Begrepet inkluderer også ikke-verbal atferd, som å overse eller overhøre noen, stirre på eller «se skjevt på», møte med skepsis, mistenkeliggjøre eller undervurdere visse mennesker.
Leirvik sier opplevelsene politibetjentene forteller om, kan oppfattes som rasistiske mikroaggresjoner.
– Hendelsene er tydelig knyttet til personenes hudfarge eller tilskrevne kulturelle egenskaper eller stereotypier. De signaliserer – om enn på subtile måter – en nedvurdering og forskjellsbehandling basert på de kategoriene, sier Leirvik.
Hun mener det underliggende budskapet som kommuniseres til politifolk med minoritetsbakgrunn gjennom mikroaggresjoner, er at de er:
- Fremmede i sitt eget land: De blir ikke forstått som helt norske.
- Mindre politifaglig kompetente: De er antatt dårlige i norsk, de må overbevise om at de er politifaglige dyktige, og om de gjør feil, dømmes de hardere.
- Mer kriminelle eller ikke helt til å stole på: Humor rundt infiltrasjon og manglende tro på deres lojalitet til etaten.
Kunnskap og bevisstgjøring
– Mikroaggresjoner er et problem politietaten bør ta på alvor. Men det kan være krevende, sier Leirvik og utdyper:
– Det som skjer er ofte subtilt. Det gjøres som oftest ikke med en intensjon om å såre. Ofte er det nok sånn at av avsenderen ikke forstår det problematiske ved det han eller hun sier og gjør. Dermed blir det vanskelig for den som utsettes for det å si ifra. Ledelsen må derfor ha en god forståelse av hva mikroaggresjoner er og jobbe med å bevisstgjøre ansatte.
Leirvik understreker at hennes funn ikke betyr at politiet er gjennomsyret av rasisme.
– Funnene betyr heller ikke at alle politifolk er rasister eller at politiet er mer rasistiske enn andre yrkesgrupper. Men, ved å påpeke at mikroaggresjoner forekommer, gjør vi det tydelig at det politifolk med minoritetsbakgrunn opplever, er langt mer alvorlig enn bare mangel på folkeskikk, sier Leirvik.
Artikkelen er en bearbeidet versjon av en fagartikkel skrevet for Politiforum (politiforum.no), publisert første gang mandag 2. januar 2023.
Undersøker mangfold i politiet
- Målet med forskningsprosjektet Mangfold i utdanning og etat er å undersøke mangfold i politiets utdanning og organisasjon.
- Prosjektet har tre deler: Studiemiljø og mangfold. Etnisk mangfold i ordenstjenesten og mangfold, og Arbeidsmiljø og karriereutvikling blant ansatte i norsk politi.
- Les mer på politihogskolen.no
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
