Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) - les mer.

Praksisopphold for studenter er den klart vanligste formen for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i Norge og andre land.
Praksisopphold for studenter er den klart vanligste formen for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i Norge og andre land.

Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

Høyere utdanning i Norge har relativt lite samarbeid med arbeidslivet sammenlignet med andre land, ifølge ny rapport.

Publisert

Rapporten setter samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv i et internasjonalt perspektiv ved å hente inn erfaringer om hvordan andre land og aktører jobber. 

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, har Diku sett på gode eksempler på ordninger som fremmer samarbeid på tvers av sektorer. 

– Vi er helt avhengig av samarbeid og kloke hoder for å svare på de utfordringene vi står overfor enten det er klimaendringer, demografiske endringer eller velferdssamfunnets bærekraft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Han sier at det krever at utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet kommer tettere på hverandre og samarbeider mer enn de gjør i dag. Det er en oppfordring som går både til universitetene, høyskolene og arbeids- og næringslivet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Mer enn bare praksis

Praksisopphold for studenter er den klart vanligste formen for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i Norge og andre land.

Samarbeid med arbeidslivet er likevel mer enn bare praksis.

– Det kan også være samarbeid om utvikling av studieprogram og undervisning, karriereveiledning eller gjensidig ansatthospitering, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Han mener at det i tillegg er viktig at høyere utdanning og arbeidsliv jobber sammen om å styrke dimensjonen entreprenørskap i norsk høyere utdanning. Dette handler blant annet om at utdanningene bruker entreprenørielle arbeidsformer, underviser i forretningsutvikling og bidrar til at studentene utvikler egenskaper som det å ta initiativ, tenke nytt og ta risiko.

– Her kommer Norge dårligere ut enn land som Tyskland, Nederland, Finland og Danmark, sier han.

Behov for kulturbygging

Mangel på strukturelle støttemekanismer og insentivordninger kan være mulige forklaringer på de svake tradisjonene for samarbeid i Norge. 

Rapporten peker på at aktører i norsk utdanning for eksempel i mindre grad enn europeiske kolleger opplever at universiteter og høyskoler legger til rette for samarbeid på tvers av sektorer, for eksempel gjennom tiltak som redusert undervisningstid og uttelling for samarbeidsaktiviteter.

– Støttemekanismer kan legge et godt grunnlag for samarbeid. Samtidig handler det om å bygge en kultur for samarbeid, hvor aktørene på både utdannings- og arbeidslivssiden opplever at de får noe igjen for det, sier Nybølet.

Noen sentrale punkter fra rapporten

Den første delen av rapporten tar utgangspunkt i en europeisk undersøkelse som har kartlagt vurderinger av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Slike vurderinger er blant annet basert på spørreundersøkelser med utdanningsinstitusjoner.

Rapporten belyser funn i undersøkelsen og sammenligner status på samarbeid på tvers av sektorer i Norge med andre europeiske land.

Rapportens andre del er en gjennomgang hvor Diku ser på samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv og tiltak for praksis i utdanning i Tyskland, Nederland, Storbritannia og Canada.

Rapporten retter søkelyset mot praksis i andre utdanninger enn de som har obligatorisk praksis i Norge.

Tyskland og Nederland har over lang tid utviklet sterke tradisjoner for samarbeid med utgangspunkt i høyteknologisk storindustri.

Ulike former for samarbeid med arbeidslivet har lenge hatt en stor plass i tysk høyere utdanning, på tvers av fagområder og utdanningstyper.

I Storbritannia ble manglende arbeidsrelevans i høyere utdanning identifisert som en stor nasjonal utfordring i 1970- og 80-årene. Rapporten omtaler hvilke grep som er gjort de siste tiårene for å stimulere til bedre samarbeid.

I Canada har myndighetene i snart 50 år støttet opp om co-operative education og arbeidspraksis i utdanningene.

Ønsker innspill om tiltak

Den nye rapporten inngår i KDs arbeid med Stortingsmeldingen om arbeidsrelevans, som etter planen skal legges frem våren 2021.

Samtidig med KDs arbeid lyser Diku i 2020 ut inntil 40 millioner kroner til prosjekter som bidrar til økt arbeidsrelevans og mer praksis i høyere utdanning.

Diku-konferansen i mars er avlyst

Arbeidet med Stortingsmeldingen om arbeidsrelevans skulle være tema i en sesjon på Diku-konferansen 24.-25. mars i Kristiansand. Konferansen er avlyst på grunn av situasjonen knyttet til koronaviruset.

Referanse:

Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv Internasjonale perspektiv. Rapport fra Diku, 2020.