Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Regnesentral - les mer.

Kristin Berg, som er blind, tror mange opplever at flere digitale systemer er blitt mindre brukervennlige. Det rammer synshemmede ekstra hardt.
Kristin Berg, som er blind, tror mange opplever at flere digitale systemer er blitt mindre brukervennlige. Det rammer synshemmede ekstra hardt.

Data på jobben kan bli et hinder for blinde og svaksynte

Svært mange svaksynte og blinde vurderer å slutte i jobben fordi datateknologien blir for vanskelig. – Jeg tror mange opplever at flere systemer er blitt mindre brukervennlige for folk flest. Det rammer synshemmede ekstra hardt, sier Kristin Berg som selv er blind.

Publisert

En av tre synshemmede vurderer å slutte i jobben eller har sluttet som følge av de teknologiske utfordringene på jobben, viser en undersøkelse fra Norsk Regnesentral.

Kristin Berg er født blind. Hun forteller om det hun kaller en fin digital reise fra slutten av åttitallet og helt frem til for litt over ti år siden. Men i 2008 investerte arbeidsgiveren i et nytt flerbrukssystem. Dette visste seg å være tungvint for alle, noe som gav Kristin noen ekstra utfordringer.

Plutselig måtte hun bruke lesehjelp for å løse oppgaver som hun før utførte på egenhånd. Disse teknologiske begrensningene ble etter hvert en belastning.

– Daglige arbeidsoppgaver som jeg ikke hadde problemer med tidligere, ble vanskelig å utføre med det nye datasystemet. Heldigvis har jeg gode IT-kunnskaper og en bra ordning med lesehjelp, noe som gjorde at jeg kom meg gjennom denne perioden, sier hun.

Arbeidsplassen fant til slutt en løsning, og Kristin fortsatte i jobben.

– Vi er overrasket over at tallet er så høyt, sier Till Halbach, forsker i Norsk Regnesentral.
– Vi er overrasket over at tallet er så høyt, sier Till Halbach, forsker i Norsk Regnesentral.

Flere slutter

Mange svaksynte og blinde i arbeidslivet møter utfordringer med teknologi.

En undersøkelse som Norsk Regnesentral står bak, viser at mange i denne gruppen møter på så store teknologiske barrierer i arbeidslivet at de må gå ned i stillingsprosent eller slutte i jobben.

– Undersøkelsen viser at så mange som hver tredje ansatt som er svaksynt eller blind, vurderer å slutte i jobben eller har sluttet som en følge av de teknologiske utfordringene. Vi er overrasket over at tallet er så høyt, forteller Till Halbach, en av forskerne bak undersøkelsen.

84 prosent av deltakerne svarer at de møter på barrierer når de bruker datamaskin på jobb.

– De største utfordringene er at denne gruppen må bruke lengre tid, at de ikke får løst oppgavene eller at de trenger hjelp til å få løst dem, forteller Halbach.

Mangler sanksjoner

– Først og fremst viser undersøkelsen at mange synshemmede jobber full tid, og har stor vilje til å jobbe. Da er det frustrerende at man til daglig møter problemer med IKT-løsninger, slik undersøkelsen også beskriver, sier forbundslederen av Blindeforbundet, Terje Andre Olsen.

Han forteller at det oftere og oftere blir stilt krav til god universell utforming i anskaffelser, uten at leverandørene følger opp. Sanksjonene er ikke kraftige nok.

– Universell utforming er mest kostnadseffektivt når det er med som forutsetninger for et IKT-system fra starten. Det er nesten umulig å bygge det på i ettertid. Det må være en av standardene som et system utvikles med, mener forbundslederen.

Kristin Berg mener det vil lønne seg om arbeidstakere med nedsatt syn får akkurat den opplæringen de ber om.
Kristin Berg mener det vil lønne seg om arbeidstakere med nedsatt syn får akkurat den opplæringen de ber om.

Utviklingen stoppet opp

Kristin Berg startet tidlig med teknologi. Hun fikk datamaskin allerede på midten av åttitallet. Det var en revolusjon for henne som er født blind, for plutselig kunne hun redigere tekst. Så kom skanneren – den gjorde at hun fikk tilgang til det alle andre leser. Og så kom modemet – og hun kunne studere hjemmefra gjennom fjernstudier. Ikke minst åpnet internett for en helt ny informasjonsverden for synshemmede.

Hun mener at selv om mye går i riktig retning, så er det fortsatt mange tungvinte datasystemer i dag som skaper teknologiske utfordringer i hverdagen for folk flest.

– Når du føler at du ikke er like effektiv som du kan være, at du har mye bedre faglige forutsetninger enn det du får vist, da hindres du fra å være den arbeidsressursen du er faktisk er, sier hun.

Mindre brukervennlige systemer

– Jeg tror mange opplever at flere systemer er blitt mindre brukervennlige. Det rammer synshemmede ekstra hardt. Men jeg har fortsatt stor tro på at det finnes teknologiske løsninger og muligheter, både for oss synshemmede og andre.

Åtte prosent av Norges befolkning har nedsatt syn, og trenden er økende. Det er også flere deltidsansatte i denne gruppen enn i resten av befolkningen.

Kristin mener det må en større holdningsendring til, som handler om å fokusere på brukervennlighet og god opplæring.

Hun oppfordrer Nikolai Astrup til å tenke på helheten:

– Selv om digitaliseringsministeren sier det er gjort mye når det gjelder universell utforming, så viser han ikke forståelse for alt det andre. Tilgangen til opplæring har blitt dårlige de senere årene. Gi arbeidstakere med nedsatt syn akkurat den opplæringen vi ber om. Det vil lønne seg, og flere vil få muligheten til å stå lenger i jobb. Ny teknologi burde gjøre ting lettere for oss og ikke skape nye barrierer, sier hun.

– Astrup er hjertelig velkommen til arbeidsplassen min for å se hvordan jeg jobber. Kanskje han ser teknologi i et nytt lys da, avslutter Kristin.

IKT i synshemmedes arbeidsliv

  • Et forskningsprosjekt i regi av Norsk Regnesentral, med støtte fra Norges blindeforbunds forskningsfond som ser på synshemmedes bruk av IKT i arbeidsliv, både som arbeids- og støtteverktøy. Målet er å skaffe oppdatert kunnskap og statistikk om dette.
  • Forskriften for universell utforming av IKT gjelder ikke arbeidsliv, bortsett fra intranett-løsninger, og det er rapportert om en god del digitale utfordringer for mange, spesielt blinde og svaksynte i jobb.
  • Spørreundersøkelsen er første del av prosjektet. Andre del er inngående dybdeintervjuer med mål om å skaffe klarhet på hva disse utfordringene egentlig skyldes; om det er enkelte tekniske komponenter, menneskelige faktorer, samspillet av begge, eller eventuelt andre omstendigheter.

Referanse:

Till Halbach: IKT i synshemmedes arbeidsliv: Hjelp og hinder. Hvordan hindre frafall fra arbeidslivet og hvordan bedre den psykiske helsen? Forskningsprosjekt, Norsk Regnesentral i samarbeid med Norges Blindeforbund. Presentasjon av foreløbige prosjektfunn, Gardermoen 19.09.2019

Denne artikkelen er sist endret onsdag 22 januar 09:30