Billedkortene er basert på den største og mest kjente karriereveiledningsteorien i verden, som det ligger 50 års forskning bak.

Den amerikanske arbeidspsykologen John L. Hollands teori om yrkespersonlighet (RIASEC) er like viktig for karriereveiledningsfeltet som Freud er for psykologien.

Holland kategoriserer mennesker i seks yrkespersonligheter, som man kan gjøre karrierevalg ut ifra.

RIASEC står for forskjellige egenskaper, for eksempel R for praktisk (realistic), I for teoretisk (investigative), og A for kunstnerisk (artistic). Ofte faller man innenfor flere av disse kategoriene.

Kan føre til frafall

I moderne karriereveiledning ser man imidlertid ikke på dette som en teori om personlighet slik Holland tenkte seg, men som en fornuftig måte å få oversikt over og kategorisere interesser på.

– Mange av veiledningsmetodene som brukes i skoleverket og undervisningsfeltet i Norge er for dårlig kvalitetssikrede og lite systematiske. Problemet er ofte at interessetestene ikke bygger på anerkjente teorier, slik at de kan utforske brukernes fulle potensial.

– Dette kan føre til problemer som frafall i skolen, feil valg av yrke og tidlig uføretrygding, sier spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, Arne Svendsrud.

Billedkortene Jobpics er utviklet av Svendsrud for Attføringsbedriftene. De er spesielt egnet for ungdom med lite arbeidserfaring, mennesker som sliter med lese- og skrivevansker eller har en visuell læringsstil, og minoritetsgrupper som ikke snakker godt norsk.

I dag brukes kortene blant annet av NAV for personer som trenger bistand til å komme ut i jobb.

Utforsker nytt potensial

På de 183 kortene finner man bilder fra forskjellige yrker. I samtale med veilederen velger brukeren bildene som fanger interessen deres. Kortene viser typiske arbeidsoppgaver og dessuten også beslektede yrker som de kanskje ikke hadde tenkt på.

– I de tradisjonelle testene må man ofte svare på spørsmål innen flere kategorier, og får konkrete karriereforslag tilbake. Jeg synes dette er en utdatert tankegang. Interesser er ikke noe man tester, det er noe man utforsker.

– Moderne interesseverktøy er derfor mer gjennomsiktige, og brukes som støtte i samtaler med brukerne. Poenget er å utforske interesser som personen allerede har, men også oppdage nytt potensial. Dette siste mangler ofte i de tradisjonelle testene, mener Svendsrud.

Verktøyet er i dag det eneste av sitt slag i verden. Attføringsbedriftene har nå fått midler gjennom EUs program for fag- og yrkesopplæring Leonardo Da Vinci til å spre Jobpics til andre europeiske land, som vil lage nasjonale versjoner. De europeiske partnerne inkluderer blant andre fagskoler, attføringsbedrifter og et universitet.

Velger bort ekspertrollen

Anne Berit Reinsborg jobber som veileder på Harpo, en attføringsbedrift som blant annet jobber med omstilling av mennesker ut i arbeidslivet.

– Bilder sier mer enn tusen ord. Vi opplever at billedkort fremfor tekst kan gjøre det lettere å starte en dialog og sette i gang tankeprosesser hos dem som skal velge yrke, sier hun.

Bedriften velger bort den tradisjonelle rådgiver- og ekspertrollen, med mindre de hjelper brukerne å gjøre endelige valg når de har vanskelig for å bestemme seg.

– Vi bruker kortene som en god start på en veiledningssamtale. Samtidig må vi se på hele situasjonen for dem vi hjelper, og mye er opp til dem selv. Dette med tester for å kunne velge yrke, er skummelt.

– Det er nemlig ikke sikkert at interesser stemmer overens med verdivalg, yrkespersonlighet, mestringsmønstre og andre forutsetninger hos den enkelte. Selv om man har tre barn selv, og liker barn, betyr ikke det at man bør jobbe i barnehage.

– Mange vi snakker med ønsker at de hadde hatt en slik type veiledning allerede på ungdomsskolen, noe som kunne ha forhindret feil yrkesvalg, forteller Reinsborg.

Best for yrkesfag

Noen begrensninger kan det likevel være for karriereverktøy som er baserte på bilder fremfor tekst. Typiske kontoryrker som ofte krever høyere utdanning, er ikke alltid like lett å illustrere.

– Billedkortene er spesielt godt egnet for å vise arbeidsoppgavene i yrkesfag, som for eksempel rørleggere og snekkere som bruker forskjellige verktøy. Det er ikke like lett å vise forskjellen på en sosiolog og en sosionom, der felles arbeidsverktøy er datamaskin og telefon, sier Svendsrud.

Han mener samtidig at tekstbaserte karriereverktøy ofte bare viser hvilke interesser brukeren allerede har, noe som kan være problematisk hvis man er veldig ung og har lite erfaringsgrunnlag.