Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Både studenter og ansatte unngår å synge fordi de ikke har tro på sin egen sangstemme, ifølge forsker Kirsten Halle.
Både studenter og ansatte unngår å synge fordi de ikke har tro på sin egen sangstemme, ifølge forsker Kirsten Halle.

Ansatte er redde for å synge i barnehagen

Ansatte i barnehager er ukomfortable med å synge foran andre voksne. Helst vil de ikke synge i det hele tatt.

Publisert

– En av de ansatte fortalte at hun er så redd for å synge foran de andre voksne at hun ofte begynner å grine, sier Kirsten Halle ved Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at både studenter og ansatte lar være å synge fordi de ikke har tro på sin egen sangstemme.

Andre studier viser at musikk spiller en stadig mindre rolle i barnehagen. Dette skjer ikke bare i Norge men også i Sverige, England og USA, ifølge Halle.

Hun har, sammen med Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk på NTNU, gjort en ny studie om bruk av sang i barnehagen.

Unorsk barnehage

Bakgrunnen for studien var spørsmålet: Hva skal til for at barnehagelærere i norske barnehager skal tørre å by på sin sangstemme og musikalitet?

Det viste seg at førskolelærerne har et negativt og utilstrekkelig bilde av seg selv som musikalsk forbilde. Det var tydelig at de ansatte i barnehagen var redde for å synge foran andre voksne.

– Vi gjorde et strategisk utvalg for denne studien og gikk til en barnehage som vi vet driver på en litt «unorsk» måte, ved at sangen preger store deler av hverdagen. Vi var nysgjerrige på hvordan de får dette til, forteller Halle.

Forskerne ville finne ut om denne barnehagen har ansatt spesielle lærere med stemmetrygghet og en positiv musikalsk identitet.

Fake it till you make it

– Men intervjuene viste at de ansatte hadde samme musikalske hemningene, som studentene og barnehagefolkene vi kjente til fra før, sier Halle.

De ansatte som ble intervjuet fortalte om stemmeskam og negativ musikalsk identitet. De var redde for å synge foran andre voksne i barnehagen og at de ble flaue når foreldrene kom når de sang.

De fortalte at de i starten måtte tvinge seg til å like det: «fake it till you make it».

Lettere sammen

Når de ansatte sang sammen, ble det annerledes. Den musikalske identiteten deres ble sterkere, når de sang, danset og laget musikk sammen og med barna.

Etter hvert som de erfarte fellesskapet i sangen, ble de mer fortrolige med sin egen sangstemme. Og ikke minst gikk fokuset bort fra den enkeltes sangprestasjon og heller mot hva som skjer når man synger sammen.

Hva skal da til for at ansatte skal utvikle stemmefryd slik at det synges mer både i barnehage og skole?

Bør starte i utdanningen

Nøkkelen ligger i det forskerne kaller fellesskapmusisereringen. Det skjer når de ansatte synger sammen, og barna stemmer i. Hva den enkelte presterer, er mindre viktig.

Forskerne mener at dette bør få betydning for innholdet i lærerutdanningene. Studentene må få erfaring med å synge sammen med andre. Slik vil de komme forbi usikkerheten rundt egen prestasjon, og heller erfare fordelene med felles sang.

– Sammen med kunnskap om sangens effekter vil dette kunne bety at lærerne i større grad vil tone ned fokus på egen sangprestasjon og bruke sin musikalitet på å etablere sang-fellesskap, sier Nora Bilalovic Kulset.

Referanser:

Nora Bilalovic Kulset og Kirsten Halle: Togetherness!: adult companionship – the key to music making in kindergarten. Music Education Research, 2020. Doi.org/10.1080/14613808.2020.1765155

Nora Bilalovic Kulset og Kirsten Halle: ‘Fake it till you make it’. How do kindergarten staff in kindergartens with a music profile talk about their musical identity?, Proceedings of the 9th Conference of the European Network of Music Educators and Researchers of Young Children (MERYC), 2019.