Både medier, forskere og det offentlige beskriver ofte eldre på en diskriminerende måte, uten å tenke over det, ifølge aldersforsker Per Erik Solem – Hver gang jeg hører begrepene «eldrebølge» og «grå tsunami», kjenner jeg en slags protest i meg. Jeg skulle ønske at det offentlige hadde sluttet å bruke disse begrepene, sier psykolog Sissel Gran.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Negative holdninger til eldre griper dypt inn i samfunnet
Alder har blitt det mest utbredte diskrimineringsgrunnlaget i arbeidslivet, viser internasjonal forskning.
Det har blitt påfallende akseptert å snakke nedsettende om eldre. Slik snakk møtes bare med et skuldertrekk.
Dette sa Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk, på et arrangement i Oslo tidligere denne uka.
– Eldre tillegges negative egenskaper, til og med dårlige holdninger, utelukkende basert på fødselsdato. Er du født før 1965, er du per definisjon rasist og klimafornekter.
Hun er indignert over at det er så sosialt akseptert å bruke en retorikk om eldre som du ikke kunne brukt om andre, for eksempel folk med en annen hudfarge. Dette har hun nylig skrevet en kronikk om på NRK.
Flere forskere, ledere og samfunnsdebattanter var samlet i Oslo denne uka for å diskutere diskriminering av eldre.
Vi har et fastlåst bilde av hva alderdom er, mener Kari Østerud (t.v) og filosof Kaja Melsom. – Aldring er ingen sykdom. Det er både noe som reduseres, men alderdom er også vekst, sa Østerud.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Ikke likhet for alle
Østerud har støtte i forskning.
Per Erik Solem, aldersforsker ved OsloMet fortalte på seminaret at forskning viser at alderisme ser ut til å være mer akseptert enn sexisme og rasisme.
– Negative holdninger til eldre griper dypt inn i samfunnet, sier han.
Selv folk som er sterkt for like muligheter for alle mennesker, støtter i liten grad kamp mot aldersdiskriminering.
Unge, progressive mennesker mener at eldre står i veien for andre grupper i arbeidslivet og i samfunnet ellers.
Dette viste en studie to amerikanske psykologer publiserte i 2021.
Også i Norge
Det er ikke bare i USA at denne generasjonskampen eksisterer i folks bevissthet, mener Solem.
Også i norske medier – til og med i forskningsrapporter – er det fullt ut akseptert å skrive negativt om eldre eller bruke stereotypier.
Han viser til flere eksempler. Blant annet et nylig eksempel fra Dagsavisen. 16. mars hadde de en kommentar med tittelen «Gamle gubbers krig»:
– I over to år har vi bedt våre barn og unge legge begrensninger på sin livsutfoldelse. Russetid avlyst, og fotballtreninger, fester, og selve skolehverdagen. Studenter har sittet alene og ensomme på hybelen i en ny by. For å redde sine besteforeldre. For å holde liv i generasjon Putin, den som nå har satt Europa i brann, skriver Dagsavisens kommentator Jo Moen Bredeveien.
Hvorfor er det helt greit å bruke eldre på denne måten? spør forskeren.
Annonse
– Er det virkelig gamle i Norge som skal holdes ansvarlige for at Russland har gått til angrep på Ukraina?
Smitter til arbeidslivet
Negative holdninger til eldre smitter også over på arbeidslivet, viser forskning.
Selv i dag, med det beste arbeidsmarkedet på veldig lenge, er det fortsatt vanskelig for de som nærmer seg 60 år å få seg ny jobb. Selv for de med mye erfaring og kompetanse.
Dette bekreftet hodejeger Per Andre Marum. Han er partner i rekrutteringsselskapet Panamera IMD.
Dette er et tema som er høyst aktuelt blant de som rekrutterer, forteller han.
– Diskrimineringen skjer. I tillegg til å være et stort personlig problem for mange er det et stort samfunnsproblem. Vi går glipp av mange ressurser, mener han.
Marum forteller at folk i dag vet at hvis de vil bytte jobb må de gjøre det før de passerer 50 år.
Hodejeger Per Andre Marum bekrefter at ledere ikke er så opptatt av å rekruttere de over 60 år. Direktør i Storebrand, Tove Selnes, mener at alder ikke har noe å si.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Bygger på stereotypier
Det skyldes ikke at lederne har dårlige erfaringer med eldre arbeidstakere.
Ledere flest har faktisk positive oppfatninger og vurderinger av eldre arbeidstakere, viser forskning. Dette har forskning.no skrevet om tidligere.
Likevel opplever flere seniorer aldersdiskriminering når de søker ny jobb. Er du mellom 58 og 59 år er lederne tydelige på at søknaden skal legges til side, selv om du er kvalifiserte til jobben. Dette viser også forskning.
Annonse
Flere forklaringer og begrunnelser som lederne oppgir er basert på antagelser, heller enn faktabasert kunnskap.
Begrunnelsene de gir når de skal forklare sin skepsis til å ansette eldre, bygger på negative oppfatninger og stereotypier, skriver Senter for seniorpolitikk i et notat. De baserer dette på en surveyundersøkelse og kvalitative intervjuer med ledere.
Bevisstgjør ledere
Tove Selnes, konserndirektør i Storebrand, mener det er viktig med et mangfold i en bedrift.
Hun fortalte på seminaret at Storebrand har jobbet med å bevisstgjøre sine ledere om sine fordommer, både i forhold til alder, kjønn, rase og kroppsform. De har blant annet forsøkt seg på det de kaller «fargeblind» rekruttering. Der de har tatt vekk en del informasjon om en arbeidssøker, som navn, alder og nasjonalitet.
– Jeg mener at hvor mange år du er, har ingenting til å si. Det handler om hva du har gjort i disse årene. Hva du har lært. Hvordan du er som person. Dine samarbeidsevner. Det er dette vi må fokusere på, sier Selnes.
I en del andre land, for eksempel i Finland, står det aldri hvor gammel du er på CV-en din, forteller hun.
– I Norge er vi enormt fokusert på alder når vi rekrutterer.
