Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har forskere sett etter tidlige tegn på hjerte- og karsykdommer hos industriarbeidere som jobber såkalt roterende skift. Det vil si at de veksler mellom å jobbe dag, kveld og natt.

Dette har de sammenlignet med industriarbeidere som bare jobber dagskift.

Prosjektet, som startet i 2018 og skal vare fram til 2024, har fulgt arbeidere fra to ulike industrianlegg i Østfold.

– Prosjektet viser at roterende skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, gir en økning i karstivhet. Det gir sannsynligvis også økt grad av betennelsestilstander. Dette er endringer som medfører høyere risiko for hjerte- og karsykdom.

Det forteller forsker og overlege Marit Skogstad ved STAMI. Det er hun som leder prosjektet.

Karstivhet er stivhet i arteriens midtre årelag og en av de tidligste tegnene på sykdom i arteriene, uavhengig av høyt blodtrykk.

Nye metoder

Flere tidligere studier har vist at det er sammenheng mellom antall år i skiftarbeid og forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom. Disse funnene baserer seg i stor grad på en kobling av informasjon om sykdom og informasjon om arbeidstid. 

De kan derfor påvise en økning i risiko, men ikke forklare hva den skyldes.

Det har vært antatt at høyt blodtrykk, økt betennelse i kroppen, overvekt, diabetes og lav fysisk aktivitet er underliggende mekanismer.

I dette prosjektet har forskerne brukt nye og avanserte metoder for å finne svar. De har reist ut i bedrifter og tatt en rekke prøver av de ansatte i deres eget eller nærliggende arbeidsmiljø.

Målet er å vurdere endringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i løpet av en oppfølgingsperiode på seks år.

– Vi ser etter tidlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det gjør vi ved å undersøke halspulsåren, måle blodtrykk, karstivhet, maksimalt oksygenopptak som et mål på kondisjon, langtidsblodsukker, lipider slik som kolesterol, og betennelsesmarkører i blodet, sier Skogstad.

Mennesker er «dagdyr»

Årsaken til at nattarbeid kan øke faren for hjerte og karsykdommer, kan enkelt forklart være fordi mennesker er «dagdyr», ifølge forskeren.

Når vi er våkne om natten, kan det forstyrre den biologiske klokken. Dette kan påvirke nesten alle kroppens celler, vev og funksjoner.

– Forstyrret døgnrytme kan være en forklaring på en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Søvnforstyrrelser kan også påvirke betennelsestilstander i kroppen. Studiene våre antyder videre at skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, kan være forbundet med økt fortetting av halspulsåren, forklarer Skogstad.

Studier av deltakernes utvikling over tre år viser at skiftarbeiderne har en større økning i karstivhet enn dagarbeiderne. Skiftarbeiderne har også økte nivåer av enkelte betennelsesmarkører i blodet, sammenlignet med dagarbeiderne, ifølge Skogstad.

I en annen delstudie i prosjektet fant forskerne at en pause fra skiftarbeidet i fem måneder førte til at karstivheten går tilbake.

Forskerne viste videre at de med kortere søvnlengde over skiftperioden på fem uker hadde høyere blodtrykk. De hadde også en tendens til økt grad av karstivhet enn de med lengre søvnlengde.

Endringer i skiftplanen også studert

En delstudie så på virkningene av endringer i skiftplanen der påfølgende bolker med nattskift ble redusert fra sju til fire. Det totale antall nattskift ble redusert fra 17 til 14 over en 12-ukers periode ved en av fabrikkene.

Det viste seg at reduksjonen ikke hadde noen virkning på karstivheten når forskerne sammenliknet skiftarbeiderne ved de to fabrikkene med hverandre.

I en siste delstudie har Skogstad og kolleger testet effekten fysisk aktivitet har på karstivhet og betennelsesmarkører i blodet hos skiftarbeiderne over en periode på åtte uker.

En gruppe gjennomførte trening med høy intensitet i 17 minutter tre ganger per uke. De ble sammenlignet med en gruppe som ikke fikk et veiledet treningsprogram.

Resultatene viser en forbedring hos dem som deltok i det veiledede treningsprogrammet. Forskerne tolker dermed dette som at disse hadde lavere risiko.

Kan forklare noe av årsaken

Skogstad mener funnene deres kan forklare noe av årsaken til at skiftarbeidere utvikler hjerte- og karsykdom raskere enn andre arbeidere i samme bransje som ikke jobber på natten.

Samtidig finnes det andre faktorer i arbeidsmiljøet som også kan påvirke tidlige tegn på hjerte- og karsykdom. I industribedrifter vil det for eksempel være en god del støv.

– Støvvurdering er viktig. Helseeffektene av støv henger nøye sammen med de kjemiske og fysiske egenskapene til partiklene i støvet. Å eksponeres over lang tid for høye nivåer av partikler som er små nok til å trenge helt ned til lungealveolene, har blitt sett på som en mulig trussel mot god hjerte- og karhelse, forklarer Skogstad.

I anleggene som blir undersøkt i dette prosjektet, produseres det isolasjonsmateriale. Det betyr at de ansatte blir utsatt for mye støv når de er på jobb. Forskerne har målt og vurdert nivåene av støvet og størrelsen på partiklene ved anleggene.

Konklusjonen etter målingene er at mengden støv minner om dem vi finner i vanlig byluft.

Viktig kunnskap

Hun vektlegger at funnene ikke betyr at alle som jobber skift, vil utvikle hjerte- og karsykdom.

– Selv med slik god, ny kunnskap er det viktig å ikke se bort fra andre mulige faktorer som kan ha betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom i industrien. Det er ikke utelukket at det er en sammenheng mellom slik sykdom og annen uheldig påvirkning i arbeidet. Egenrapportering av fysisk aktivitet kan også være noe upresis, sier hun.

Skogstad sier at til tross for dette er det ingen tvil om at prosjektet har gitt nye interessante funn som kan være med å forklare hvilke faktorer ved arbeidstid som påvirker helsen.

– Prosjektet gir oss ny kunnskap om sammenheng over tid mellom eksponering for skiftarbeid med nattarbeid, lange arbeidsdager og hjerte- og karsykdom, konkluderer hun.

Referanser:

Dagfinn Matre mfl.: Sleep Duration, Number of Awakenings and Arterial Stiffness in Industrial Shift Workers: A Five-Week Follow-Up Study. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2022. DOI: 10.3390/ijerph19041964

Marit Skogstad mfl.: A Cease in Shift Work Reverses Arterial Stiffness but Increases Weight and Glycosylated Hemoglobin. A 5-Month Follow-Up in Industry. Journal of Cardiovascular Development and Disease, 2022. DOI: 10.3390/jcdd9060190

Marit Skogstad mfl.: Influence of Shift Work on Arterial Stiffness and Systemic Inflammation. A 3-Year Follow-Up Study in Industry. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 2023. DOI: 10.1097/JOM.0000000000002779

Marit Skogstad mfl.: The Prolonged Effect of Shift Work and the Impact of Reducing the Number of Nightshifts on Arterial Stiffness—A 4-Year Follow-Up Study. Journal of Cardiovascular Development and Disease, 2023. DOI: 10.3390/jcdd10020070

Marit Skogstad mfl.: Shift Work Including Night Work and Long Working Hours in Industrial Plants Increases the Risk of Atherosclerosis. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2019. DOI: 10.3390/ijerph16030521

Artikkelen er produsert og finansiert av STAMI

STAMI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra STAMI

• 

  Folk i manuelle yrke har kortast forventa deltaking i arbeidslivet

• 

  Norske forskarar har utvikla nye metodar for å undersøke giftige kjemiske stoff

• 

  6 råd som kan førebyggje psykiske plager på jobben

• 

  Her skjedde ei varig endring etter pandemien

• 

  Kvinner og lavt utdannede jobber færre år i løpet av livet

• 

  Flyktningar i Noreg og Sverige har ulik risiko for sjukefråvær

Se flere saker fra STAMI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER