For å bevare sårbare arter kan det være nyttig å ha oversikt over antallet dyr.
Fire studenter i programmering ved NTNU i Gjøvik fikk i oppdrag fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) å videreutvikle en app som skal forebygge utrydning av salamandere.
Deres oppgave var å utvikle en algoritme i appen. Første versjon ble laget i 2019. Den kunne gjenkjenne salamandere, men studentene skulle programmere appen så gjenkjenningen kunne skje automatisk.
De fire studentene i prosjektet er Andrea Magnussen, Herman Andersen Dyrkorn, Eirik Martin Danielsen og Anders Sundstedt Langlie. Før sommeren leverte de sin avsluttende bacheloroppgave i programmering.
Forsker Børre Dervo var studentenes kontaktperson i NINA.
En gruppe studenter fra NTNU Gjøvik fikk i oppdrag å utvikle en algoritme for å registrere salamandere ved bruk av en app.(Foto: Studentprosjekter)
Registrerer salamandere
Mønsteret på magen til salamandere er unikt på samme måte som fingeravtrykk hos mennesker.
Ved å sammenligne salamandermønstre kan man finne ut om man har fanget den samme salamanderen før.
Appen fungerer ved at forskeren tar bilde av salamanderens mage. Hvis det finnes registrert en salamander med samme mønster, sier appen fra. Hvis ikke blir en ny salamander registrert. Forskeren eller brukeren legger da til informasjon til det nye bildet.
Salamanderbestanden i Norge har sunket drastisk de siste tiårene.(Foto: Studentprosjektet)
Viktig applikasjon
Grunnen til at prosjektet dreier seg om nettopp salamandere, er at salamanderbestanden i Norge har sunket drastisk de siste tiårene.
I Norge har vi to arter: storsalamander og småsalamander. Begge er rødlistet, noe som betyr at det er risiko for at disse artene kan dø ut.
Studentgruppa forteller at forskerne i NINA har vært aktive i å beregne bestanden av dyrene og ønsket seg et verktøy som kunne brukes til nettopp dette. Appen er viktig for å se om bestanden øker.
Ved å gjøre det enklere for forskere å registrere og identifisere salamandere vil det, ifølge gruppa, også bli enklere å gjøre bestandsberegning av populasjonen.
Da kan forskerne i NINA følge med på om tiltakene de har gjennomført for å øke bestanden, har hatt effekt.
Tidligere har forskerne merket salamanderne med mikrochip for å kunne vite om den har blitt fanget før.
Studentene forklarer at dette var relativt tungvint, da det krever en sertifisering av de som skal merke dyrene. I tillegg er det definitivt stressende for dyrene å bli merket på denne måten. Det å kun bruke et bilde er både mer humant og mer effektivt.
