Oslos arkeologiske funn og kulturminner sett på et fyfotokart.
Oslos arkeologiske funn og kulturminner sett på et fyfotokart.

Ny app gir deg oversikt over arkeologi og kulturminner på Østlandet

Dine sommerlige omgivelser skjuler lag med fortidsminner og historie. Nå har Kulturhistorisk museum i Oslo samlet dem i et verktøy du kan ha med deg i lomma.

Publisert

Det nye verktøyet heter Arkeologiske undersøkelser KHM, og er tilpasset mobil og nettbrett.

På flere ulike kart, fra historiske kart, til flyfoto og detaljerte terrengkart (LIDAR-kart), ligger stjerner og symboler og prikker i ulike farger strødd.

De viser forskjellige typer arkeologiske funn og steder, samt kulturminner. Disse er samlet i appen fra forskjellige databaser: den landsdekkende gjenstandsbasen og Riksantikvarens database over kulturminner og kulturmiljø.

– Her kan du ha alle basene i lomma, sier arkeolog og GIS-administrator ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Magne Samdal.

Kartet kan bruke posisjonen din eller du kan legge inn et søkeord. Slik kan det for eksempel se ut hvis du kikker på Hamar.

I Hamar finnes det mange arkeologiske minner og ikke minst funn av historiske gjenstander, vist som blå stjerner. Vi har valgt bilde som bakgrunnskart, bak menyikonet med de fire kvadratene.
I Hamar finnes det mange arkeologiske minner og ikke minst funn av historiske gjenstander, vist som blå stjerner. Vi har valgt bilde som bakgrunnskart, bak menyikonet med de fire kvadratene.

I rundt to år har Magne Samdal og en gruppe kollegaer – arkeologer, programmerere og samlingsansvarlige, jobbet med appen.

Hittil har de bare plottet inn gjenstander fra området museet dekker, altså Østlandet, men fordi databasene de har brukt er landsdekkende, skal det ikke så mye til å samle alt av landets kulturminner og arkeologi i appen, ifølge Samdal.

Universitetsmuseene har allerede en felles, eldre nettside som samler mye materiale.

– Gjennom MUSIT er det omfattende samarbeid mellom museene allerede, så oppretting av en landsdekkende oversikt vil være et fremtidig mål, absolutt, sier Samdal.

Sammenligne nye og gamle kart

Det nye med Arkeologiske undersøkelser KHM er at alt er å finne i kartet, deriblant fire tusen arkeologiske undersøkelsessteder som du kan klikke på og finne lenker til rapporter eller bilder i de fleste tilfellene, ifølge Samdal.

I tillegg kan du velge mellom typer av kart som bakgrunn, inkludert LIDAR-kart som også ligger åpent tilgjengelig på hoydedata.no. Dette skrev forskning.no om nylig.

LIDAR-kart er et relativt nytt verktøy som arkeologer kan saumfare etter kulturminner som er skjult i terrenget eller som best kan sees høyt ovenfra.

I verktøyet som Samdal og co har laget, kan du også sveipe mellom for eksempel terrengkartet og et 1800-tallskart for å sammenligne.

Under har vi kombinert et historisk kart med flyfoto over Øvre Eiker. På midten ved bildeskjøten ser du kanskje navnet Hoen.

Der fant en husmann en ekte vikingskatt i 1834.

Her har vi valgt "bilder" som bakgrunn, og brukt sveipefunksjonen du finner bak ikonet med tre linjer og en liten høyrepil.
Her har vi valgt "bilder" som bakgrunn, og brukt sveipefunksjonen du finner bak ikonet med tre linjer og en liten høyrepil.

Hvem som eide smykkene i Hoen-skatten og hvorfor de ble gravd ned, er fremdeles et mysterium, men forskning.no har tidligere skrevet de mulige svarene.

Du kan selv finne stjernen som skatten skjuler seg bak, men vil du jukse litt kan du skrive koden c729 i søkefeltet. Der ligger beskrivelser av 43 gjenstander, med bilder.

– Det er en god gammeldags skatt, sier Magne Samdal.

Hoen-skatten som ble funnet i en myr i 1834. Det er 50 smykker, 20 mynter og 200 perler og halvedelstener. De kommer fra det som nå er Midtøsten og hele Europa, men noen av smykkene er produsert i Norge.
Hoen-skatten som ble funnet i en myr i 1834. Det er 50 smykker, 20 mynter og 200 perler og halvedelstener. De kommer fra det som nå er Midtøsten og hele Europa, men noen av smykkene er produsert i Norge.

Vil forskerne se nye sammenhenger?

Er du interessert i arkeologi og historie – og kanskje også geografi, vil du kanskje synes at Arkeologiske undersøkelser KHM er et spennende verktøy å bruke, enten på norgesferie, en tur til butikken eller fra sofaen hjemme.

Men kan det brukes i forskning?

Ja, tror Samdal. Ved å gjøre analyser av den digitaliserte informasjonen i kartene vil de kanskje se nye mønstre og mer av hva som ligger i sammenheng med hverandre.

Framover skal for eksempel gamle veier som er tegnet inn på de historiske kartene, også digitaliseres.

– Vi kan for eksempel kjøre analysen: Hvor mange gravhauger ligger i en gitt avstand til gamle hulveier?

Men om vi lager en aldri så god oversikt over de arkeologiske funnene vi har i dag, må vi være klar over at den ikke viser hele bildet av hva som har skjedd i fortiden, understreker Samdal.

LIDAR-kartet fjerner støy og avdekker samtidig formasjoner i terrenget som kan være kulturminner. Her har vi sveipet over et område med gravhauger.
LIDAR-kartet fjerner støy og avdekker samtidig formasjoner i terrenget som kan være kulturminner. Her har vi sveipet over et område med gravhauger.

Hva finnes utenfor allfarvei?

– Arkeologiske funn gjøres jo ofte der det skal bygges vei og dyrkes jord – der det er menneskelig aktivitet nå, sier Samdal.

Men også langt til skogs og til fjells finnes det skjulte arkeologiske spor, som LIDAR-teknologi kan hjelpe oss med å finne.

Når arkeologene i tillegg bruker kunstig intelligens som gjør det lettere å se kulturminnene i terrenget, litt som bildeGjenkjenning i Google Images, kan for eksempel gamle jernvinneanlegg dukke opp.

Dette beskrev arkeolog Lars Holger Pilø i Innlandet fylkeskommune, Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg i en kronikk om LIDAR i Aftenposten i 2019.

Nye måter å lete i terrenget, for eksempel på kan fylle bildet ut. Og sammen med mer nøyaktig datering av gjenstander, har forskerne flere muligheter enn tidligere.

I BBC-podcasten The Infinite Monkey Cage kan du høre romarkeologen Sara Parcak fortelle om hvordan hun i 2010 kartla oldtidens egyptiske hovedstad Tanis, ved hjelp av avanserte satellittbilder.