Forskere har studert varslingsropene til orangutangmødre med barn. (Foto: Sergey Uryadnikov / Shutterstock / NTB scanpix).
Forskere har studert varslingsropene til orangutangmødre med barn. (Foto: Sergey Uryadnikov / Shutterstock / NTB scanpix).

Orangutanger ser ut til å kunne «fortelle» om noe som har skjedd i fortiden

Lenge etter rovdyret hadde dratt, laget orangutangmødre lyden som betyr «dette var farlig».

Published

Når orangutanger ser noe farlig kan de lage et varslingssignal ved å presse leppene sammen og lage en høy lyd som høres ut som et smask blandet med et skrik. På engelsk kalles disse lydene «kiss-squeak».

Adriano Reis e Lameira, en stipendiat University of St. Andrews i Storbritania, dro ned til den indonesiske øya Sumatra for å studere orangutangers varslingsrop. Her oppdaget han noe overraskende. Orangutangene brukte lyden også lenge etter at faren var over.

Evnen til å formidle noe som ikke er tilgjengelig i nåtiden regnes for å være en av de spesielle egenskapene ved språk. Tidligere er det bare kjent at mennesker og bier har denne evnen. Bier kan nemlig bruke sitt dansespråk til å fortelle andre medlemmer av kuben om hvor de har sett mat, og hvor langt det er dit.

Kledde seg ut som tiger

Reis e Lameira og hans assistenter satte opp et eksperiment i skogen på den indonesiske øya. En av forskerne tok på seg et teppe som hadde tigerstriper, og krøp på alle fire langs skogbunnen under et tre hvor det satt orangutangmor med en unge.

Når moren oppdaget dem, ventet forskerne to minutter før tiger-mennesket beveget seg ut av syne. Forskerne forventet da å høre varslingsrop fra moren. Men fra henne kom det ikke en lyd.

– Hun stoppet med det hun drev med, tok tak i ungen sin, gjorde fra seg (som er et tegn på uro), og klatret sakte høyere opp i treet, sa Lemeira til Science.

Han og assistentene ventet og fulgte med på moren, men hun var stille.

– Det var frustrerende. 20 minutter gikk. Og så gjorde hun det endelig, hun varslet.

Men ikke bare en gang, hun laget lyden med mellomrom i over en time, fortalte Lemeira.

– Moren så rovdyret som mest farlig for ungen sin, og valgte å ikke si ifra før det var borte. Da, og bare da ga hun informasjon. Hun lot hun ungen få vite om faren som var over.

I denne videoen kan du høre orangutangen Niko lage lyden etter at forskere fra Tuanan Research Station i Indonesia, kommer for nær:

Ventet i gjennomsnitt 7 minutter

Forskerne gjentok eksperimentet med sju dyr. De testet fire forskjellige tepper, et av dem hadde tigerstriper, mens de andre ikke lignet på noen spesielle dyr.

Apene ble til sammen presentert for et «rovdyr» 24 ganger fordelt over flere dager. I 12 møtene valgte mødrene å varsle, men de ventet til etter de hadde roet seg ned og rovdyret var borte.

I gjennomsnitt lot mødrene det gå 7 minutter før de «fortalte» ungen sin om den farlige situasjonen. Lemeira tror de gjorde dette for å lære barnet om faren, og at de ventet til rovdyret var borte for å unngå å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet.

Det virket ikke som mødrene var spesielt redde når de laget lyden i etterkant, altså «snakket» de om noe som ikke fant sted i nåtiden. Dette er sjelden i dyreriket.

– Resultatene er ganske overraskende, sier Carel van Schaik, primatolog ved University of Zurich i Sveits til Science.

Han sier at evnen til å si noe om fortid eller fremtid er noe av det som gjør språk så effektivt, og legger til at det nye funnet kan kaste lys over evolusjonen som ledet til menneskers språk.

Tidligere forsking på orangutanger har vist at de kan forme lydene sine på komplekse måter for å formidle informasjon.

Referanse: Adriano R. Lameira & Josep Call: "Time-space–displaced responses in the orangutan vocal system". Science Advances, 14. november 2018.