Bier lærer fremmede språk

Asiatiske og europeiske honningbiers språk har svært ulike dialekter. Trøsten er at de kan lære av hverandre. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto: colourbox.com
Foto: colourbox.com

En studie forskere fra Kina, Australia og Tyskland står bak, er den første til å registrere kommunikasjon mellom to ulike honningbie-arter.

Forsøkene ble gjort ved Zhejiang University i Hangzhou-provinsen og ved landbruksskolen i Zhanzhou i Fujian-provinsen i Kina. Resultatene fra studien ble publisert i tidsskriftet PLoS ONE i forrige uke.

Bienes dansespråk

Bienes dansespråk er en av de mest studerte og kartlagte formene for dyrekommunikasjon.

Siden språket ble oppdaget av Karl von Frisch i 1967, har det blitt klart at honningbiene bruker dansespråket sitt til å fortelle de andre biene i kuben om hvor de kan finne mat og hvor langt unna maten er.

De ni forskjellige honningbie-artene i verden ble separert for mellom 30 og 50 millioner år siden, og har siden den gang utviklet forskjellige dialekter av dette språket.

Forskjellig språk

Forskere tror dette er den eneste form for symbolsk kommunikasjon hos virvelløse dyr. Men det har vært uenighet om det at bier fra ulike deler av verden virkelig har forskjellige språk.

Dette fordi det har vært vanskelig å vite om de to forskjellige bieartene bare kommuniserer forskjellig, fordi de har operert i ulike miljøer og dermed beskriver forskjellige ting.

Det første forskerne derfor måtte finne ut var om biene virkelig hadde forskjellige dialekter, ved å få de til å operere i samme miljø på samme tid.

- Vi tror at dette er første gang det er bevist at to ulike biearter kan kommunisere med hverandre, sier dr Shaowu Zhang ved Australian National University (ANU) til forskning.no.

Zhang sier at studien viser at det dermed finnes et element av læring i bienes kommunikasjon og at språket ikke bare er genetisk betinget.

Å opprette en blandet koloni

Forsøket startet med å prøve å få de asiatiske og de europeiske biene til å leve fredelig sammen, noe som aldri har lykkes før. Ved tidligere forsøk har dette vist seg å være svært vanskelig, og forskerne hadde også problemer denne gangen.

En bikube med kameraer ble konstruert, og de to ulike biartene Asiatisk bie (Apis cerana cerana) og Europeisk bie (Apis mellifera ligustica) ble plassert sammen i en såkalt blandet koloni.

Det ble fort klart at de to artene har svært ulike dialekter, selv når de bor og henter fôr i det samme miljøet. Etter å bodd sammen en stund så etterlikner også biene hverandres språk, og de kan etter hvert kommunisere med hverandre.

- Tendens til å bli aggressive

- Biene har en tendens til å bli aggressive mot hverandre når de ikke forstår hverandre, forklarer Zhang.

Foto: colourbox.com
Foto: colourbox.com

Når oppgaver som rengjøring og innsamling av for skal organiseres i bikuben så er kommunikasjonen svært viktig. I et av forsøkene ble alle de europeiske biene drept i løpet av bare et par dager etter at de ble introdusert til de asiatiske biene.

Forskerne fant ut at de ble nødt til å fjerne noen av de mest aggressive biene og de roet resten av kolonien ned ved å fôre den med ekstra sukker og ved å spraye honningvann i kuben.

- Dette er også spennende, fordi det viser at oppførselen til biene kan bli endret ved fysiske forandringer, sier Zhang til forskning.no.

Asiatiske bier følger europeisk ordre

Etter at de fredelige koloniene var etablert ble forsøket utvidet slik at forskerne kunne se om biene var i stand til å rekruttere hverandre til å hente mat. I en bikube flyr speiderne ut for å finne maten.

De kommer tilbake til bikuben og forteller de andre biene hvor maten er. En rekke kunstige matkilder ble plassert med forskjellige avstander fra bikubene, slik at forskerne kunne kontrollere hvordan biene kommuniserer avstand, vinkel og plassering.

Honningbier kommuniserer avstand til matkilden ved å vrikke kroppen over en bestemt tidsperiode. Hos begge artene vrikker de over lengre tid jo lengre unna matkilden er.

Når de asiatiske biene forteller de andre biene i kuben om avstand, så bruker de vanligvis en mye lengre dans enn de europeiske biene gjør. Men i dette forsøket klarte forskerne å bevise at biene kan lære av hverandre.

- Imponerende ferdigheter

- Vi vet nå at honningbier har en rekke imponerende kognitive ferdigheter og at de har muligheter for sosial læring, sier Zhang.

Da de asiatiske biene ble introdusert i kuben sammen med de europeiske biene, fulgte de den europeiske dansen og fløy til de riktige matkildene.

Dette skjedde også i den asiatiske bikuben, men de europeiske biene var ikke like lærevillige selv om de også fulgte de fleste instruksjonene til vertsbiene.

- Denne studien åpner for mye ny forskning på mange forskjellige områder innenfor kommunikasjon hos insekter, spesielt innenfor sosial læring, sier Dr Zhang.

Kilder:

Pressemelding fra ANU.

Artikkel i PLoS ONE.

Powered by Labrador CMS