Tyske forskere har nå offentliggjort bilder fra den gigantiske kolonien de kom over på bunnen av havet utenfor Antarktis. Fiskene er cirka en halvmeter lange.(Foto fra studien / Alfred Wegener Institute)
Oppdaget 60 millioner reder med isfisk i Antarktis
Mens det tyske forskningsskipet «Polarstern» beveger seg rolig framover, sitter den tyske forsker-studenten alene midt på natten og følger med på et kamera langs havbunnen. Plutselig ser hun noe.
«Polarstern» beveger seg meter for meter framover. Da går det opp for Lilian Boehringer hvor enormt mange fisker og reder hun kan ha oppdaget der nede i det iskalde havvannet utenfor Antarktis.
– Det tok aldri slutt, sier hun til The New York Times.
Da Boehringer får selskap av en kollega, blir de to sammen sittende og spekulere på hvordan det kunne ha seg at de oppdaget noe så omfattende nede på havbunnen. Noe ingen andre hadde sett før dem.
Over hver sitt rede ligger de halvmeter lange fiskene og brer ut noen merkelige flaggermusaktige vinger over eggene sine. Med blod lyst som vann og beinmasse så tynn at du kan se hjernen tvers gjennom hodeskallen, er isfisken eksempel på ekstrem tilpasning til et liv i veldig kald vann.(Foto fra studien / Alfred Wegener Institute)
To nordmenn
Norsk-amerikaneren Theodore Gill var i 1862 den første som beskrev isfisker (Champsocephalus).
Champsos betyr «krokodille» og cephalos betyr «hode».
Det er lett å forstå hva Gill tenkte på da han ga isfiskene et latinsk navn.
En annen nordmann, professor i marinbiologi Johan T. Ruud (1903-1970) ved Universitetet i Oslo, var den første som undersøkte og beskrev isfisker mer nøyaktig.
Gigantisk hjerte og uten rødt blod
Det helt spesielle med isfisken er at den lever i ekstremt kaldt vann, helt ned til -1,9 °C.
Fisken klarer dette fordi den har et glykoprotein i blodet som gjør at cellene dens ikke fryser i stykker.
I tillegg har den et gigantisk hjerte og masse blod i kroppen.
Men blodet er ikke rødt. Det er helt lyst.
Isfisken mangler nemlig helt røde blodceller og hemoglobin. Blodet dens transporterer ikke oksygen rundt i kroppen.
Oksygen henter dette merkelige dyret i stedet rett gjennom huden.
Isfiskene kan minne om et dyr fra mange hundre millioner år tilbake. Her en larve.(Foto: uwe kils/Wikimedia)
Vi vet veldig lite
Forskerne om bord på «Polarstern» kunne slå fast at isfisk-redene ned på havbunnen i Weddelhavet dekket et område på minst 240 kvadratkilometer.
I alt kan det være snakk om 60 millioner reder.
Annonse
Dette er den største kolonien med fiskereder som er oppdaget i verden til nå.
Forskerne peker i studien sin på at stedet hvor de fant fiskeredene hadde en vanntemperatur på «hele» 2 °C. En varm undervannsstrøm kan ha gjort stedet attraktivt for de eggleggende fiskene.
Men særlig mye mer vet ikke forskerne om eggleggingen de oppdaget.
De aner ikke om dette er noe som skjer hvert år. De vet ikke om redene brukes bare en gang eller flere ganger. Og de vet ikke om fiskene dør etter å ha lagt eggene og passet på dem.
Foreslår freding
En ting har forskerne likevel kommet på sporet av.
For da de studere satellittdata over bevegelsene til radiomerkede Weddelseler – verdens sydligste selart – så oppdaget de at selene ofte dukker ned i havdypet akkurat der hvor isfiskene ligger oppå eggene sine.
Forskerne registrerte også at ett av fire reder med egg var uten fisk.
De tyske forskerne har regnet ut at all isfisken de fant til sammen utgjør rundt 60.000 tonn med biomasse. Dette kan være en viktig matkilde både for Weddelseler og andre dyrearter.
Forskerne foreslår nå en internasjonal freding i havområdet der denne oppdagelsen ble gjort.
