På drøyt hundre år har det globale havnivået steget med hele 19 centimeter. Stigningen har økt de siste tiårene, først og fremst fordi klodens isbreer taper mer og mer is som følge av global oppvarming.

Før var det utvidelse av havet som bidro mest til havnivåstigning. Nå er det ismasser på land som slår inn, fastslo FNs klimapanel i fjor da de lanserte klimarapporten om hav og is.

Kan tape mye is

I den atlantiske delen av Antarktis, i norske Dronning Maud Land, er forskningen på isbreer intensivert de siste årene i takt med klimaendringene.

Hvis all is i Dronning Maud Land forsvinner, vil havnivået stige med omtrent seks meter. Foreløpig er iskappen i området i balanse, det vil si at istapet er omtrent lik snøfallet. Men prognosene er likevel ingen lystig lesning.

Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye is som vil smelte i Dronning Maud Land det kommende århundret, men forskning på iskappens rolle i det globale klimasystemet er et prioritert felt, blant annet gjennom Polarinstituttet sitt Antarktis-program. Størstedelen av den norske forskningsaktiviteten foregår i Dronning Maud Land, hvor forskningsstasjonen Troll ligger.

Til grunnfjellet – og tilbake

Fastlandsisen i Antarktis kan på det meste være flere kilometer tykk, og i snitt cirka to kilometer. For å måle isens tykkelse og andre egenskaper, brukes isradar.

En isradar sender signaler ned gjennom iskappen til de treffer grunnfjellet og reflekteres så tilbake. Underveis treffer den på ulike islag som sender signaler tilbake. Forskerne måler hvor lang tid det tar for signalet å bevege seg fra bakken, gjennom isen og tilbake igjen. Slik beregner de isens oppbygging og tykkelse.

Radarene forteller også om isens utvikling over tid, om isen under bakken er frosset eller våt. Er isen våt, er den også glatt, noe som øker utstrømming av is til havet. Det bidrar i neste runde til at havnivået stiger.

–Hører hviskingen fra isen

Ansatte ved Polarinstituttet har nylig utviklet en type isradar som gir større presisjon om isbreenes status og utvikling, enn den eldre versjonen. Radaren er laget for å brukes i et værhardt og tidvis krevende antarktisk klima.

Nyvinningen er laget av ingeniør Ceslav Czyz, i samarbeid med breforsker Kenny Matsuoka.

– Det nye radarsystemet roper høyt, men hører også hviskingen fra isen. Det er bærbart, holdbart og brukervennlig, sier Czyz.

Isradaren skal Polarinstituttets forskere bruke i den videre utforskning av isbreer i Antarktis, mens to andre modeller av radaren skal sendes til kolleger ved Indias senter for polar- og havforskning (NCPOR).

India og Norge er naboer

I Dronning Maud Land ligger også Maitri, som er den ene av Indias to forskningsstasjoner i Antarktis. Det er omtrent 350 km mellom Maitri og Troll, og cirka en times flytur mellom disse to naboene i isødet i sør.

India og Norge har samarbeidet i polarforskningen i flere år, blant annet har indiske stipendiater vært tilknyttet Polarinstituttet. I India finnes også det eneste iskjernelaboratoriet i Sør-Asia.

Siden 2016 har NCPOR og Norsk Polarinstitutt studert breisen, dynamikken og klimaet i Dronning Maud Land via prosjektet MADICE.

– Dette er virkelig et vinn-og-vinn-prosjekt som styrker både vitenskap og logistikken rundt forskningen på isen, og som bidrar til et kunnskapsløft om isutviklingen i Dronning Maud Land, sier Kenny Matsuoka, som er prosjektleder fra norsk side.

Neste ekspedisjon

De tre forrige ekspedisjonene i regi av MADICE gikk til isbremmen Nivlisen i Dronning Maud Land. Nå er forskerteamet klare til å utforske en nytt område i det mektige landskapet.

Dette området har aldri tidligere blitt undersøkt. Det har lenge vært på ønskelisten over steder som forskerne vil studere, men tøffe værforhold har hindret dem.

Neste feltsesong forsøker de på nytt, denne gangen sammen med det britiske Antarktisinstituttet, BAS, British Antarctic Survey.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.