Geologiske ekspedisjoner i Antarktis er ikke hverdagskost. Forrige norske ekspedisjon var i 2018 og før det 1996.

Norges ukjente bakgård

Selv om det meste av Antarktis er dekket av is, stikker store fjellkjeder opp av iskappen. Nå skal fjellene øst for Troll forskningsstasjon undersøkes.

Det er mye fokus på klimaendringer i Antarktis, men det er også viktig å få mer kunnskap om berggrunnen, forteller geologen Synnøve Elvevold i Norsk Polarinstitutt.

– Dronning Maud Land er norsk område og vår egen bakgård på mange måter. Geologi er en stor del av naturgrunnlaget der, og det er viktig å kjenne til dette for å kunne forvalte området på best mulig måte, sier Elvevold.

800 kilo steinprøver

Fjellene i Antarktis er helt fri for vegetasjon, blankpolerte og fullstendig blottlagt. Det gir geologene en unik mulighet til å studere prosessene som har dannet bergartene.

Øyvind Sunde er fersk geolog i Norsk Polarinstitutt og skal sørover for første gang. Han er spent.

– Mellom Hochlinfjellet og Jøkulkyrkja finnes magmatiske bergarter som er lite undersøkt. Vi ønsker å aldersbestemme bergartene og finne ut hvordan de ble dannet, forteller Sunde.

Geologene regner med å få med seg 7–800 kilo med steinprøver hjem, som betyr 2–300 prøver.

– Ved å forske på disse bergartene vil vi kunne lære mer om prosessene som skjedde i jordskorpa for 500 millioner år siden, sier Sunde.

Feltlaget har forberedt seg godt, og i høst var de på bresikkerhetskurs i Steindalen i Lyngsalpene.

Til Antarktis for femte gang

Vi tok en prat med geologene før avreise.

Geolog Synnøve Elvevold (60) er seniorforsker i Norsk Polarinstitutt. Hun bor i Tromsø og kommer fra Målselv.

– Hvilken erfaring har du fra feltarbeid i Antarktis?

– Jeg har vært i Antarktis på geologiekspedisjon fire ganger tidligere, første gang for 25 år siden og siste gang for 4 år siden.

– Hva gleder du deg til?

– Jeg gleder meg til å se igjen de spektakulære fjellene og de uendelig hvite flatene. Jeg gleder meg også til fellesskapet, man blir godt kjent med hverandre på en slik ekspedisjon.

– Jeg ser fram til at vi skal forstå mer av fjellenes gamle hemmeligheter. Å finne ut mest mulig omkring fjellenes dannelseshistorie er som å løse en kriminalgåte.

– Hva er du mest spent på?

– Jeg er kanskje mest spent på vær og vind. Jeg håper jo at vi unngår storm og mye sterk vind. Og så er det spennende å se om vi har husket alt med hensyn til pakking og forberedelser. Det er for eksempel dumt å glemme fyrstikker.

– Hva står på pakkelista di?

– Foruten varme klær og solkrem skal jeg pakke med meg juleservietter, julepynt, garn og strikkepinner, en velduftende såpe, varmeflaske og god krim.

Spent på å se fjellene

Geolog Øyvind Sunde (38) er forsker i Norsk Polarinstitutt. Han bor i Tromsø og er fra Jessheim.

– Hvilken erfaring har du fra feltarbeid i kalde strøk?

– Jeg har ikke vært i Antarktis før. Men jeg har mye erfaring med vintertjeneste fra tidligere karriere i Forsvaret. Jeg har kjørt mye stormpanservogn på is og snø og gått Birkebeinerrennet på treski.

– Hva ser du fram til?

– Jeg gleder meg spesielt til feltlivet i Antarktis og å være i felt over lang tid. Jeg er spesielt interessert i intrusive bergarter og magmatiske systemer og gleder meg til å få muligheten til å studere geologien i Antarktis på nært hold.

– Etter lang tid med forberedelser på kontoret i Tromsø, hvor jeg har brukt mye tid på å studere kart, prøvemateriale og bilder, er jeg spent på å se fjellene og geologien i Antarktis med egne øyne.

– Hva pakker du med deg?

– Vi har en begrensning i vekt og hvor mye vi kan ta med oss, men jeg tar med meg et par små og lette julepakker, som åpnes når vi feirer julaften i felt. I tillegg må jeg finne meg en tykk og god bok siden jeg har lest ut det jeg har liggende.

Med julesanger i bagasjen

Geolog Ane K. Engvik (51) er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), i tillegg til en bistilling i Norsk Polarinstitutt. Hun bor på Averøy på Nordmøre og er fra Oslo. Hun har familie og fire barn som for første gang skal feire jula i år uten mamma hjemme.

– Hvilken erfaring har du fra Antarktis?

– Jeg har deltatt på to Antarktis-ekspedisjoner tidligere og har arbeidet med forskning på berggrunnen der siden 1996. I dag reiser vi raskt med fly til Troll, men på den første ekspedisjonen jeg deltok på, tok reisen tre uker med skip fra Cape Town, gjennom Sørishavet, i pingvinenes rike, før vi gikk i land på isen i Antarktis. På den reisen fikk jeg også besøke Bouvetøya.

– Hva ser du fram til?

– Jeg gleder meg til å komme tilbake til fjellene i Dronning Maud Land. Jeg er heldig som får denne muligheten til å fortsette Antarktis-forskningen vår. Jeg liker å skrive, ta gode bilder og formidle geologi og livet som polarforsker. Håper det blir tid til det også.

– Hva er du mest spent på?

– Jeg er spent på om vi får godt vær og om vi slipper unna de verste stormene når vi skal bo i felt og teltleir.

– På pakkelista di står...?

– Strikketøyet må med, og siden vi skal feire julaften på isen, skal jeg snike med meg noen hefter med julesanger. Herved er vel kollegaene mine advart.

Har erfaring fra Grønnlandsisen

Sikkerhetsansvarlig Audun Tholfsen (49) jobber til vanlig som ansvarlig for sikkerhetskurs på UNIS Universitetssenteret på Svalbard og bor i Longyearbyen. Han er leid inn av Norsk Polarinstitutt for dette oppdraget.

– Hvilken erfaring har du fra feltarbeid i kalde strøk?

– Jeg har kun vært på verdens nest største innlandsis, altså Grønlandsisen og ser fram til å oppleve verdens største og møte de utfordringene som måtte komme.

– Hva ser du fram til?

– Det blir spennende å få oppleve Troll forskningsstasjon og områdene rundt som jeg har hørt så mye om.

– Hva skal du pakke med deg?

– Om du lurer på hva jeg pakker inn til jul, så får du nok ikke vite det.

Hvorfor undersøke geologien i Dronning Mauds land?

Polarinstituttets skal forske og levere faglig kunnskap til norske myndigheter.

De skal være til stede i Antarktis og innhente kunnskap om naturmiljøet for å kunne forvalte og ivareta området på best mulig måte.

Geologene kartlegger geologien og lager geologiske kart over de norske fjellområdene. Kartlegging er en nasjonal oppgave og i Antarktis kartlegger vi kravområdet vårt.

Geologien i Antarktis er av internasjonal interesse fordi kontinentet er en viktig brikke i jordas utvikling som er svært lite utforsket.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER