Larvikitt, som er kåret til Norges nasjonalbergart, er en sjelden stein med blått fargespill. Bergarten ble dannet for 270 millioner år siden under kraftig vulkansk aktivitet i Oslofjorden. Larvikitt er oppkalt etter byen Larvik og finnes i Vestfold og Telemark.

I januar og februar 2022 var geolog Øyvind Sunde del av en gruppe forskere på ekspedisjon i Dronning Maud Land i Antarktis. I området nær forskningsstasjonen Tor kom forskerne over bergarter som er nært beslektet med larvikitt.

– Dette er som å være i Larvik! Ved å bytte ut kvarts med nefelin, så er bergarten klin lik. Dette var min første tanke da jeg så disse bergartene ute i felt, forteller Sunde.

Han sier at funnet er overraskende og spesielt fordi denne bergarten er typisk for helt andre geologiske miljøer enn områdene i Dronning Maud Land.

Dannet i motsatte prosesser

Larvikitt er typisk for Larvik i Vestfold, som ligger i en gammel kontinentalrift som kalles Oslo-riften. Kontinentalriften ble dannet fordi jordskorpa ble strukket utover som en strikk, og til slutt ble skorpa revet opp.

I denne riften ble det dannet bergartsmateriale som kalles smelter eller magma, som dannet bergartene vi finner på overflaten i dag.

Dronning Maud Land derimot ble til dypt nede i en gammel fjellkjede. Her ble bergartene dannet ved kompresjon i jordskorpa der to kontinentalplater ble presset sammen.

– Strekking førte til en fortynning av skorpen i Oslo-riften, mens i Dronning Maud Land førte kompresjonen til en fortykkelse av jordskorpa.

Altså er bergartene rundt Larvik og bergartene som ble undersøkt i Antarktis, dannet i to motsatte prosesser: oppriving og kompresjon, men det er mange likhetstrekk mellom bergartene likevel.

– Disse observasjonene er veldig spennende, og vi gleder oss til å analysere prøvene nærmere. Vi ønsker å forstå dannelsen av disse bergartene i Dronning Maud Land, forteller Sunde.

Blått fargespill

Larvikitt er kjent for et kraftig fargespill i blåaktige nyanser. Bergarten larvikitt dannes under høyt trykk dypt nede i jordskorpa, som fører til en spesiell sammensetning av mineralet feltspat.

Det blå fargespillet skyldes mikroskopiske lameller som dannes når atomene organiserer seg i en spesiell struktur i feltspaten. Størrelsen på lamellene er årsaken til fargespillet. Når de er 450–490 nanometer brytes lyset i et blått fargespill.

– Siden dette mineralet utgjør hovedvolumet av bergarten, så er det klart det blir en fantastisk bergart rent visuelt, sier Sunde.

Populært i bygg

Det kraftigste fargespillet kommer fram når bergarten kuttes eller sees fra en bestemt vinkel. I felt opptrer fargen mer diskret enn slik mange kjenner den fra bygninger og interiør.

Larvikitt har blitt brukt som bygningsstein siden middelalderen. I dag skiller vi mellom to typer larvikitt som brukes i bygninger: lys larvikitt og mørk larvikitt.

– Den mørke larvikitten er populær og finnes øst i Larvik. Mest kjent er Klåstad-varianten, og den finner vi for eksempel i Universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo, og i Tromsø sentrum finner vi den blant annet i Grønnegata 78 hvor Barneverntjenesten og Flyktningetjenesten i Tromsø kommune holder til.

Et halvt tonn stein skal til Norge

Til neste vår vil et forsyningsskip bli lastet med 500 kilo steinprøver fra iskanten i Antarktis for å levere de til Norsk Polarinstitutt i Tromsø .

Da starter de vitenskapelige undersøkelsene av blant annet Antarktis-larvikitten.

– Dette er en liten brikke i et større puslespill for å forstå prosessene som har danna berggrunnen i Dronning Maud Land. At vi fortsatt oppdager helt nye ting på feltarbeid, understreker hvor viktig det er å kartlegge naturgrunnlaget i kravområdet vårt, sier Sunde.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER