Lørdag 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert med det tyske skipet «Donau» til utryddelsesleirene. Kun ni kom tilbake i live. Sammenlignet med andre land, som Danmark, ble få jøder reddet ut i Norge.
Lørdag 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert med det tyske skipet «Donau» til utryddelsesleirene. Kun ni kom tilbake i live. Sammenlignet med andre land, som Danmark, ble få jøder reddet ut i Norge.

80 år siden «Donau»: Mange etter­kommere føler på et spesielt ansvar i sine liv

Mange i barnebarn-generasjonen etter overlevende føler et ansvar for å formidle historien, ta utdanning, få barn og leve trygge liv.

Denne uken markeres 80-årsdagen for deportasjonen av norske jøder. Lørdag 26. november i 1942 ble 529 jøder sendt med skipet D/S «Donau» fra Akershus festning i Oslo.

1. desember ankom skipet nazistenes dødsleir Auschwitz-Birkenau i Polen. Menn ble brukt som slavearbeidere. Kvinner, barn og eldre ble sendt rett i gasskammeret.

Bare ni av de norske jødene kom tilbake i live.

Torsdag arrangerte HL-senteret en minnemarkering i Oslo rådhus, i samarbeid med Det mosaiske trossamfunn, Det jødiske samfunn i Trondheim og Jødisk museum.

Minnestunden var lagt til torsdag siden lørdag er forbeholdt sabbaten.

Minnene om familiemedlemmer

– Mange norske jøder er opptatt av at Holocaust ikke skal definere deres jødiske identitet, sier Cora Alexa Døving ved HL-senteret.
– Mange norske jøder er opptatt av at Holocaust ikke skal definere deres jødiske identitet, sier Cora Alexa Døving ved HL-senteret.

Cora Alexa Døving er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret, og en av dem som holdt tale i rådhuset på minnestunden 24. november.

Å minnes Holocaust er en sentral del av norske jøders identitet i dag.

Samtidig er det viktig for mange at det jødiske har mye mer å tilby enn akkurat tragedien. De ønsker ikke at Holocaust skal være kjernen i deres jødiske identitet.

– Balansekunst er kanskje et fint uttrykk for hvordan minnet om Holocaust inngår i et større samtidslandskap av det å være jødisk, sa Cora Alexa Døving i talen sin i går.

Mange med en jødisk identitet vil videreføre historien, men ikke la den overskygge andre sider ved å være jødisk.

Hun har ledet et forskningsprosjekt om hvordan det er å være jøde i Norge i dag. Sammen med kolleger har hun intervjuet flere titalls jøder i Oslo og Trondheim.

Norske jøder i dag

I dag teller den jødiske minoriteten mellom 1.500 og 2.000 medlemmer i Norge, hovedsakelig i Oslo og Trondheim.

Mange er etterkommere av dem som rakk å flykte eller overlevde konsentrasjonsleirene.

– Andre er flerkulturelle og har bakgrunn fra migrasjon fra for eksempel Israel, forteller Døving til forskning.no.

Hun er selv etterkommer. Hennes mormor var tysk jøde og kom seg til England i tide på 1930-tallet.

Minnemarkering for deportasjonen av de norske jødene i Oslo rådhus.
Minnemarkering for deportasjonen av de norske jødene i Oslo rådhus.

– Men det var ikke derfor jeg begynte som forsker på Holocaustsenteret, altså, forsikrer hun overfor forskning.no.

Da hun søkte jobb der, var muslimske migranter hennes forskningsfelt.

– Men familiehistorien kan kanskje forklare den faglige interessen for minoriteters vilkår, sier hun.

Over 700 jøder ble drept

I forkant av andre verdenskrig utgjorde den jødiske minoriteten i Norge om lag 2.100 personer.

I alt ble 773 norske jøder deportert i løpet av 1942 og 1943. Deportasjonen med D/S Donau i 1942 var den største, med 529 jøder.

Bare 38 av de norske jødene kom hjem i live. Dermed utgjorde de norske jødene over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske fangeleire under krigen. Ved folketellingen i 1946 ble det registrert 559 jøder.

(Kilde: Store norske leksikon)

– Vil ikke la nazistene definere min identitet som jøde

Mange er opptatt av å videreformidle det som nazistene påførte dem, men at det ikke bør overskygge det positive i den jødiske kulturen.

For mange er det viktig at det jødiske har mye mer å tilby enn akkurat tragedien.

«Jeg vil ikke la nazistenes handlinger overfor jødene bli det som definerer meg, da blir det som om de fortsetter å definere oss », sier en av Døvings informanter.

Holder det adskilt fra religiøse høytider

Mange jøder føler at storsamfunnet forbinder dem med noe gammelt, noe fremmed, men først og fremst med krigen.

Jødiske foreldre forteller at det ikke er først og fremst er historien om Holocaust de vil gi videre til sine barn, men alt det som er fint i den jødiske kulturen.

En informant Døving siterte i sin tale, sier det slik:

«Holocaust er jo noe jødene ble påført utenfra, det hadde jo ingenting med noe jødisk å gjøre. Derfor prøver jeg å holde det litt adskilt fra jødisk kultur og tradisjon, for eksempel blander jeg ikke holocaustminner inn i feiringer av jødiske religiøse høytider».

Barnebarn-generasjonen er minnebærere

Mange overlevende jøder var tause om krigen. Men generasjonen av voksne barnebarn – barnebarn-generasjonen – har hørt fortellinger om Holocaust fra de var små.

De både spør og lytter, og gjør nye generasjoner til minnebærere ved å overføre holocaustminner, fant Marie Eberson Dægnes ved HL-senteret ut i sitt doktorgradsarbeid.

Snublestein på brostein i Trondheim, for Rosa Kahn, født Fischer 1877, deportert til Auswitz 1943, død 3.3.1943. I alt er 757 snublesteiner satt ned på norsk jord, en for hver norske jøde som ble drept under krigen. Den siste ble satt ned i år, like ved der deportasjonsskipet Donau gikk fra kai for 80 år siden.
Snublestein på brostein i Trondheim, for Rosa Kahn, født Fischer 1877, deportert til Auswitz 1943, død 3.3.1943. I alt er 757 snublesteiner satt ned på norsk jord, en for hver norske jøde som ble drept under krigen. Den siste ble satt ned i år, like ved der deportasjonsskipet Donau gikk fra kai for 80 år siden.

Både den private og den kollektive minnekulturen holdes levende av og i den jødiske minoriteten.

Den private handler om å minnes akkurat en tante eller en bestefar som ble drept, og den kollektive handler om folkemordet på jødene som gruppe.

Stort spenn i hvordan jøder praktiserer kulturen

En retorikk om at en minoritet er ensartet, ligger alltid til grunn før et folkemord.

– Det er fortsatt mange majoritetsnordmenn som tror jøder er en gruppe som har bestemte meninger, deler et bestemt selvbilde og praktiserer strenge tradisjoner. Men jødisk identitet er mangefasettert, understreker Cora Alexa Døving.

I Norge er flertallet av den jødiske befolkningen ikke ortodoks, men ser på seg selv som kulturelle eller sekulære jøder.

Mange av jødene i Norge oppgir at de noen ganger markerer sabbaten, av og til går i synagogen og som regel feirer jødiske høytider.

– Ellers er det et stort spenn i hva de mener om tradisjoner. Noen mener for eksempel at kvinner bør kunne være rabbinere, andre ikke, sier Døving.

Mange føler ansvar for å ta riktige valg

Mange i barnebarn-generasjonen etter overlevende føler ansvar for å ta riktige valg: Å leve, ta utdanning og få barn.

– De føler et ansvar for å gjøre det som forfedrene ble frarøvet mulighet til, sier Døving.

De vil leve et trygt liv, fordi de har sjansen til det, i motsetning til forfedrene.

Ansvaret kan også handle om å videreføre jødiske tradisjoner og identitet til barna sine. Å feire de jødiske høytidene.

Dette er ikke nødvendigvis et tyngende ansvar, men et meningsfylt ansvar.

Utadvendt og inkluderende minnekultur

Å bygge opp en minnekultur rundt en så tung historisk arv, kunne lett og forståelig nok, endt opp med en lukkethet, en minoritet som vendte blikket innover og bakover med stadig strengere rammer om egen gruppetilhørighet, mener Døving.

– Men de minnearrangementene jeg har deltatt på, har vært preget av inkludering i form av åpenhet mot resten av samfunnet, andre minoriteter, flykninger, og majoriteten, sier Døving til forskning.no.

Under talen i rådhuset sa Døving at hun vil hylle den jødiske minoriteten i Norge for hvordan minnet om Holocaust ivaretas og samtidig fornyes.

– Holocaust minnes både som en konkret hendelse som skjedde en bestemt tid og rammet konkrete individer, og i kraft av betydningen kunnskap om folkemordet kan ha som advarsel mot avhumanisering og diskriminering av minoriteter i samtiden og fremtiden, sa hun i talen.

Referanse:

Forskningsprosjektet: Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge. HL-senteret.

Cora Alexa Døving og Vibeke Moe: Det som er jødisk. Identiteter, historiebevissthet og erfaring med antisemittisme. Rapport, HL-senteret, 2014.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS