I spillet heter den norske helten Solveig. Hun må redde moren sin Astrid og sammen tar de kampen om tungtvannet for å unngå en mulig tysk atombombe. (Video: DICE / Electronic Arts)

Nytt dataspill kan endre vårt minne av krigen

KRONIKK: Motstandskjemperen Solveig i krigsspillet Battlefield V kan bli mer kjent enn både Max Manus og Jan Baalsrud.

Published

Når krigsspillet Battlefield V lanseres 20. november, blir verden presentert for det som ser ut til å være en ny norsk heltefortelling.

Ved hjelp av historiske fakta, dokumentariske bilder, fantastisk dataanimasjon, spektakulær norsk natur og en stor dose kunstnerisk frihet, drar Battlefield V deg inn i en virtuell verden som mikser faktiske hendelser og fiksjon.

I filmverdenen har de brukt å omtale denne miksen som «en historie basert på faktiske hendelser». I dette spillet kaller de det «the untold stories of World War 2».

Kvinnelig norsk Rambo

I spillet heter den norske helten Solveig. Hun må redde moren sin Astrid og sammen tar de kampen om tungtvannet for å unngå en mulig tysk atombombe. Solveig er nødt til å bruke mye og ganske grafisk vold, hun er en 1-mannshær på linje med Rambo og i spillet er det volden som er den primære interaksjonsmekanismen med andre spillkarakterer og omgivelsene.

Så hva betyr det da egentlig at et veldig stort krigsspill har en ytre ramme som viser krigshendelser på norsk jord?

Bekrefter Battlefield V stereotypiske forståelser av Norge og andre verdenskrig, eller utfordrer det historien slik vi kjenner den fra før? Har det noe å si om settingen er Norge eller en fantasistat?

Om og om igjen

Kritiske analyser av disse populærkulturelle fortellingene er et sentralt element i det som kalles kulturelle minnestudier, som undersøker hvordan fortiden blir fremstilt for oss.

Fokuset er da ikke bare på om fortellingen er historisk korrekt, men også på hvilke generelle følelser og forståelser som blir formidlet, hvordan begivenheter eller personligheter blir presentert og hvordan også fortellinger om hendelser som aldri har funnet sted kan prege vår historiske selvforståelse.

Mens historiefaget benytter seg av møysommelige kildestudier for å få en forståelse for hva som faktisk skjedde og hvorfor, har kulturelle minnestudier fokus på hvordan historier blir delt og formidlet. I denne sammenhengen blir spørsmålet om hva som faktisk skjedde ikke det aller viktigste.

Hovedfokuset blir flyttet til mulige effekter av at både fiktive og faktiske fortellinger blir gjentatt om og om igjen i blant annet actionpregede format.

Kongens nei og Max Manus

Historisk kunnskap er avhengig av formidling for å kunne ha en innvirkning på politikk og samfunn.

Bare tenk på innflytelsen filmmediet har hatt på hvordan vi ser på norsk krigshistorie. Filmer som Den 12. mann, Kongens Nei og Max Manus har vært med på å skape en felles forståelse for hvem vi er, hvem vi har vært før, hva vi har gått igjennom – og hvorfor.

Når nordlyset flagrer over himmelen i Battlefield V, vil det bli sett av spillere verden over. 2.3 milliarder mennesker bruker mobiltelefoner, konsoller eller datamaskiner til å jevnlig kjøpe og spille dataspill. Reklamesnutter som presenterer Battlefield V på YouTube har allerede blitt avspilt over en million ganger. Da krigsspillet Call of Duty: Black Ops ble sluppet på markedet i 2010 ble det registrert spilt 600 millioner timer bare den første måneden.

Den sterkt økende kulturelle, sosiale og ikke minst økonomiske betydningen av digitale spill gjenspeiles også i markedsandeler, produksjonsbudsjett og utbredelse.

Westernspillet Red Dead Redemption 2 har den siste tiden skapt debatt fordi spillere deler spillsekvenser som viser av hvordan de banker opp og dreper en feminist i spillet. Da det ble gitt ut i oktober i år, hadde spillet allerede tjent inn 6.1 milliarder kroner. Det er den største inntjeningen ved lansering av et underholdningsprodukt noensinne.

Spill kan være politikk

Spill er milliardindustri. Spill kan også være politikk. For å bedre sitt omdømmet og øke rekrutteringen fikk forsvaret i USA utviklet et dataspill allerede i 2002. I spillet America's Army får du være soldat i den amerikanske hæren. Resultatet ble ifølge prosjektleder oberst Casey Wardynski som ønsket – bedre omdømme og økt rekruttering.

En slik utvikling har selvsagt også en effekt på spills rolle i formidling av hvordan vi forstår verden og minnes fortiden - og kanskje særlig fortidens kriger. For de aller fleste rundt om i verden, vil historien fra dataspillet være den eneste versjonen de møter om krigshendelsene i Narvik og på Rjukan. Dermed blir analyser av innholdet i spillet like viktig som historisk kildekritikk når vi skal forstå hva som er med på å skape et kunnskapsgrunnlag hos folk flest – også i Norge.

For folk flest leser ikke historiske kilder eller tunge fagbøker. De går på kino eller setter seg bak konsollen for å erfare en delvis fiktiv historisk, actionpreget virtuell virkelighet. Derfor må populærkultur som dataspill tas seriøst som kilde til fortellinger vi skaper om oss selv.

Om noen år vil Solveig kanskje være mer kjent enn både Max Manus og Jan Baalsrud.