Overvekt og lavt utdanningsnivå er risikofaktorer for å utvikle Alzheimers sykdom og andre demenstyper, mener forskere fra Columbia University i USA. De har lagt frem funnene sine på en internasjonal konferanse for Alzheimer's Association, og sistnevnte omtaler resultatene i en pressemelding.

Forskerne som undersøkte overvekt og demensrisiko mener at studien deres er den første som kan rapportere en sammenheng mellom BMI i ung voksen alder og demens senere i livet. Alle i aldersgruppen 20 til 49 år var regnet som unge voksne.

Forskerne gjorde en observasjonsstudie med et utvalg på totalt 5104 personer, hentet inn fra to ulike studier. Den ene på hjertehelse, den andre på aldring og kroppssammensetning.

Sammenheng mellom BMI og demens for kvinner

For kvinner som var overvektige viste det seg at risikoen for Alzheimers og andre demenssykdommer var 1,8 ganger høyere enn for normalvektige.

Tallet var høyere for de som hadde fedme. Sammenlignet med normalvektige hadde svært overvektige kvinner to og en halv gang så stor sannsynlighet for å utvikle demens.

Ved overvekt eller fedme midt i livet fant forskerne ingen økt sannsynlighet for demens som eldre.

Størst sammenheng hos menn

Verst var det for menn. Der fant forskerne en tydelig sammenheng mellom overvekt midt i livet og demens-risiko.

Middelaldrende personer med overvekt hadde 1,5 gang høyere demens-risiko enn hva normalvektige hadde. Svært overvektige menn hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å få demens.

Fedme i ung voksen alder så ut til å ha samme betydning som for kvinner, med en risiko som økte med 2,5.

Å veie for mye som eldre så derimot ut til å ha en beskyttende effekt. For både kvinner og menn ble risikoen for demens lavere med høyere BMI.

I Norge er det mellom 80 og 100 000 som lever med demens. Rundt 60 prosent av disse har Alzheimers, skriver Folkehelseinstituttet.

– Godt dokumentert

Geir Selbæk er forskningssjef hos Aldring og helse, og professor ved Geriatrisk avdeling ved UiO. Han har forsket på demens siden 90-tallet, og han er fra eget arbeid godt kjent med risikofaktorene de amerikanske forskerne viser til.

– Det er godt etablert at BMI midt i livet er assosiert med økt demensrisiko. Så er det slik at når man kommer nærmere tidspunktet for når demens inntreffer, så ser det ut til at den sammenhengen forsvinner - til en viss grad også reverseres, sier han til forskning.no.

– Men, det tror man kanskje kan handle om revers kausalitet, altså at demenssykdommen i sin start påvirker både apetitt og det å legge på seg, slik at demensen påvirker vekta, og ikke omvendt.

– Men ved overvekt og fedme midt i livet fant ikke forskerne noen sammenheng mellom BMI og demensrisiko for kvinner. Er det nytt?

– Det kan man godt si. I det hele tatt er demens og kjønn relativt dårlig undersøkt. Det er en del faktorer i risiko for demens som skiller seg mellom kjønnene, og man vet ikke hva det skyldes. Noe kan skyldes hormonelle forhold, for eksempel i overgangsalderen. Men årsakene har vi ikke full oversikt over.

Tror utdanningsnivå har betydning

I en annen studie, også presentert på konferansen til Alzheimer's Association, har forskere undersøkt sammenhengen mellom utdanning og demens.

2400 personer over 65 år ble fulgt gjennom mange år - på det meste 21. Forskerne fant at jo bedre utdanning, jo lavere var risikoen for demens som eldre. Dessuten holdt hukommelse og språkferdigheter seg bedre.

De som derimot tok utdanning av lavere kvalitet, hadde en raskere nedgang i hukommelse og språkferdigheter som eldre. Kvaliteten på skole og utdanning ble målt ut ifra faktorer som alder ved skolestart, antall år med skolegang, skoleårets lengde, hvor mange elever det var per lærer, og oppmøteprosent.

Forskerne tror risiko for demens og skolekvalitet kan forklares blant annet ved at de som går på en bedre skole også får flere år i utdanningsløpet.

Bedre utgangspunkt for å takle sykdommen

Geir Selbæk er heller ikke ukjent med at utdanningsnivå og demensrisiko har en sammenheng.

– Det er faktisk noe av det som har sterkest dokumentasjon, forteller han.

I juli ble en rapport om forebygging av demens og omsorg for demenspasienter publisert i Lancet Commissions. Selbæk er en av forskerne bak studien.

– Der er utdanning en av de faktorene som kommer sterkest ut. Det gjelder særlig utdanning tidlig i livet.

– Man har kommet frem til at hvis man skulle tenke det tiltaket på verdensbasis som i størst mulig grad ville forebygge demens, så er det at alle tar utdanning. Mest sannsynlig handler det om økt reservekapasitet i hjernen. Det vil si at du egentlig ikke beskyttes mot demenssykdom, men hjernen har såpass mye å gå på at man greier å takle sykdommen, forklarer han.

– Det andre som er pekt på er at utdanning har en tendens til å gjøre at man tar bedre valg når det gjelder livsstil. Altså alkohol, røyking, fysisk aktivitet og kosthold. Men man mener å ha justert for det, slik at man kan dokumentere at utdanning har en selvstendig effekt.

Forskning peker mot utallige risikofaktorer

Tidligere forskning viser til en rekke ulike risikofaktorer som kan kobles til Alzheimers sykdom og demens.

Blant annet har forskere funnet sammenheng mellom negative tanker, eller depresjon, og demens. Det ble omtalt av forskning.no i juni i år.

– Sett i sammenheng med andre studier, som kobler depresjon og angst med demensrisiko, forventer vi at kronisk negative tankemønstre over en lang periode kan øke risikoen for demens. Vi syns ikke forskningen tyder på at kortvarige tilbakefall øker risikoen, sa Natalie Marchant ved University College London i en pressemelding.

Forskerne mener at sammenhengen kan komme av kroppslig stress. Angst og depresjon kan føre til økt blodtrykk, som igjen bidrar til at Alzheimer-proteinene bygger seg opp i hjernen.

Dessuten har forskere funnet ut at de som tenker optimistisk lever sunnere i utgangspunktet.

– Tidligere studier har vist at optimister trener mer, røyker mindre og spiser sunnere. I tillegg har de bedre strategier for å takle problemer og å dempe stress i krevende situasjoner. Alle disse faktorene kan bidra til bedre søvnkvalitet, sa Jakob Weitzer i en pressemelding i juli.

Det var i forbindelse med en studie som fant ut at optimister sover bedre – og muligens lever lenger, som forskning.no skrev om i juli.

Bedre søvn, lavere risiko?

I en annen studie, som er omtalt i en artikkel fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2017, fant forskere en sammenheng mellom søvnproblemer og risiko for Alzheimers.

– Dårlig søvnkvalitet hang sammen med en rekke tegn på dårligere mental funksjon og hjernehelse, sa Anders Martin Fjell, demensforsker og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og en av forskerne bak studien fra 2017.

– Det var interessant at dette spesielt så ut til å gjelde de med forhøyet risiko for Alzheimers. Men det er viktig å påpeke at mange eldre opplever endringer i søvnmønster uten at dette er tegn på at noe er galt.

– Vi har heller ikke fullt ut forstått hva som er årsak og hva som er virkning: Bidrar dårlig søvn til dårligere hjernehelse, eller gir endringer i hjernen seg utslag i forstyrret søvn. Så langt tyder mye på at effektene kan gå begge veier, sa Fjell.

Sannsynlig sammenheng mellom søvn og hjertehelse

Et vanlig problem hos mennesker med depresjon er dårlig søvn. Søvnforsker Ståle Pallesen har tidligere snakket med forskning.no om sammenhengen mellom søvn og hjertehelse.

– Vi vet at lite og dårlig søvn kan påvirke hjertehelsen generelt, sa Ståle Pallesen i denne artikkelen hos forskning.no.

– Tidligere ble søvnvansker sett på som et symptom på noe annet eller et tegn på underliggende problemer. Nå er forskere flest enige om at søvnproblemer i seg selv kan forårsake sykdommer, uttalte Pallesen i en annen artikkel om søvn.

I forskningen finner man med andre ord et nærmest uendelig antall mulige risikofaktorer for demens. Men, som FHI er inne på; fellesnevneren for å redusere demens-risikoen virker til å være de samme som for hjerte-karsykdommer og diabetes.