Legemiddelet lecanemab ble nylig godkjent til bruk mot Alzheimers sykdom i USA. I Europa foregår det fremdeles vurderinger.
Det er forventninger om at lecanemab vil bli godkjent for bruk i Europa og Norge i løpet av ganske kort tid.
– Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) vil trolig ta en avgjørelse i løpet av høsten. Å spå utfallet er vanskelig, men de fleste tror medikamentet vil bli godkjent i Europa også. Da følger trolig Norge etter.
Det sier forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonalt senter for Aldring og helse.
Første behandling som kan kurere demens
Lecanemab er virkemiddelet i Alzheimer-medisinen Leqembi. Det ble godkjent i USA i begynnelsen av juli.
Medisinen har gitt positive resultater ved å redusere plakk i hjernen ved tidlig Alzheimers sykdom.
– Lecanemab er aktuell å bruke for dem som har mild grad av demens av Alzheimer type. Den er også aktuell for dem som har Alzheimers sykdom og bare mild kognitiv svikt. Det vil si kognitiv svikt som ikke påvirker funksjonsnivået og som ikke kvalifiserer for diagnosen demens, sier Selbæk.
Forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonalt senter for Aldring og helse på sitt kontor på Lillehammer.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Han forklarer at de nye medikamentene er vitenskapelig sett et svært gjennombrudd. Man greier å fjerne det stoffet som har tydeligst sammenheng med Alzheimers sykdom. Det er derfor den første såkalte sykdomsmodifiserende behandlingen.
– Dette er trolig et stort skritt sammenliknet med de eksisterende medikamentene mot demens, som kun bremser sykdommen.
Enorme kostnader ved bruk av ny medisin
Forskerne bak den nye kostnadsstudien anslår at antallet pasienter som kan være kvalifisert for behandling med lecanemab i de 27 EU-landene, vil være 5,4 millioner mennesker.
Ifølge en artikkel på CNN Health er Leqembi priset til 26.500 dollar i året i USA, som tilsvarer litt over 280.000 kroner. Helsevesenet i landet rigger seg for en stor økning i bruk av medisinen. Den gis som en injeksjon annenhver uke i ett år.
Alzheimer-medisinen Leqembi ble godkjent til bruk i USA 6. juli i år.(Foto: Eisai / Reuters)
Om legemidlet prises tilsvarende i Europa som i USA, anslår forskerne at kostnadene ved behandling vil kunne overstige hele 133 milliarder euro per år.
Det vil i så fall utgjøre over halvparten av de totale legemiddelutgiftene i EU per i dag.
Hva så med behandling i Norge?
Hvor tilgjengelig medisinen eventuelt vil kunne bli i Norge, er et åpent spørsmål. Det gjelder ikke minst hvordan nødvendig utredning, behandling og oppfølging av behandling skal finansieres.
Med de kostnadene som er skissert så langt, mener Selbæk at det er svært lite sannsynlig at medikamentet vil bli omfattet av blåresept-ordningen.
Annonse
– Det vil i så fall skape et dilemma siden vi legger vekt på at alle skal ha lik adgang til effektiv behandling av alvorlig sykdom. I tillegg vil det komme økte kostnader med tidligere og mer presis diagnostikk, sier han.
Han forteller at man på grunn av bivirkninger vil måtte ta regelmessige MR-undersøkelser etter oppstart av behandling. Det vil øke kostnaden ytterligere.
Nye medisiner mot demens vil kunne presse prisen ned
I sommer ble resultater fra utviklingen av et annet antistoff, kalt donanemab, også presentert.
– Resultatene er minst like gode som for lecanemab. Vi får håpe at prisen vil falle hvis det kommer flere konkurrerende medikamenter på markedet, sier Selbæk.
Han sier at det viktigste kanskje er at fokuset på de antistoffene mot proteinstoffet som virker negativt på hjernens nerveceller, ikke bremser interessen for å utforske andre behandlingsmetoder.
Om lecanemab
Lecanemab er et monoklonalt antistoff som binder seg til beta-amyloid og fjerner det. Beta-amyloid er et proteinstoff som virker negativt på hjernens nerveceller. Det bygger seg opp i hjernen, danner plakk og regnes som en indikasjon på og kanskje den viktigste årsaken til Alzheimers sykdom.
Lecanemab har en effekt både på sykdomsutviklingen óg på de typiske symptomene på Alzheimers sykdom, som hukommelsestap og hvor godt man fungerer i hverdagen. Betydningen for den enkelte vet man dessverre ennå for lite om. Symptomeffekten har så langt vært nokså liten, ikke særlig større enn det man ser ved demensmedisinene som allerede finnes.
Det er bivirkninger ved bruk av medisinen. Den mest fryktede bivirkningen er lett hjerneødem og mikroblødninger.
