Bakgrunn: Hjernens kart

- For å forstå den syke hjernen, trenger vi kunnskap om den friske hjernen, sier May Britt Moser fra Senter for hukommelsesbiologi.

Det er hukommelse, stedsans og orienteringsevne professorene May Britt Moser og Edvard Moser forsker på.

Forskning på disse komplekse mentale funksjonene bringer også frem ny kunnskap om hjernen og dens sykdommer, for eksempel Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

Indre navigasjon

Et av de viktigste funnene til den norske gruppen er hvordan det indre navigasjonssystemet vårt fungerer. Spesielle celler i en bestemt del av hjernen (entorhinal cortex) lagrer informasjon om hvor man befinner seg til enhver tid.

Cellene samarbeider om å gi hjernen et slags kart, med et rutenett, som fungerer nesten som lengde- og breddegrader på et kart. Cellene gir beskjed om hvor man er, i hvilken retning man beveger seg og hva distansene er. Forskerne har også funnet celler som husker landemerker i rommet, og som forankrer kartet i forhold til disse landemerkene.

- Neste gang man er i det samme rommet, vil man derfor kjenne igjen omgivelsene og orientere seg raskt. Hos mennesker med hukommelsesproblemer eller Alzheimers sykdom, er det ofte dette som går galt: De kan gå ut av stuen og inn på kjøkkenet, og når de kommer tilbake til stuen, kjenner de seg ikke igjen og blir forvirret.

- For å forstå den syke hjernen, og kanskje lykkes i å reparere skadene, trenger vi kunnskap om den friske hjernen, sier May Britt Moser.

Stedsansen er medfødt

I juni i år publiserte den norske forskergruppen nok et funn i det prestisjetunge tidsskriftet Science: Stedsansen er medfødt. I alle fall er rottebabyer født med et indre kompass, som aktiveres etter hvert som rottebabyen begynner å bevege seg og snu på hodet.

En studie av rottebabyer undersøkte hjernen hos rottene da de begynte å utforske omgivelsene straks de åpnet øynene etter 15 dager. Studien viser at evnen til å kunne orientere seg fysisk i et rom er medfødt, men at denne stedsansen utvikles etterhvert.

- Hver gang rotta snur hodet mot nord, blir en retningscelle i hjernen aktiv. Når rotta snur hodet mot øst, blir en annen retningscelle aktiv, konkluderte forskerne.

Sterke norske miljøer

Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU i Trondheim er et senter for fremragende forskning (SFF) og dessuten et Kavli-senter med finansiering fra Kavli-fondet. Senteret huser ett av flere sterke norske miljøer innenfor nevrovitenskap - og har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet.

- Norge har sterke grupper innenfor flere forskningsfelt, både når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning på hjernen og nervesystemet. Norske miljøer ligger dessuten langt fremme når det gjelder å bruke moderne bildedannende teknologi.

- Den nasjonale satsingen på nevrovitenskapelig forskning (Nevronor) har som mål å fremme nevrovitenskapelig forskning i Norge blant annet ved å stimulere til samarbeid, samordne forskningen og øke innsatsen på de områdene der Norge har spesielt gode miljøer, sier styreleder for Nevronor, professor Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen.
 

Powered by Labrador CMS