Nett-TV: Jakter på tidlige Alzheimers-tegn

- Hvis man finner ut hva som skjer i hjernen i tidlige stadier av Alzheimers, kan det bidra til utviklingen av nye behandlingsmetoder, sier professor Kristine Walhovd.

Publisert

Alzheimers er en form for demens som rammer særlig eldre. Sviktende hukommelse, desorientering, læreproblemer og hallusinasjoner er vanlige plager hos personer med demens.

Men før det kommer så langt, har det foregått gradvise endringer i hjernen i kanskje så mye som 20 år.

Walhovd er en av forskerne som prøver å finne ut hvilke endringer i hjernen som gjør at noen utvikler Alzheimers.

Friske og syke hjerner

- Vi prøver å forstå hvilke mekanismer som gjør at det skjer uheldige endringer i hukommelse, oppmerksomhet og resoneringsevne. Ved å studere hvordan hjernestrukturer utvikler seg over tid hos friske og syke personer, kan vi sammenligne og oppdage avgjørende forskjeller, forklarer Walhovd.

I dag finnes det ingen kur for Alzheimers, men flere behandlinger er under utprøving. Hvis en effektiv behandling viser seg å finnes, er det essensielt å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt, påpeker Walhovd.

Når man fastslår at en pasient har fått demens i dag, har man ofte kommet til et stadium der det kan være for sent å reparere.

Sikrere diagnose

Ifølge Walhovd er magnetresonans (MR) en teknikk som ser veldig lovende ut når det gjelder å kunne oppdage tidlige endringer. MR fremstiller bilder av kroppsvev, og alzheimerforskerne måler blant annet tykkelsen på hjernebarken i tinninglappen, som henger sammen med hukommelse.

For å få mest mulig informasjon om hjernens tilstand, kombinerer forskerne ulike MR-teknikker med andre metoder, som nevropsykologiske tester og PET (positron-emisjons-tomografi).

- Håpet er at vi skal kunne bidra til at klinikerne i framtida kan sette en tidligere og sikrere diagnose. Analyseverktøyene vi har i dag, gjør det mulig å diagnostisere at noe er i ferd med å skje med hukommelsen, men ikke hva. Det er mange tilstander som kan føre til at man husker dårligere, forklarer Walhovd.

Viktig medisinsk utfordring

Mer enn en tredel av sykelighet i den vestlige verdenen skyldes hjernesykdommer. Sykdommer og skader som rammer hjernen er derfor en av de viktigste medisinske utfordringene for samfunnet i dag.

- Norge har sterke grupper innenfor flere forskningsfelt på hjernen og nervesystemet, både når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning, påpeker styreleder for NevroNor, professor Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen.

- Norske miljøer ligger dessuten langt fremme når det gjelder å bruke moderne bildedannende teknologi.

- Den nasjonale satsingen på nevrovitenskapelig forskning (NevroNor) har som mål å fremme nevrovitenskapelig forskning i Norge. Det skal gjøres blant annet ved å stimulere til samarbeid og samordne forskningen og øke innsatsen på de områdene der Norge har spesielt gode miljøer, sier Gilhus.
 

Artikkel oppdatert 26/3/2015