Kong Harald overrakte tirsdag Demensforskningsprisen og Hjerteforskningsprisen på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– På internasjonalt høyt nivå

Evandro Fei Fang har siden oktober 2017 vært ansatt som forsker ved Universitetet i Oslo (UiO). Der har han etablert en meget aktiv gruppe og driver demensforskning på internasjonalt høyt nivå, ifølge juryen.

Han får Demensforskningsprisen for banebrytende forskningsresultater og for sin innsats for godt fagsamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

I denne saken fra fjor, skrevet av UiO, beskrives en metode fra forskningsgruppen til Evandro Fei Fang som gir godt håp om behandling av Alzheimer.

LES OGSÅ

Kan et stoff i denne sjømatretten bremse aldring i hjernen?

– En av de mest innflytelsesrike i verden

Professor Dan Atar ved Oslo universitetssykehus får Hjerteforskningsprisen for banebrytende forskningsresultater gjennom 30 år innen kardiologi. Han er en av de mest innflytelsesrike forskerne på dette feltet i verden, ifølge en pressemelding.

– Han jobber både for å forhindre at hjerteinfarkt skjer, for å begrense skaden om dette først inntreffer og for at pasienten skal ha et godt liv i etterkant, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Hjernens søppelbil

Hovedårsaken til at Fang får Demensforskningsprisen, er hans bidrag de siste fem årene for å etablere nettverk for kunnskapsutveksling mellom demensforskere.

Forskerlaget hans har kommet med et konkret løsningsforslag som en mekanisme for fjerning av skadde mitokondrier i hjernen.

– Vi mener en hovedgrunn til at vi opplever hukommelsessvikt og andre kognitive svekkelser når vi blir eldre, er at det samler seg opp mye «søppel» i hjernen vår over tid. I hjernen finnes det en søppelbil som normalt rydder dette unna når vi er yngre, sier Fang.

– Når vi eldes, blir denne søppelbilen derimot mindre effektiv, sier Fang.

Hans forståelse inkluderer at når søppelbilens motor begynner å bli sliten og ikke fungerer, må vi kunne reparere den.

– Vi trenger å tilføre energi som restarter motoren og får denne renselsesprosessen i hjernen i gang igjen, sier den prisvinnende legen i en pressemelding.

Hjerteinfarkt

Den røde tråden i Dan Atars forskerarbeid er det legene kaller «iskemisk skade av myokard».

– Dette handler om verdens hyppigste dødsårsak, nemlig hjerteinfarkt. «Iskemisk skade» betyr at det kommer for lite oksygen til hjertemuskelen. Dette skjer omtrent hvert sekund, verden over, når et menneske har et hjerteinfarkt, sier han.

I løpet av hans karriere har han vært en del av det han kaller en hjertefaglig revolusjon, basert på ny kunnskap og medisinsk innovasjon.

En eldre befolkning

– Det har vært ny kunnskap og innovasjon, både innenfor forebygging, behandling med medisiner og innen teknologiske nyvinninger, slik som implantater og kateterbaserte inngrep, som har ført til denne voldsomme forandringen, sier Atar.

Han understreker at det ennå er rom for framgang.

– Nytteverdien av hjerteforskningen og -faget kommer til å bli mer definert av de sammensatte problemstillingene vi må håndtere – og mange av disse er knyttet til høy alder. Det er et høyaktuelt tema, sier han.

Blant de mange som deltok på arrangementet, var også helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og Oslo-ordfører Marianne Borgen.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Studie ledet av Dan Atar: Uoppdaget hjerte­flimmer var årsak til mange hjerneslag