IIlustrasjonen viser normal hjerterytme til venstre på blå bakgrunn, og unormal hjerterytme til høyre på rød bakgrunn.(Foto: Lightspring/Shutterstock)
Uoppdaget hjerteflimmer var årsak til mange hjerneslag. Ni av ti hadde ingen symptomer
En norskledet studie fant at hjerteflimmer var den skjulte årsaken til hjerneslag hos mange. Langvarig overvåking av hjerterytmen kan hindre flere hjerneslag hos denne gruppen.
Leger og forskere ved Oslo universitetssykehus, UiO, og Sykehuset i Østfold har nå overvåket slike pasienter nøye.
260 pasienter med hjerneslag med uklar årsak deltok i den norskledede studien. De kom fra sykehus i alle helseregioner i Norge, samt sykehus i Danmark og Sverige.
Deltakernes hjerterytme ble kontinuerlig overvåket i 12 måneder.
I tillegg ble de fulgt opp på sykehus og blodet ble analysert for biomarkører.
Overvåking av hjerterytmen avdekket hjerteflimmer hos 3 av 10 av deltakerne.
Dette var sannsynligvis den underliggende årsaken til hjerneslaget.
Ett av fire hjerneslag rammer personer som har hatt slag før.
– De med atrieflimmer har aller størst risiko, sier overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet til forskning.no.
- Hos tre av ti hjerneslagpasienter uten klar årsak, avdekket vi hjerteflimmer som sannsynlig grunn, sier Anne Hege Aamodt, overlege ved OUS.(Foto: privat)
Ni av ti hadde ingen symptomer
– Over ni av ti av dem hadde ingen symptomer på atrieflimmer, sier Aamodt.
Dette viser et behov for å registrere hjerterytmen over lengre tid hos denne gruppen, mener Aamodt.
Hun er prosjektleder i den nordiske atrieflimmer og hjerneslag-studien, NOR-FIB, som er et samarbeid med nordiske kolleger.
Ble oppdaget tidlig
Annonse
I de fleste tilfellene ble hjerterytmeforstyrrelsen oppdaget tidlig etter oppstart av overvåkingen. Det gjaldt 86 prosent av tilfellene.
I gjennomsnitt ble hjerteflimmer oppdaget etter seks-syv uker.
Nesten alle fikk andre medisiner for å forebygge nytt hjerneslag etter oppdagelsen. De fikk antikoagulerende medikamenter i stedet for platehemmende medisiner.
Det gir en bedre forebygging av hjerneslag for de som har hjerteflimmer.
Dette er hjerteflimmer:
Hjerteflimmer er ingen livstruende sykdom, men øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt.
Normalt styres hjerterytmen av hjertets elektriske system som sikrer regelmessig rytme. Hos noen blir denne normale hjerterytmen «overstyrt» av andre rytmer.
Hjerteflimmer er hyppigste av de unormale hjerterytmene. Tilstanden gir rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre, som fører til at forkamrene trekker seg raskt og uregelmessig sammen.
Hjerteflimmer rammer i de aller fleste tilfeller middelaldrende og eldre mennesker.
Unntaket er yngre/middeladrende personer som driver trening i ekstreme doser. Akutt alkoholforgiftning ("stupfyll") kan og gi flimmer hos helt unge personer.
Tilstanden forekommer hyppig. Blant de over 75 år har 10 prosent hjerteflimmer.
En god del av de som utvikler atrieflimmer opplever imidlertid ingen symptomer, særlig gjelder dette de som får atrieflimmer i høy alder.
Medikamentell behandling er den vanligste behandlingen av hjerteflimmer.
Aamodt mener det nå er behov for bedre tilgang på registrering av hjerterytmen for denne gruppen i den kliniske praksisen.
– Da kan flere få avdekket årsaken til hjerneslaget og få den beste forebyggende behandlingen, sier hun.
Ett sykehus gjør det allerede. Flere sykehus planlegger å innføre bruk av såkalt ICM i slagenhetene, basert på disse resultatene.
– Det er rimeligere å forebygge enn å behandle alvorlig sykdom. Hjerneslag koster samfunnet nærmere 10 milliarder kroner per år. Så om det kan forebygges bedre, vil det være mye å spare, sier Aamodt.
Operert inn monitor under huden
Overvåkningen ble gjort ved at deltakerne fikk operert inn en hjertemonitor under huden i brystet.
Nevrologer og andre leger i slagenhetene foretok implantasjonen og fulgte opp pasientene.
Annonse
– Denne studien er en viktig nyhet for rundt 10.000 nordmenn som hvert år rammes av hjerneslag, sier Aamodt.
Eldre og med flere risikofaktorer
En rekke forhold var karakteristisk for dem som fikk påvist atrieflimmer.
De hadde høyere gjennomsnittsalder, på 72,6 år enn hele gruppen under ett, som var 62 år.
De hadde alvorligere hjerneslag og oftere høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolnivå enn pasienter uten atrieflimmer.
Studien ble ledet av Anne Hege Aamodt og kardiolog Dan Atar. Sentrale i gjennomføringen var også nevrologene Barbara Ratajczak-Tretel og Anna Tancin Lambert ved Sykehuset Østfold Kalnes, samt stipendiater ved Universitetet i Oslo.
