Velger bort pellets

Bioenergi kan bli en viktig oppvarmingskilde i yrkesbygg, men sannsynligvis ikke i husholdningsmarkedet. Til det er investeringskostnadene for store, og energibehovet i framtida for lavt.

Publisert
Bioenergi fra blant annet trepellets blir for kostnadskrevende for de fleste husholdninger. Men i yrkesbygg kan dette bli en viktig kilde til oppvarming i framtida. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
Bioenergi fra blant annet trepellets blir for kostnadskrevende for de fleste husholdninger. Men i yrkesbygg kan dette bli en viktig kilde til oppvarming i framtida. (Foto: Anne Sigrid Haugset)

Bioenergi er blant annet energi fra trepellets, flis og husdyrgjødselgass.

Seniorforsker Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS har forsket på og utredet produksjons- og markedsforhold for bioenergi i over ti år. 

- Konkurransekraften til bioenergi er bedret i forhold til tradisjonelle energikilder som elektrisitet og olje. Det største potensialet for denne typen fyring til oppvarming finnes imidlertid i større yrkesbygg og fjernvameanlegg, ikke i private husholdninger, sier forskeren.

Denne påstanden bygger han på analyser av husholdningsmarkedet for oppvarming. Bioenergi har relativt høye transportkostnader, og husholdninger som kjøper inn i små kvantum må derfor betale mer for pelletsen enn større kunder.

For lite lønnsomt privat

- I privatmarkedet oppfattes pellets som dyrt i investeringsfasen og arbeidskrevende i bruk.

- Derfor installerer relativt få husholdninger pelletskamin som punktoppvarmingskilde og sentral pelletskjel for vannbåren varme.

- Eksempelvis er det bare én prosent av nytt areal med vannbåren sentralvarme som varmes opp med bioenergi, sier Sand.

Trenger mindre energi

Utsiktene framover er heller ikke særlig lyse for husholdningsmarkedet. Moderne boliger vil få mindre og mindre behov for energi til oppvarming.

Samlet sett vil dermed elektrisitet i kombinasjon med vanlig vedovn og varmepumper være mer lønnsomme alternativer for private boliger.

Per Olav Husby i Felleskjøpet i Steinkjer selger mye pellets til oppvarming, og han har også selv investert i en pelletskamin hjemme. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
Per Olav Husby i Felleskjøpet i Steinkjer selger mye pellets til oppvarming, og han har også selv investert i en pelletskamin hjemme. (Foto: Anne Sigrid Haugset)

Kan endre seg

- Dette kan nok endre seg om det utvikles nye tekniske løsninger, avgiftsnivåeene endrer seg vesentlig, eller om krav til komfort og større boliger legger andre føringer enn i dag.

- Men i dag dominerer varmepumper, samtidig som husholdninger med oljefyr ikke ser lønnsomheten av å skifte til pellets.

- Husholdningsmarkedet for bruk av pellets utvikler seg svært langsomt, sier Roald Sand.

Lønnsomt for yrkesbygg

I markedet for fjernvarme og oppvarming av yrkesbygg er situasjonen en annen. I større bygninger vil pellets og flis ifølge forskeren bli svært aktuelt i tida framover, både ved utskifting av oljekjeler og ved bygging av nye anlegg.

En viktig årsak til dette er at dagens såkalte kjelkraftregime sannsynligvis blir avviklet.

Dette er en ordning som gir svær lave strømpriser for kunder som bruker strøm til oppvarming med oljefyr som reserveløsning.

Produksjonen øker

Seniorforsker og samfunnsøkonom Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, har arbeidet med bioenergi i en årrekke. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
Seniorforsker og samfunnsøkonom Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, har arbeidet med bioenergi i en årrekke. (Foto: Anne Sigrid Haugset)

- Tilgangen på råstoff til bioenergi har i perioder vært en utfordring, fordi man gjerne har basert seg på restprodukter fra sagbrukene.

- Nå bruker man i større grad tømmer direkte, og vi får en sterk økning i pelletsproduksjone i Norge så vel som ellers i verden. Det vil bedre både pris- og leveringssikkerheten, tror Sand.

Forskeren peker på to viktige forutsetninger for at bioenergi skal kapre en større del av oppvarmingsmarkedet:

Kompetanse og rammebetingelser

- Kompetansen rundt teknologien og bruken av denne typen oppvarmingsløsninger må økes, og det må etableres god dialog mellom leverandører, byggenæringen og kunder for å utvikle de beste løsningene.

- I tillegg må rammebetingelsene bli mer langsiktige og oversiktlige, og da slik at statens satsing på fornybar strømproduksjon ikke ødelegger konkurransekraften til bruk av bioenergi til oppvarmingsformål, sier forsker Sand.