Taket og parkeringshuset er dekket av solceller, bygningen er ikledd brent treverk og overskuddsvarme fra solfylte sommerdager lagres i grunnen for å brukes til oppvarming utover høsten. 

Dette er bare noen av funksjonene som definerer det første nullutslippsbygget i Nord-Europa, det såkalte Powerhouse Kjørbo i Sandvika.

Målet er at byggene skal være selvforsynte med energi og ha en optimalisert materialbruk. Det vil si at energibruken og utslippet fra materialene er jobbet ned til et minimum. 

Løsningen på bygget i Sandvika er solceller - som sørger for elektrisitet, kombinert med grunnvarmepumpe som skal gi varme. De to byggene kan produsere over 200 000 kWh årlig ved hjelp av solcellene, som altså er plassert på taket og parkeringshuset.

Forsket siden 2009

Birgit Risholt ved Sintef Byggforsk forteller at nullutslippsmetodene nødvendigvis ikke er så veldig high-tech. 

- Det er heller en kombinasjon av avansert teknologi og passive løsninger som gjør at det fungerer godt. Bygget har for eksempel et svært lavt energibehov på grunn av god isolasjon og delvis naturlige ventilasjonsløsninger. Trappeoppgangene brukes til å lede store volum av ventilasjonsluft mellom etasjene, og termisk masse i konstruksjonen utnyttes for å redusere kjølebehovet om sommeren. I tillegg kjøres varmen ned i grunnen om sommeren. Dette skjer via borehullene til grunn-varmepumpa. Her lagres varmen og kan utnyttes til oppvarming utover høsten, sier Risholt.

Helt siden 2009 har 22 norske industripartnere og forskere fra NTNU og SINTEF samarbeidet om å finne løsninger som skal gi bygg med null utslipp av klimagasser.

Arbeidet har foregått innenfor rammene av ZEB-senteret (Zero Emission Buildings) som er ett av elleve forskningssenter for fornybar energi.

Det er forsket på nye løsninger, alt fra nye materialer og nye teknologiske løsninger til brukeratferd. I løpet av 2014 vil flere pilotbygg stå ferdige i Norge.

Utradisjonelt samarbeid gir nye løsninger

Risholt forteller at selve metoden for samarbeid fører til nye og bedre resultater. 

–Tradisjonelt sett er det byggeier som tar bestemmelser i bygget. Så kommer arkitekten inn, og til slutt slipper ingeniøren til. Men her møtes alle fra start og ser på hva som må til for å realisere et nullutslippsbygg: Hvordan bør geometrien på bygget være? Hvilket energikonsept må vi ha for å få dette til å fungere? Hvordan få optimalisert og redusert materialbruken? Det er spørsmål som dette som danner tema for workshop'ene, sier hun.

Brent tre og glass

Et eksempel fra Sandvika-prosjektet er bruken av brent tre til å kle bygningen. 

– At materialer blir gjenbrukt og at det velges materialer som krever lite energi for å produseres, er gunstig med tanke på byggets totale utslipp og livsløp. Og når det ikke benyttes vanlig, malt trekledning, slipper vi kjemikalier i materialet og unngår mye vedlikehold. Brent tre er en helt ny løsning i Norge, sier Risholt.

De arkitektoniske løsningene viser også en felles forståelse for optimalisering og nullutslipp. Her er metallbruk redusert til fordel for økt bruk av tre, og glassarealet økt for å sikre mer dagslys og redusere behovet for elektrisk lys.

Flere pilotbygg

24. april er det innflyttingsfest i Powerhouse i Sandvika.

Og så følger ferdigstillelse av flere pilotbygg i løpet av året: På Gløshaugen i Trondheim bygges Zeb Testcelle og Zeb Living Lab, i Skarpnes ved Arendal kommer det eneboliger, og i Bergen reises et kontorbygg på Håkonsvern.