Det er mange fordeler med å utnytte solenergi på havet: Verdifulle landområder kan frigjøres, det kan bli et grønt energialternativ til overfylte byer og det blir mulig å utnytte havområder som i dag er til liten nytte.
Dessuten kan vannbasert solenergi gi energiproduksjon et ekstra løft, både fordi det øker de tilgjengelige arealene for solkraft, men også fordi vann gir en naturlig kjøleeffekt på solpanelene.
Det siste gir økt effektivitet og optimaliserer driften av slike anlegg.
Må tåle høye bølger
Utviklingen av vannbaserte installasjoner er imidlertid ikke uten utfordringer. Installasjonene må tåle dynamiske forhold som bølger, vind og strømninger, og samtidig være konkurransedyktig på pris. Det er her ingeniører og forskere kommer inn i bildet.
– Vår rolle er å løse markedets utfordringer ved å studere og teste installasjonene. Målet er å utvikle effektive og kostnadseffektive tekniske løsninger for solenergi, sier Nuno Fonseca, seniorforsker ved Sintef Ocean.
Nylig gjennomførte de en modelltest som viser at flytende solkraftverk tåler mye – kanskje så mye at de kan sjøsettes langt til havs.
Erfaring gjennom modelltesting
En rapport fra Det Norske Veritas (DNV) peker på at solenergi må bli åtte til ti ganger større enn det er i dag innen 2030, dersom vi skal nå målene i Parisavtalen.
Skal vi nå målene må vi utfordre de tradisjonelle løsningene. Nå har forskere ved Sintef testet en modell av et flytende solcelleanlegg i 1:13 skala i havbassenget. Det skjedde i et prosjektoppdrag fra Moss Maritime og Equinor.
Modellen ble utstyrt med sensorer som samlet bølgeinformasjon, bevegelse og belastninger i fortøyning og koblingspunkter. Moss Maritime brukte disse for å kalibrere den numeriske modellen sin, som senere skal brukes for å designe og optimalisere de faktiske installasjonene for Equinor.
– Dette var et spesielt prosjekt for oss. Vi har aldri før testet en konstruksjon med så mange moduler, sier Sintef-forsker Galin Tachiev, som leder modelltestingen.
– Modellen består av totalt 64 flytere som er koblet sammen. Testen viste at vi er godt rustet til å håndtere slike komplekse installasjoner, sier han.
Nuno Fonseca forklarer at samfunnet har hundrevis av år med erfaring på tradisjonelle marine strukturer, men at dette området er nytt.
Derfor er modelltesting i havbasseng viktig. Det gir kunnskap om hvordan kompliserte systemer og konstruksjoner oppfører seg under realistiske forhold.
Her tester forskerne et forankringssystem som skal gi installasjonene nok frihet til å takle bølgene. De lilla sensorene måler bevegelsene.(Foto: SINTEF)
Tar konseptet utaskjærs
– Samarbeidet mellom Moss Maritime og Equinor er nyskapende fordi det utforsker muligheten til å installere på utsatte lokaliteter. Dagens konsepter er for det meste designet for innsjøer og vannkraftreservoar, og mange av dem ville komme til kort om de ble utsatt for bølger, sier Øyvind Helland, forskningsdirektør i Sintef Ocean.
Sintef Ocean er også involvert i Equinors pilotanlegg for flytende sol utenfor Frøya. Målet er å utvide pilotanlegget til å bli ett fullskala forsknings- og utviklingsanlegg. Her vil forskere kunne jobbe tett på Sintef ACE og det fremtidige Ocean Space Centre.
Annonse
– En av de største fordelene vil bli å ha flere lokaliteter i umiddelbar nærhet, og at de utfyller hverandre. Dette er en av våre styrker, sier Hellan.
Videre med tverrfaglig samarbeid
Forskerne ønsker å fortsette det tekniske arbeidet med modelltesting av flytende solkonstruksjoner i utsatte områder til havs.
I tillegg skal teamet samarbeide med kolleger som kan se på samfunnsmessige aspekter, og på hvilke påvirkninger installasjonene vil ha på miljøet.
– Norsk industri har en sterk og unik posisjon som ledende innen fornybar energi, offshore teknologi og marine operasjoner, sier Hellan.
I Sintefs havlaboratoriumutvikler forskerne design og bygger modeller av flytende konstruksjoner som så testes under fysiske forhold. Her kan bølger, vind og strømninger simuleres i sann tid. Dataene fra modelltestene brukes både til å finne forbedringsområder på de flytende installasjonene, og til å verifisere numeriske modeller – altså datasimuleringer av samme forsøk.
Dette er viktig for å kunne dokumentere styrken og sikkerheten til marine konstruksjoner.
