Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Biokull fremstilles av biologisk materiale, slik som tre- og planterester.
Biokull fremstilles av biologisk materiale, slik som tre- og planterester.

Grønnere kull kan erstatte vanlig kull i fremtiden

Men enn så lenge er ikke biokull like lønnsomt.

Lorenzo Riva ved Universitetet i Agder har forsket på hvordan biokull kan bli et lønnsomt og brukbart alternativ.

– Vi tenker ofte på kull som en måte å lage strøm på, men det er så mye mer det brukes til. Jeg har forsket på kull som brukes til å lage metall i mobiltelefoner, datamaskiner og veldig mye annet. Prosessen mellom råmateriale og det ferdige produktet er lang og en stor industri, sier Riva, som nylig tok doktorgrad i forskning på dette feltet.

Industrien er avhengig av kull for å lage råvarer som silisium, som brukes i elektronikk, for eksempel til å lage solcellepaneler av. Kull er som kjent sett på som den mest forurensende energikilden i bruk i dag. Den er heller ikke fornybar.

– Biokull regnes som klimanøytralt når det først er produsert, sier Lorenzo Riva som forsker på biokull-pellets.
– Biokull regnes som klimanøytralt når det først er produsert, sier Lorenzo Riva som forsker på biokull-pellets.

Fra gruvedrift til skog og planter

Som et alternativ har flere satset på klimanøytralt biokull. Det produseres av skog- og planterester, som kombineres til å bli en biomasse. Denne massen varmes opp til 350 grader, uten tilgang på oksygen. Dette kalles pyrolyse og omdanner karbonet i biomassen til biokull, pyrolyseolje og ulike gasser.

Biokullet kan deretter brukes til å utvinne de samme materialene som ved bruk av vanlig kull, uten å måtte benytte seg av gruvedrift.

– Men biokull er ikke like solid som vanlig kull, og der ligger problemet. Biokull er som flis og faller fra hverandre veldig lett. Så et lastebillass med biokull vil miste opptil 20 prosent bare fordi det transporteres, så det er jo ikke økonomisk fornuftig å holde på med i stor skala, sier Riva.

Kullbransjen er ekstremt konkurranseorientert, så derfor må biokull være enten billigere eller mye bedre enn vanlig kull for å kunne konkurrere.

Ved å blande biokulll og pyrolyseolje får man biokull-pellets, som er mye mer solide.
Ved å blande biokulll og pyrolyseolje får man biokull-pellets, som er mye mer solide.

Kutter utslipp med en tredjedel

– Jeg omdannet biokull til biokullpellets, som er mye fastere i formen. Det gjorde jeg ved å bruke pyrolyseoljen som kommer fra biokullproduksjon, kombinere med biokull og varme dette opp til 600 grader. Pyrolyseoljen blir bindemiddelet, i stedet for å bli kastet slik som vanligvis blir gjort i dag. Biokull-pellets er mye mer tettbygd og reduserer tapet i forhold til ordinært biokull ved transport fra 15 til 20 prosent til 0,5 prosent, sier Riva.

Å gjøre hele prosessen bærekraftig og miljøvennlig har vært et overordnet mål for ham. Her er det to perspektiver som blir gjeldende: Selve produksjonen av biokullpellets er mer forurensende enn den for vanlig kull. Men, bruken av dette produktet er mer miljøvennlig, siden biokull regnes som klimanøytralt når det først er produsert.

Totalt gir bruken av biokull en nedgang i forurensende utslipp på 31 prosent i forhold til bruken av kull.

– Interessen for bruk av biokull til å lage metaller er økende, men mye avhenger av politiske beslutninger. Reduksjon av CO2-utslipp blir stadig mer prioritert, og bruk av biokull istedenfor vanlig kull er et lovende område for videre forskning, sier Lorenzo Riva.

Referanse:

Lorenzo Riva: Production and application of sustainable metallurgical biochar pellets. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2020.

Powered by Labrador CMS